Sliter nå..

[Anonym bruker]

Føler meg helt tappet for krefter og føler at jeg ikke får noe oppbacking hjemme hos mannen min..

Har grått mye i kveld og snakket mye med mannen min om hvordan jeg føler det. Det er vanskelig i.o.m. at mannen min også går igjennom en vanskelig periode på jobben. Han har slitt med et problem over lang tid som han ennå ikke ser løsning på, og jeg føler at det er i ferd med å spise opp forholdet vårt også.

Jeg er høygravid nå og har absolutt behov for min manns oppmerksomhet, noe jeg ikke får. Jeg har jo på en måte forståelse for at det er vanskelig for ham, men jeg vil så gjerne bli sett og hørt hjemme nå.

Vet ikke hvordan vi skal løse dette uavhengig av at det løser seg på jobben til mannen min....

Er det noen av dere som har noen forslag? (Ikke foreslå weekend borte eller noe sånt, vi har nemlig ikke mulighet til det nå...)

[Kummin&Lillesel]

Hva med å starte i det små, da? Massasjerunde om kvelden? Mannen og jeg har det. Mannen får ikke like ofte som meg, men her masseres det hver kveld, og den kontakten der hjelper på så mange ting. Både graviditets-trettheten (opplever den jeg, selv om det ennå er over 60 dager til termin), og kontakten mellom hverandre.

 

Etter en slik omgang er det også lettere å falle inn i hverandres armer, og snakke ut om ting. For meg er det akkurat som om knuter løses på alle måter, og jeg får sagt ting jeg gjerne vil si..

 

Det er mitt beste forslag, i alle fall.

[Miss Elizabeth Bennet]

Ja, når de har et problem de sliter med, er de nokså utilgjengelige, ja.

 

Det som funker for meg, er å si med helt vanlig stemme:

"Du, jeg har litt behov for å snakke litt. Det er ikke noe alvorlig, du vet, det er bare sånn jeg er. Har du tid til å høre litt på meg? Du trenger ikke si noe, bare si ja og ha. Når jeg er ferdig kommer jeg til å føle meg mye bedre."

 

Da kan han føle at han gjør noe nyttig for meg, og det liker han, uten at han trenger å gjøre noen innsats, for det får han ikke til når han er sliten eller opptatt med problemer.

 

Det er ofte vanskelig for menn når vi skal prate og ha oppmerksomhet hele tiden, for de tror at det betyr at de må gjøre noe. Fikse oss eller noe. Og da blir de stresset når de ikke føler at de strekker til.

 

Men hvis du får han til å skjønne at han ikke trenger å komme med noen løsninger eller si noe annet enn "ja og ha og stakkars deg", selv om han synes det føles dustete, så pleier det å hjelpe.

 

Håper det går bra!

[Anonym bruker]

Takk, begge to, for fine innspill!

Det kommer til å ordne seg, for vi er fightere begge to. Vi har bestemt oss for lenge siden at vi skal klare oss gjennom alt. Det er helt uaktuelt med noe brudd her. Her er det "til døden skiller dere ad"- stilen.

Det er bare så uendelig tungt og treigt for tiden.

Føler liksom at vi tråkker i sirup.

Hadde lignende oppgjør for 4-5 uker siden og kom fram til noen fine løsninger.

-Fant ut at vi skulle sette av tid til sånne små koselige ting som massasje og deilig mat på kvelden med levende lys etter ungene har lagt seg osv..

Men ingen av oss har liksom hatt energi til å ta tak i det.

Vi er fryktelig gla`i hverandre, men vi har liksom ikke energi til å hverken lytte til eller se hverandre nå... Det er så leit...

[Anonym bruker]

Å, jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Det er utrolig vanskelig når det blir slik. Men, når dere har den holdningen som dere har, så kommer dette til å gå bra!

 

Ikke alt er like greit bestandig, og det er kanskje meningen også. For da setter man større pris på de gode stundene.

 

Vi har hatt det litt tøft i støtene vi også. Med mine humørsvigninger og overfølsomhet. Er vel ikke meningen at man skal begynne å gråte av lano reklamen vel?? Og at han føler seg presset til å jobbe overtid før babyen kommer, så han kan avspasere når den kommer. Ny jobb og har ingen opptjent ferie.

 

Vi stod også og tråkket på stedet hvil og kom ingen veier... Men, vet du hva vi gjorde til slutt? Dro på sportsbutikken og kjøpte xl1 og så på apoteket og kjøpte glidemiddel og så hadde vi oss en skikkelig omgang med sex. Vi brukte ett par timer, og du verden!! Det hjalp skikkelig for både meg og han.

 

Og etter dette, så har alt vært mye bedre. Vi snakker mer sammen og han er mye mer oppmerksom.

 

Håper dere finner ut av ting og kommer dere over den tyngtse kneika. Ønsker deg lykke til i hvertfall

[Anonym bruker]

Ble så glad da mannen min kom hjem fra jobben i dag. Det første han gjorde var å komme bort å gi meg en deilig lang klem. Det hjalp visst med et lite oppgjør i går kveld. Merker at han prøver å være mer "tilstede" ved å være interessert osv. Det hjelper veldig.

Vi må nok ta det steg for steg, og ting løser seg nok ikke helt før konflikten på jobben er borte, men i mellomtiden prøver vi så godt vi kan...

Er veldig glad i mannen min, kjenner jeg.

Det er det absolutt viktigste (selv om jeg i det siste noen ganger har hatt lyst til å klore øynene ut på ham...).

 

Det er veldig godt å lufte ting her, dette er liksom ikke ting jeg vil ut med i den nære kretsen. Takk, Bim-jenter!