Anonym bruker Skrevet 10. juni 2007 #1 Skrevet 10. juni 2007 .... og alle de som skal føde i sommer og stråler av baby-lykke. Andre som også føler det sånn?
Dolly Duck Skrevet 10. juni 2007 #2 Skrevet 10. juni 2007 JA!!! Gjett!!! Spyr av alle vellykka barnefamilier og lykkelige gravide mager om dagen... Først kom den ene av mine svigerinner og sa hun var gravid, to uker etter at vi mistet den første spiren. Siden mistet vi to til. Så trodde vi jeg var gravid for tre uker siden med fjerde spiren. Istedet fikk jeg uventa mensen og to dager etter kom den andre svigerinnen og fortalte hun var gravid. Samme dag som jeg fikk mensen, testet hun positivt... Hun la ut om at hun ikke trodde hun kunne få flere, og at hun ikke ønsket å få flere og bla bla bla... Og så forventer familien at vi skal være GLAD på deres vegne!? Det er vi altså ikke! Ikke enda iallefall! tror jeg spyr av dette her! Phuuu, så deilig å få lov å hyle ut litt møkk! Jeg har en uke til ikm og er ganske så hormonell om dagen. Det vanlige presset ligger på lur... =)
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2007 #3 Skrevet 16. juni 2007 Takk for sympeti-innlegget, men nå som du er gravid igjen ser du kanskje anerledes på saken?
Dolly Duck Skrevet 17. juni 2007 #4 Skrevet 17. juni 2007 Jeg kan love deg at at selv om jeg er blitt gravid igjen, har IKKE mitt syn på denne saken forandret seg. Det er ikke slik at selv om testen nå viser at jeg er gravid så har jeg glemt alt det kjipe i prosessen med å prøve. Jeg kommer til å trø varsomt overfor andre prøvere jeg kjenner. Blant annet min søster. Og et annet skår i gleden med å være gravid igjen, er at vi ikke kan rope det ut til verden slik vi skulle ønske, og slik min svigerinne kan. Vi har jo mistet 3 ganger tidligere i tillegg til at vi ikke vet hvordan det går med duo-test osv... Så jeg har ikke plutselig skiftet leir, nei! Her kan det fremdeles gå galt. =)
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2007 #5 Skrevet 17. juni 2007 Godt å høre Dolly:-) Venninner har skuffet meg så veldig det siste året, for nårs spira til slutt sitter hos dem "glemmer" de liksom hvor tungt det er å være prøver og forteller meg bare at jeg "må slappe av og ikke bekymre meg så mye så er det nok min tur snart" - og det er til å bli gaaaaaal av! Tvi-tvi!
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2007 #6 Skrevet 25. juni 2007 Har prøvd i 14 år å få det til og endelig satt det. Men jeg må si at jeg ALLTID har vært lykkelig på andre sine vegne at de blir gravide og jeg forstår at de er lykkelige og vil prate om det. Det er helt naturlig siden det er det største som skjer et menneske i livet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå