Potetstappe Skrevet 10. juni 2007 #1 Skrevet 10. juni 2007 Først må jeg si tusen tusen takk for alle svar jeg fikk av dere igår! Det hjalp utrolig masse å lese at flere har hatt det sånn, og dere kom med mange gode råd:-) Det var virkelig godt å ha dere igår! For å oppdatere dere litt; Ventet på sambo i leeenge igår. Hørte ingenting fra han. Da kl var 01.30 sendte jeg en hyggelig meld og spurte når han kom hjem.. Fikk ikke svar. 03.30 inatt ringte jeg han og han tok ikke telefonen. Prøvde igjen kl 05.30 hadde jeg ikke mer tålmodighet og innså vel at dette ikke går, jeg blir jo helt ødelagt av det! Sendte han en laaang meld om at vi måtte snakke sammen nå før baby kom, og at vi må gjøre det før alt blir så vanskelig at vi ikke greier å snakke ordentlig med hverandre lengre. Jeg avsluttet med å si at tingene hans var pakket. Da kl var 06.30 ringte jeg en siste gang, var jo også redd for at det hadde skjedd han noe. Da la han på, når jeg ringte. Litt etter fikk jeg en meld, så han hadde nok lest det jeg sendte til han. Der stod det; Er hos pappa. Er syk. Sorry. Ringer deg når jeg kommer til hektene. Sorry. Fikk kontakt med mammaen hans nå, og han har vært på fest inatt og lagt seg hos pappaen etterpå. At han skulle ringe meg stemmer jo ikke, da han hadde reist ut med en kamerat for 4 timer siden!
litakine og Theodor Skrevet 10. juni 2007 #2 Skrevet 10. juni 2007 unnskyld at jeg sier det, men synes samboeren din virker som en dust som oppfører seg slik mot deg rett før dere skal ha barn. Håper dere klarer å finne ut av det, og vet at det er vanskelig både å bli og å dra - så du må tenke godt etter om i hvilken situasjon du har det best i. Kanskje dere skulle melde dere på det samlivskurset som er gratis for førstegangsforeldre? (er vel deres første sammen? Minns å huske du hadde en fra tidligere?) LYKKE TIL, tror det er mange her som tenker på deg
(-: Ida&Tilde sin mams :-) Skrevet 10. juni 2007 #3 Skrevet 10. juni 2007 Her må du stille et ultimatium! Enten får han ta seg i sammen og være med på å prate ut om tingenes tilstand så fort som mulig, ellers får du tenke på deg selv og babyen, og be han om å ta sakene sine og flytte ut..I enkelte forhold (har ett i familien) der det er kommunikasjonsproblemer kan det være nødvendig å flytte fra hverandre og få tingene på avstand for å klare å prate sammen igjen og ordne opp i saker og ting.. Lykke til!
Idun<3tosmå<3 Skrevet 10. juni 2007 #4 Skrevet 10. juni 2007 Jeg fulgte med deg i går, og får vondt i magen av å lese om hvor fortvilet situsjon du er i. Også er det så enkelt å sitte på utsiden å si hva som er lurt og ikke, og så vanskelig å være i situsjonen med alle følelsene som ikke samsvarer med den rasjonelle tankegangen..... Jeg håper så inderlig du snart får det godt med deg selv uansett hvordan det ender!! Men må si samboeren din virker veldig umoden og lite ansvarsfull.... Egoistisk er kanskje rette ordet? Men han har sikkert sine gode sider som du også tenker på oppi alt dette! Ikke enkelt for deg stakkar! Håper du har noen rundt deg som kan backe deg opp og hjelpe deg! Mange trøsteklemmer fra meg:)
ღFiskenogPrinsessa2007ღ Skrevet 10. juni 2007 #5 Skrevet 10. juni 2007 hei igjen! Har du hørt noe mer fra han?
HulaHula Skrevet 10. juni 2007 #6 Skrevet 10. juni 2007 Nei vettu ka.. Man oppføre sæ ikke sånn.. Få han ut.. Vet d e vanskelig, men du har mye å gjøre når babyen kommer, å da har du ikke så mye tid å tenke på han.. Har vært aleina me mi sia ho va født.. Å ho e nu snart 5 år.. Har gitt kjempe fint, men har jo savna nån å dele gledan me.. Men går du inn for detta så greie du det.. Alle e sterk innerst inne.. Bare å leite fram styrken i dæ Kjempe lykke til ) Ikke kjekt å ha det sånn som du har d nu..
