Hallingmamma, i fare for å ta opp ting jeg ikke burde, men

[Gjest]

hvordan går det med deg? Fikk med meg at du her for ikke veldig lenge siden hadde endel sykehusinnleggelser fordi du var så dårlig. Dessverre fikk jeg ikke med meg hvordan det hele ble, og har tenkt endel på det:(

 

Ikke svare om du ikke vil, og bare la innlegget forsvinne nedover på sidene, dersom Hallingmamma ikke vil svare.

[Nit@™]

Heisann!

Joda, det går ganske bra med meg nå. Dem fant etter mye om og men ut at jeg har en kronisk tarmsykdom, hvilken er litt uvist enda, men foreløpig havnet dem på Ulcerøs colit, men det er misstanke om Chrons sykdom.

Går på maxdose med medisiner, men MÅ ned på den nå. Har stort sett gode dager nå (bare 5-6 dobesøk om dagen ) Og det er jo bedre en 20 som det var før. Må passe på hva jeg spiser. Det værste er koteletter, biff osv... Også nå som det er sååå mye god grillmat ) Men spiser jeg det får jeg jo som fortjent da *he he*

Vekta er ganske stabil nå. Raste jo ned 14 kg ganske fort. Lå på sykehuset i 2 uker først, og har hatt noen turer for å få påfyll av væske. Nå har jeg lært meg til hva som funker for å stoppa det værste.. potetgull. Første gangen i mitt liv jeg kan spise slikt uten å rase opp i vekt. Jeg var av typen som gikk opp en 1/2 kg bare jeg prøvde å luske meg forbi kjøleskapet om kvelden )

[Gjest]

Takk, Hallingmamma. Trasig nok med tarmsykdom, men tross alt kanskje bedre enn det andre alternativet du fryktet...

 

Å leve med en tarmsykdom er kanskje en vanesak og ting vil nok gå lettere når du kjenner deg selv og symptomene enda bedre.

 

Ønsker deg og dine en goooood sommer og god helse i uoverskuelig framtid:)

[Nit@™]

De fleste lever jo ganske normalt med sykdommen. Det er liksom bare å finne medisiner som passer til meg.

Er veldig glad for at jeg fikk diagnose såpass tidlig. Mange som sliter lenge uten diagnose. Det må være psykisk tøft.

Jo, det blir en vanesak, også når det gjelder hva en kan spise og ikke spise. I starten så er det jo litt pusslespill og finne ut akkurat det.

Men det går seg til etterhvert nå synes jeg.

Kjempeglad det ikke var som værst fryktet, men det var så mye om og men om fjerning av livmorhals/livmor så jeg frykta at legene hadde tulla så mye frem og tilbake at det var spredning. Men heldigvis var det ikke det, og jeg har endelig fått en lege på sykehuset som det er mulig å snakke med, og som faktisk tar ting på alvor. Han kan jeg ringe når jeg vil om det dukker opp noe! Heldigvis har jeg sluppet og mase )

 

 

Takk for hilsen. Kjempegod sommer til deg og dine også!

[Gjest]

Glad for å høre det. Er så rart med det, så vidt jeg vet kjenner jeg ingen her inne, men man tenker jo på mange som er her inne, når de forteller om ting, gode som dårlige nyheter....