huff.. nå flytter vi snart.. :-/

[xxxo]

gruer meg..

om ca en måned skal vi flytte 70-80 mil unna familien, til et sted jeg ikke kjenner noen.. skal flytte til samboerns hjemsted. han har venner der da, men vet ikke om det kan bli mine venner.. ikke helt på bølgelengde tror jeg ikke..

lurer på hvordan dette skal gå..

[smakk]

Dette hørtes håpløst ut, er nok best du blir her ;op

 

 

Være med og bade etterpå?

[Gjest]

Oi, det var jammen langt av sted ;-)

Du får prøve å se positivt på det, så finner du sikkert noen hyggelige folk der også. Kanskje det er noen herfra?

 

Hvor er det dere flytter til da?

[Mor til mine2 ♂ ♂]

Har du gått med på å flytte dit selv? Eller er du liksom bare med på lasset?? Er du åpen skal det vel utrolig mye til for at du ikke får venner eller kommer i kontakt med noe du er på bølgelengde med..

[xxxo]

til rørvik, i vikna. laangt nor i nordtrøndelag.

 

dippeduppa, når da? fått mail min?

[Gjest]

Antagelig blir det kjempetøft den første tiden. Flyttet selv "bare" 10-11 mil unna all familie og venner til oss begge for vel 4 år siden, vi kjente ikke noen her noen av oss. Men jeg var heldig, var en annen her med barn på samme alder osm min eldste sønn, så hun tok kontakt og vi begynte å gå trilleturer osv og jeg ble gradvis mer og mer kjent med de andre her. Men det tok tid og første året var beintøft, gråt ofte og ville "hjem" igjen, det må jeg bare innrømme, men så gikk det seg faktisk til. Nå stortrives jeg her, synes fortsatt det er dumt med avstanden da, men vi har fått et godt nettverk av venner og koser oss. Vet jo ikke hvordan din opplevelse vil bli så klart, men tror nok du vil klare deg helt fint jeg! Prøv å komme i kontakt med andre som har barn så fort som mulig, mann deg opp til å ta kontakt og få bygget ett nettverk av egene venner så fort som mulig, tror det er ganske alfa omega for å trives på ett sted. Lykke til! :-)

[xxxo]

er på frivillig basis ja. for min samboers skyld..

hvis jeg hadde sagt at jeg ikke ville flytte ville han blitt her og ikke fått muligheten til å prøve seg på å drive gården han vokste opp på..

men hvis han ikke liker det eller jeg hater det når det har gått 1 år kommer vi ned igjen.

 

kommer til å savne mamma, søstrene mine og niesene mine! og redd jeg blir ensom der oppe..

[Gjest]

Hei! Jeg skjønner akkuratt hva du mener, for vi flyttet i fjor sommer. Ikke så langt som dere , men 30 - 40 mil unna mine venner og familie og hjem til mannen min sitt hjemsted. Jeg gruvet meg som bare det og så for meg at alt ville rase sammen. Men vet du, jeg er bare positivt overrasket, for jeg begynnte på skole og fikk masse venner, ble gravid og nå har jeg fått meg jobb.

Så begynner og få meg et lite nettverk her nede. Men selvfølgelig så savner jeg vennene min der jeg bodde før. Men vet du, det beste av alt det er at nå ser jeg hvem som er venner og ikke venner og hvem som holder kontakten.

Så hold mote oppe, du kommer til og klare deg kjempefint, men det vil bli tøft i starte og etterhvert vil du bare kose deg :-):-):-)

 

Lykketil alle sammen :-))

Også har du jo oss her inne vettu ;-))

 

Klem :-D

[smakk]

Så mailen nå. Vi legger oss på innerste stranda, er skygge der fra ca to. Nå har slampene våkna, så drar vi vel om 30-45 min.

[fleXibel]

Blir nok litt tøft i begynnelsen, men det vil gå så bra så..

Jeg bor 4t kjøring med bil fra min familie, bor i hjembyen til mannen min. Først følte jeg meg helt lost..likte byen, var ikke det, men følte meg så utafor, men så blir man kjent med nye folk og danner seg et nettverk...