Gjest Skrevet 10. juni 2007 #7 Skrevet 10. juni 2007 Uff, for en oppførsel! Jeg mener å huske fra det jeg leste i går at du bare har 3 uker igjen?? Hvor gammel er egentlig samboeren din? Synes det er helt tragisk å lese historien din... Det er ikke riktig at du skal sitte alene å bekymre deg for forholdet. Du skal jo snart føde!! Det er en utolig vanskelig situasjon da... Jeg tror nok jeg hadde kastet ham ut.. Men det som jeg synes er så trist er at det er dette som skal oppta tiden din nå som du snart skal bli mor:( Uff... All medfølelse og lykkeønskninger fra meg til deg.
Potetstappe Skrevet 10. juni 2007 Forfatter #8 Skrevet 10. juni 2007 Takk for svar igjen alle sammen! Jeg måtte inn på kontroll på sykehuset istad pga kynnere som ble regelmessige. Fikk jo ikke tak i sambo, så måtte reise inn med ei venninne. Sendte han meld og ringte flere ganger uten å få noe svar.. Bare det viser hvor lite han bryr seg! Nå har mammaen hans fått tak i han og snakket med han. Han sa han skulle komme hjem nå 20.30. Så får vi prøve å prate sammen, men jeg regner med at når han ser jeg har pakket tingene hans, så bare tar han de og reiser... Det er jammen ikke lett! Regner med dere får høre mer syting fra meg utover kvelden:-( Han er forresten 24år, til deg som lurte på det:-)
Gjest Skrevet 10. juni 2007 #9 Skrevet 10. juni 2007 Huff dette hørtes ikke bra ut altså....skjønner at du er drittlei nå og ikke orker mere...han er veldig umoden lite ansvarsløs spørr du meg ... Etter at jeg snakka med deg i går så følte ting litt bedre, men ser jo nå at han ikke prøver på at det skal funke. Du gjør det rette med og pakke og la han reise. Er nok det som må til for at han skal få seg en tanke vekker tror jeg. Lykketil vennen :-)
doffine Skrevet 10. juni 2007 #10 Skrevet 10. juni 2007 Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg, her... Det må være så forferdelig vondt å ha det slik.. Grusomt. På mange måter vil du ha det mye bedre uten ham.. Og på andre måter er det jo den biten å prøve å holde ut. MEN han virker null interesert i å gjøre en dritt. Han virker på meg som han har fått full panikk og sikkelig kalde føtter.. Og dette er noe du ikke fortjener. NÅ er det deg og bebisen som teller. Han viser at han er umoden og barentslig. Du må ringe mamman hans for å få tak i han.. Og han møtte ikke engang opp på føden nå som du var på sjekk. Jeg har et ord.... og det er drittsekk.. egosentrisk drittsekk.. Er kansje stygt å si det av meg, men når jeg nå har lest dine innlegg de siste dagene. Hvor mange sjangser du har gitt han, hvor mye du har sitti å ventet på han time etter time.. Du har ringt, tekstet, ringt og ringt.. Jeg syns du virkelig gjør alt du kan for å løse dette og vise han at du vil prøve. Han virker på meg da som en ego dritt, som vil gjøre hva han vil... Og at han kansje har panikk.. MEN det er ikke noe unskyldning.. Jeg håper virkelig han skjønner alvoret når han kommer hjem... FOr dette fortenjer du ikke.. Masse lykke til... jeg skal følge nøye med utover kvelden. Syns det er langt i fra syting. Det er frustrasjon fra ei som er meget lei seg og dypt såret. Jeg sende en stoooor klem og mange varme tanker til deg..
Tussa og Sofie Skrevet 10. juni 2007 #11 Skrevet 10. juni 2007 Uff, nei dette hørtes ut om en ufattelig trist situasjon for deg! Håper det ordner seg til det beste for deg til slutt, men ikke akkurat på denne tiden du skulle ha slitt med disse bekymringene!! Ønsker deg lykke til ihvertfall!
SokkeLaila Skrevet 10. juni 2007 #12 Skrevet 10. juni 2007 ..jeg vil bare gi deg en liten klem og ønske deg lykke til med valgene du nå står overfor.. Jeg synes du er kjempetøff!
Gjest Skrevet 10. juni 2007 #13 Skrevet 10. juni 2007 herregud for en umoden tufs. her skal han snart bli pappa og så oppfører han seg som dette. om det hadde vært aldri så vanskelig så hadde jeg bedt han dra en viss plass. det er utrolig hva en klarer alene uten å måtte tenke på dette også i tillegg. og man får mye mere støtte rundt seg enn hva man aner. masse lykkeønsker fra moi.
Mamzen Skrevet 10. juni 2007 #14 Skrevet 10. juni 2007 Huff så leit!!! Du har nå allerede vært veldig tolmodig spør du meg. Regner med at han kanskje har vært slik før? Eller har dere ikke vært så lenge sammen? Jeg ville ha prøvd å fått til en skikkelig samtale, men gidder han ikke å engasjere seg, er det rett ut... Jeg er sikker på at du får det mye bedre alene enn å være sammen med han slik han er nå i alle fall. Han virker jo ikke interessert eller moden i det hele tatt? Hva er det han holder på med når han er borte da? Siden han ikke greier å holde avtaler eller ta telfonen? Lykke til, husk nå bare å få hjelp av andre!!
Leoness Skrevet 10. juni 2007 #15 Skrevet 10. juni 2007 Jeg skulle gjerne ha filleristet han for deg!!!!! :-/ Jeg blåser i om han har panikk, han har med å stille med deg på sykehuset når du gir han beskjed om at noe kanskje er i gjære. Så han er 24, regner med at du mente 14 Iallefall i hodet! For en feig dust som ikke tør snakke med dama si engang. Jeg er sint på dine vegne. Det finnes nok en forklaring på alt, men spørs hvor god den er. At han lyger om at han er syk når han er på fylla, og ikke svarer seg, ellers stiller på sykehuset...hvor mye gale kan han klare å gjøre på et døgn? Håper han er skikkelig flau over at moren hans måtte "finne han", og håper hun gav han så ørene flagret! Ellers kan du jo bare be han lese innleggene våres her Lykke til ikveld, regner med han er kommet hjem nå. kleeemmmm
spirenr 2 er gutt! Skrevet 10. juni 2007 #16 Skrevet 10. juni 2007 Vet ikke hva jeg skal si annet enn: Lykke til.. Du må ha det kjempetøft.. Du er veldig sterk! Trøsteklem
faritopia Skrevet 10. juni 2007 #17 Skrevet 10. juni 2007 Kjære deg! Det er trist å høre at du må tenke på dette nå som dere bare skulle gledet dere og sett frem til at den lille kommer. Jeg vet det er lettere og sitte her og skrive og ikke være følelsemessig innblandet, men alikevel kan vi alle ha erfaringer og dra nytte av. Jeg råder deg på det sterkeste å gå fra han, så han forstår nå at du mener alvor og har en liten baby som snart krever all din tid på alle måter. og at du vil prøve og glede deg denne siste tiden og siden han tydeligvis ikke respekterer deg, må han ut, om han senere viser deg respekt og viser ansvar di siste ukene dine som gravid og når barnet kommer ja da kan du vurdere om det er verdt og ta han tilbake. Uansett ønsker jeg deg lykke til og sender deg mange gode klemmer!!!!
Patetica fåkksi Skrevet 10. juni 2007 #18 Skrevet 10. juni 2007 Hei igjen Lillemaven, jeg skreiv til deg i gaar og. Til og med i gaar tenkte jeg at det kanskje kan finnes et haap, men jeg ser ikke det naa desverre. Som saa mange andre har sag over her, du klarer deg sikkert bedre alene enn med ham og de problemene han tar med seg. Dessuten er du jo saa og si uten ham naa og, han er jo aldri til stede. Du maa tenke paa deg selv og hva som er bra for deg. Han er definitivt ikke bra for deg. Lykke til, igjen, og gi oss en oppdatering da! Klem.
rampejenta - ny spire Skrevet 10. juni 2007 #19 Skrevet 10. juni 2007 hvordan gikk de da?? krysser fingrer og tær for at dere skal finne en løsning så du og babyen får det bedre...
Idun<3tosmå<3 Skrevet 10. juni 2007 #20 Skrevet 10. juni 2007 Ja, jeg og lurer.. Iom at han skulle komme hjem 20:30 kan han vel ikke bare ha tatt med seg baggen og dratt.... Håper det at du pakket for ham, gav han vekkeren han trengte! Og om det hjalp håper jeg du setter klare grenser og krav til ham! Få skikk på guttungen!
Gjest Skrevet 11. juni 2007 #21 Skrevet 11. juni 2007 hvordan går det med deg ??? Kom sambo hjem 20.30 i går kveld???
Piipii Skrevet 11. juni 2007 #22 Skrevet 11. juni 2007 er en link her om hva som har skjedd: http://www.barnimagen.com/forum/thread/9550239
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå