Flere som er redd for og dø under fødsel??

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for smertene (iallfall) ikke så veldig.. Har vert igjennom det før..

Men jeg er så redd for og dø... Fler?

[Anonym bruker]

Jeg var veldig redd når jeg skulle ha førstemann. Prøv å få snakke med en jordmor/lege som du har tillit til og god kjemi med, de kan sikkert hjelpe deg med tankene dine evt.formidle kontakt med noen som kan.

[Anonym bruker]

Ok. Har igjen bare 4 uker så må jo snart få snakket med noen da:)

 

Skal til lege i morgen,så jeg får ta det opp med han...

Takk for svar:)

 

HI

[Anonym bruker]

Dytter denne, jeg. Tror ikke det er uvanlig å være redd for at noe skal skje med en selv eller babyen.

[kleika]

hei

du er ikke alene med mange blodpropper i familien og med mange års røyking er jeg i risiko for at få blodpropper under fødslen noe de tar veldig alvorligt så de ville vist ikke la meg gå over tiden selvfølgelig blir man nervøs snakk med jordmor,for min del har jeg bare sagt den må jo ud,men glæder meg til at få fødslen overstået,for angsten lurer jo i bakhodet uanset.

[Anonym bruker]

Statistikken viser vel at det skjer hvert 6 år eller noe - ihvertfall veldig sjeldent! Men frykten din skal tas på alvor, så prat med legen din du.

[fairy]

Jeg har også fått litt dødsangst i det siste.. Er ikke redd for fødselen spesielt, men sånn generelt redd for å dø. kan ligge våken og gruble på det lenge. Hva skjer om jeg eller forloveden min dør osv.osv. SLITSOMT!

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Ja jeg er redd for å dø!!! blir gammel og ikke huske hvordan det var å få mine 2 barn.. møkk redd. for 2 dager siden kjente jeg angsten bare hopet seg opp..

Og jeg måtte si det til sambo, at jeg er kjempe redd for å dø. go hva skjer da liksom. og spurte han om han ville finne meg.. han sa han håpet det!! Og at jeg eller han, barna skulle dø på lenge!

 

Sist sv hadde jeg alvorlig svangerskapsforiftning. Fikk kramper etter at jeg hadde fått lille.. og jeg trodde timen min hadde kommet.

Men jeg våknet opp noen timer etter på insentiv og kan ikke forklare noe av det som har foregått på sykehuset de første dagene! Har helt hukomelsestap.

 

Jeg vil aldri spørre legene om hva som egentlig skjedde og hvor nære jeg var på å bli borte! For det er helt jevlig å tenke på!!!!

 

Nå er jeg så redd for at det skal skje igjen.. så mår jeg merker det første tegn til svimmelhet og synet blir uklart.. får jeg panikk.

 

Jeg er dritt redd og vil ikke dø under fødsel eller siden. jeg vil leve sammen med mine kjære!!!!!!!!!!