Potetstappe Skrevet 10. juni 2007 #1 Skrevet 10. juni 2007 Først må jeg bare si at dere er helt utrolige alle sammen! Dere aner ikke hvor mye det har hjulpet å lese svarene fra dere, har lest de om og om igjen! Vel, han kom hit faktisk når han skulle. Jeg prøvde alle mulige måter å snakke med han på, var rolig og saklig hele tiden. Han sa at han ikke hadde noe å snakke med meg om, fordi han syns jeg var ei kjerring! Da skjønte jeg at jeg hadde gjort det riktig ved å pakke tingene hans igår. Så jeg sluttet å prate om hvordan vi kunne få forholdet til å fungere, og spurte heller om hvordan han tenkte å forholde seg til meg før og etter baby ble født. Det hadde han ingen tanker om. Men han skulle være en del av livet hennes hvertfall. Så gikk han på soverommet å så at jeg virkelig hadde pakket tingene hans fikk han seg et sjokk! Så sikkert som en måte å forsvare seg på, begynte han å si på en skikkelig ekkel måte at han ikke ville være kjærsten min, at han ikke hadde villet det på mange månder og at jeg var ei skikkelig megge! Utrolig nok holdt jeg meg fortsatt rolig, det hadde jeg aldri trodd jeg skulle! Så tok han tingene sine og reiste. Han kommer innom på tirsdag for å sette opp avtale om barnebidrag.. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitte her 12 dager før termin, alene! Det gjør helt utrolig vondt, og det vet jeg at det kommer til å gjøre en stund. Men jeg vet vel innerst inne at jeg etterhvert kommer til å få det bedre, jeg og jenta mi skal klare oss! Ser jo at mange av dere andre har fått det til, så håper virkelig jeg gjør det også! Gruer meg til å legge meg alene nå! Så skal prøve å gjøre alt annet enn å tenke akkurat nå... Orker ikke å gråte mer idag:(
Marolla Skrevet 10. juni 2007 #2 Skrevet 10. juni 2007 Håper du finner en trygghet i at ting blir mer stabilt fremover. Krysser fingre for at alt går seg til for deg kanskje kjapt. Masse lykke til!
miss_chica Skrevet 10. juni 2007 #3 Skrevet 10. juni 2007 uffameg..har fulgt spent med på trådene dine og har sitti oppe for å se om du skrev noe mer i dag. men dette må jo være såå vondt for det akkurat nå. håper du har mange venner rundt deg som støtter deg, det trenger man i sånne situasjoner. det værste av alt er den vonde magefølelsen man har når man sitter der alene..det gjør så vondt! imponerende hvor fint du takler det, og at du snakker med oss på bim om dette. jeg hadde vært helt knust jeg, men det er jo absolutt det beste for deg! hva skal du med en som ikke stiller opp? og som mange sier så er det jo bedre at han forsvinner nå enn etter at datteren din blir glad i pappa og er vant itl å ha han i huset =) ønsker deg masse lykke til videre!
Xenaen Skrevet 10. juni 2007 #4 Skrevet 10. juni 2007 Kjenn litt på følelsen av hvor sterk du har vært nå! Du er vinneren av dette, og du blir å klare deg helt fint! Jeg synes helt klart at du ikke skal være alene nå, ikke fordi du ikke er sterk nok, men fordi du skal slippe å forholde deg til alle tankene. Så har du noen som stiller opp - ring med en gang! Han har nok litt å tenke på nå, og det kan fortsatt skje mange ting. Du skal bare være helt avslappa i forhold til det, for initiativet skal komme fra ham. Du kommer til å bli en lykkelig alenemor. Vil også anbefale deg å kontakte Amathea - de har råd og kan også hjelpe med nettverksbygging slik at man klarer seg alene med barn. Det gjelder både barnepass og det å ha noen som er i samme situasjon å snakke med... Stooor klem til deg!!
Idun<3tosmå<3 Skrevet 10. juni 2007 #5 Skrevet 10. juni 2007 Og tenk på alle de bekymringene du har hatt i det siste som du nå slipper! Du får sikkert noen nye, men de er jeg helt sikker på at du takler bra! Som Xenaen sa her over, kjenn på hvor sterk du har vært! Nå slipper du å måtte stole på noen som ikke stiller opp! Og skulle han angre seg og komme med halen mellom bena tillbake, håper jeg du setter store krav før du evt tar han tilbake.... Store trøsteklemmer fra deg!!
Yo mama has a smelly belly! ;) Skrevet 11. juni 2007 #6 Skrevet 11. juni 2007 Oi, jeg må si du er tøff! Har ikke vært så aktiv her inne, så jeg har ikke lest noen andre innlegg om denne saken enn dette her, men det virker jo absolutt som du setter barnet ditt foran alt annet og det er så bra!!! Bøyer meg i støvet for deg! *klem*
PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ Skrevet 11. juni 2007 #7 Skrevet 11. juni 2007 Uff, dette var trist å lese lillemaven....Nå vet du i allefall at han er reist, og slipper den uvissheten m at han ikke er hjemme, ikke svarer på mld osv...Men forstår at du har d veldig vanskelig nå, selv om jeg ikke har noen forutsetninger for å sette meg inn i din situasjon... Håper alt ordner seg for deg i tiden fremover... Ønsker deg masse lykke til, og sender klemmer og varme tanker...
fricke *med Lone Amalie*^^ Skrevet 11. juni 2007 #8 Skrevet 11. juni 2007 så utrolig tøft gjort av deg... dere kommer nok til å klare dere fint etterhvert. jeg tror du kommer til å få det bedre når det er gått litt tid. og du slutter å tenke for mye... ingen brudd er noengang lette, men tror du vinner på dette i lengden.. håper du kom deg vel igjennom natten, til tross for at du var alene. sender deg mange tanker...
Gjest Skrevet 11. juni 2007 #9 Skrevet 11. juni 2007 så flott at du endelig tok avgjørelsen, det er hardt i begynnelsen men etter hvert får du klarere syn på alt og ser hvoirdan idiot han har vært. og ikke se bort ifra at han får opp øynene heller, menn er så forbaska træg. de oppfatter ikke hva de har gjort før det er alt for sent. men da har godbitene runnet ut mellom fingrene på dem. lykke til videre med alt. masse klemmer fra meg og mine. mann min synes at han er en stor idiot uten ansvarsfølelse. panikk type.
Lykkeliten og jeg Skrevet 11. juni 2007 #10 Skrevet 11. juni 2007 Uff, jeg får så vondt av deg. men jeg syns du har gjort det riktige. Nå vet du hva du har å holde deg til og den konstante usikkerheten er borte. Det er mye bedre å vite at det er deg og jenta enn å gå rundt og hele tiden lure og tenke og ha det vondt fordi du aner ikke hva dere er for noe. Er så glad på dine vegne at du endelig klarte å ta en avgjørelse og klarte å følge den helt ut. Har fulgt trådene dine og har håpet sånn at det skulle ordne seg for deg. Og jeg tror helt oppriktig at det har ordnet seg for det beste for deg nå =) Du fortjener så mye bedre enn den karen og du gjorde rett i å sette ned beinet og si nok. Så nå skal du skjemme bort deg selv så godt du kan. Gjør ting DU har lyst til. Har du muligheten, bestill en massasje, slapp av, sov litt ekstra og KOS DEG. Lykke til og har du vanskelige dager så er det bare å sende inn noen ord her =) masse klemmer
Gjest Skrevet 11. juni 2007 #11 Skrevet 11. juni 2007 Kjempe trasig å høre...aldri noe koselig når noen går ifra hverandre..men deet høres ut som du får det mye bedre uten han...å jeg er sikker på at dere to vil klare dere kjempe bra uten han...stå på=)
*RutIetutt* Skrevet 11. juni 2007 #12 Skrevet 11. juni 2007 Uff, alltid trist når forhold ikke fungerer - spesilet når en skal ha barn sammen...men av og til så er det det beste for alle parter. Høres ut som om du har tatt et riktig valg her. Masse lykke til fremover, både med fødsel og barnefaren. Håper dere finner en god måte å oppdra barnet deres på. *trøsteklem*
Frøet - 77. Skrevet 11. juni 2007 #13 Skrevet 11. juni 2007 Kjære lillemaven*fødeklar*. Jeg må bare si at du har vært utrolig sterk! Den lille jenta di vil komme til å få en flott mor i deg, hun blir heldig!!! Når du klarer dette vil jeg tro du klarer det meste, jeg heier på deg! Jeg har selv en søster som har vært alene med to nesten hele veien, ja det har vært tøft, men hun har klart det helt ypperlig, og det kommer du også til å gjøre! En slik situasjon gjør deg nok tøffere og etterhvert mer selvstendig enn de fleste, prøv å tenke fremover og hold fokuset der! Masse lykke til, mange tanker din vei
litakine og Theodor Skrevet 11. juni 2007 #14 Skrevet 11. juni 2007 Så utrolig trist, men samtidig så må jeg si at jeg er litt stolt av deg - du har vist en enorm styrke og du er et utrolig godt forbilde for din datter, i den forstand du lærer henne at ingen skal få lov til å tråkke på dere. Det er utrolig tøft gjort å gå fra noen så nærme fødselen, men nå slipper dere å ha en som aldri stiller opp. For det er utrolig viktig å være trygg på partneren sin, og det virket ikke som om han var til å stole på. Hvordan blir du å gjøre det ved fødselen nå da? Har du noen til å passe på deg fremover?
Gjest Skrevet 11. juni 2007 #15 Skrevet 11. juni 2007 Offamejen da.. Jeg har ikke fått lest noen av trådene dine, har vært på ferie.. Men uansett så håper jeg dette er til det beste for deg og lillejenta i magen din.. Du er sterk vettu, stå på og alt ordner seg:-)
faritopia Skrevet 11. juni 2007 #16 Skrevet 11. juni 2007 Hei igjen! Jeg kjenner deg ikke engang og likevel er jeg så utrolig stolt av deg.! Det er utrolig trist for deg at dette er noe du må forholde deg til så nærme fødselen, men du har satt ned foten og krevd respekt både for deg selv og din datter, og det skal du virkelig være stolt av, og snart kommer det beste som noen gang vil hende deg, og når du ser det lille vakre ansiktet vil du forstå at du gjorde det rette for dere begge. Selvom du føler deg sliten og trist nå så lover jeg deg at dagene blir bedre sakte men sikkert og tulla di får en sterk mamma hun kan være stolt av og se opp til og føle seg trygg hos, ta det helt med ro dere vil klare dere kjempe fint!! til sist trenger du noe økonomisk hjelp når du blir alenemor ta kontakt med trygdekontoret, der er det flere tilbud. Tenker på deg og den lille!!!!!!! Stor kos fra meg!
ChriVil~stolt mamma~ Skrevet 11. juni 2007 #17 Skrevet 11. juni 2007 Kjære deg, dette var vondt å høre. Er så lei meg på deres vegne. Når det er sagt husk etter et dalsøkk kommer alltid en fjelltopp!! Du er ei flott jente, fornftig og med bein i nesa. Når han behandler deg slik som han gjør fortjener han deg ikke!!! Ikke lenge til den flotte babyen din kommer nå, så kan dere kose dere sammen, og nyte sommeren. Dersom du trenger en skulder å gråte på får du sende meg en pm, så kan vi evnt. møtes. Jeg er rett på andre siden av vannet for deg ;-) Lykke til i dagene som kommer, prøv å tenke positive tanker og gleder deg til det som kommer !! mange store gode klemmer
Solsikk1 Skrevet 11. juni 2007 #18 Skrevet 11. juni 2007 Veldig tøft gjort av deg! Modig gjort av deg å ta steget ut og bestemme hvordan du vil ha det. Lykke lykke til med både fødselen og videre i sommer!
hit og dit Skrevet 11. juni 2007 #19 Skrevet 11. juni 2007 Hei Eg har fulgt med på trådane dine, men eg har ikkje hatt så mange gode råd å gi. Forstår godt at du synes dette har vert vanskelig. Det er ingen liten avgjørelse du har tatt, men slik som du har algt fram saka så er nok dette til det beste. Gjennom trådane dine har eg fått eit inntrykk av at eksen din er sjølopptatt og bortskjemt, og vane med å få det som han vil. Han virker ikkje så flink til å tilpasse seg andre enn seg sjølv. Det kan hende du får det lettare no, for du har berre ein unge å ta deg av og ikkje to. Kjempetøft av deg å gjer dette no uansett. Det kan bli harde stunder, men dette klarer du nok kjempebra. Og heilt aleine er du nok ikkje, du må ikkje vera redd for å spørre familie og venner om hjelp i denne tida. Svigerinna mi var i samme situasjon som deg, og me hadde ingen problemer eller baktanker med å stille opp for ho. Lykke til vidare Stor klem
Gjest Skrevet 11. juni 2007 #20 Skrevet 11. juni 2007 Har fulgt med på tråden og også snakke med deg pr mail / postmail...må jammen si du er en sterk person, og at du gjorde nok den rette avgjørelsen selv om jeg hvet at det er vondt og høre! Du skal ikke gå rundt og engste og uroe deg for ting som ikke er bra. Lykketil videre :-):-)
lotta72 har fått Anders Skrevet 11. juni 2007 #21 Skrevet 11. juni 2007 TRO MEG! Det verste er over nå. Fasen man gjør det slutt er virkelig verst. Nå blir det bare bedre. Og frøkna i magen vil fylle deg med så mye kjærlighet at det er helt enormt. Du har virkelig bare lykke forran deg. Vet hva jeg snakker om. Har selv blitt alene med små barn. Lykke til. Dette kommer til å gå helt fint:)
2småihus!:) Skrevet 11. juni 2007 #22 Skrevet 11. juni 2007 Har ikke skrevet noe i disse trådene dine før, men har lest litt....nå må jeg si at jeg føler skikkelig med deg! men jeg synes du har vært tøff!! Og jeg er sikker på at du har gjort det rette, for du fortjener garantert bedre! Du har det nok ikke lett nå, men snart kommer lillepia ut og du blir å kose deg masse med henne! Vet ikke om det hjelper at jeg sier dette, men jeg tror du blir å få det bedre uten han typen...han virker mer som et bekymringsmoment enn noe annet, og det er ikke noe man trenger! Ønsker deg masse lykke til framover! - og sender en trøsteklem!
Gjest Skrevet 11. juni 2007 #23 Skrevet 11. juni 2007 synes du er utrolig tøff jeg!! du fortjener så myyye mer enn en sånn drittsekk.. lykke til med jenta og livet ditt,det kan jo bare bli bedre fra nå av (selv om det ikke føles sånn akkurat nå)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå