noen tips om hvordan takle rier?

[Gulan, gullet og gullklumpen]

har du noen bevegelser du gjør, tankeøvelser, pusteteknikk eller lignende som gjør det lettere å flyte med riene?

eller synes du det er best å ligge under dyna i fosterstilling mens du holder pusten?

[Gjest]

Jeg prøvde meg på visualiseringsteknikk sist, veklset mellom blomst osm åpnet seg og bølger som slo mot land (litt teit, men det funket faktisk!) og la vekt på å prøve og puste rolig og dypt ned i magen og slapp av så godt jeg klarte, jobbe MED riene likosm og ikke mot dem. Gikk bra helt frem til siste timen, da slet jeg litt med å holde kontrollen, på første fødsel fikk jeg ikke til pusten i det hele tatt fordi det gikk så fort og intenst, men sist gang funket det altså fint, tror nok det dempet smertene litt og jordmor trodde faktisk ikke jeg var skikkelig i fødsel fordi jeg var så rolig både under og mellom riene da, sovent til og med, men gikk likevel helt til full åpning før det virkelig tok av.

[Arwen*]

Jeg passer på å fokusere på pusten. Går inn i meg selv, prøver å slappe av i kroppen/ikke spenne meg. Jeg følte også for å stå oppreist, før det blei for vondt, siste fødsel.

[lemontree]

Hadde god hjelp av disse pusteteknikkene og tipsene under forrige fødsel:

 

Riepust: Start med en dyyyp "hilsningspust" når rien kommer, og konsentrer deg om å slappe av i ansiktet, kjeven, tungen, nakken, hendene ryggen og magen. Pust dype drag gjennom nesten og ut gjennom munnen. Avslutt riepusten når den er over med en ny dyyyyp pust, slapp godt av og smil. (høres dumt ut? virker rett inn på psyken...)

 

Dette kan fødselshjelperen/pappaen hjelpe deg med ved at han er oppmerksom på om du spenner deg, og kanskje dere kan avtale noe dere i mellom hva han kan gjøre om han ser at du spenner deg... Jeg vet at jeg kunne flydd i taket om min sambo hadde sagt at jeg spente meg, men tar gjerne mot et forsiktig hint ved at han stryker meg, eller legger hånden på meg.

 

Fødselshjelperen kan også "telle" deg gjennom riene, en psykisk støtte slik at du vet hvor lenge du har igjen. De fleste rier (effektive) varer i 1. min, så da kan han se på klokken når du setter i gang å puste, og si ifra når det er gått 15, 30 ("halvveis"), 45 ("snart over"). Dette kan dere øve på i forkant.

 

tja... det var kanskje noe? Lykke til, uansett! Og fosterstilling under dyna tror jeg funker dårlig, hehe!

[Sluffsa]

Jeg telte sammtidig som jeg "slo" forsiktig på magen for hvert tall. Mannen min hjalp meg om jeg kom ut av det og da jeg kom til 60-70 ble det pause.......

Dette var ikke planlagt og kom helt naturlig for meg og det hjalp meg veldig..........

Men det er viktig og slappe av og jobbe med riene og ikke mot dem..

Å PUST!!!!

[Miss Elizabeth Bennet]

Jeg pleier å stå så lenge jeg klarer det, og hele tiden tenke på livmormunnen som åpner seg. Jeg tenker at jeg VIL at den skal bli større. Jeg VIL så sterkt at jeg ønsker at det skal bli vondt. Og da må jeg fokusere på at alt annet i kroppen må slappe av, sånn at det kan åpne seg.

 

Når jeg tenker sånn, blir det liksom som en idrettsprestasjon. Noe jeg VIL skal skje, og som jeg ønsker velkommen hver gang. Hvis jeg gruer meg til hver ri, blir det bare vondere, og helt annerledes psykisk.

 

Det er fint å ha en partner som en kan støtte seg til og henge over når det er som verst, og bena ikke helt bærer. Men fremdeles klarer jeg å tenke "ååååååpne deeeeeeg", selv når jeg nesten ikke klarer å puste, så vondt er det.

 

Det hjelper veldig for meg ihvertfall.

[MissiCippi]

Jeg tåler ikke lystgass (!), men oppdaget at den maska er veldig god å ha! Så jeg fikk ren oksygen i maska og pustet i den hver gang riene kom! D var helt fantastisk hvordan d hjalp! Jeg hørte pusten min, husket å puste! Jordmor sier at den største feilen mange gjør er å holde pusten når d gjør vondt.. D gjør alt MYE vondere og verre!! Lykke til:-)

[Gjest]

Jeg syns det er best å rusle rundt på beina så lenge som mulig når riene starter. Puste rolig og ikke være anspent.

Nårjeg har måttet ligge nede har det bare vært å slappe av i musklene, ikke spenne imot liksom. Og puste...

OG klype sambo så hardt jeg kunne i armene når de kom ))

Har gått veldig fint to ganger d