mista sexlysta jeg=(

[Anonym bruker]

greit, er bare 8 uker siden jeg fikk knøttet, men forde lissom. Er så nervøs, har hatt sex en gang, det var bare merkelig. ikk vondt, men ikke godt heller. Jeg har lissom blitt følelses løs når det gjelder kos. Har blitt et hardt skall ingen kommer innpå. Jeg har mest lyst til å bare gråte, og sånn, men gjør det ikke fordi jeg føler at det er flaut. Har jo ingenting og gråte for. Jeg har verdens snilleste knøtt, kjempe herlig sambo og fin støtte rundt meg. Så hvorfor skal jeg gråte da?

 

Men jeg føler meg ensom. Kællen bare jobber, eller spiller xbox. Jeg sitter hele dagen med knøtte alene. er koslig med knøtte, men jeg er lissom så alene. kællen koser ikke eller nusser ikke. Men jeg vil heller ikke ha sex, så det er jo egentlig greit. Jeg vil bare bli holdt rundt. Men vil ikke ha sex. er redd for at jeg skal bli gravid, for ejg nekter å gå igjennom det helvete en gang til! knøttet var verdt det, men jeg nekter å gjøre det igjen!

 

Jeg hater den nye kroppen min. jeg har gått fra str 36 - 38 til 42! helt jævlig. strekkmerker og henge mage. har begynt og trene 3 - 4 dager i uka, men er jo ikke gjort på en to tre! og strekkmerkene vil jo alltid være der.

 

Jeg har mareritt om nattan anngående fødselen. Jeg makter ikke tanken på hva jeg gjennomgikk. Hver tirsdag får jeg vondt inni meg, for det var på en tirsdag h*n kom. Hver gang jeg ser en gravid person eller fødsel på tv eller noe noe sånt så tenker jeg tilbake og får helt vondt!!

 

Jeg vet jeg egentlig burde snakke med noen om disse tankene men jeg klarer ikke. ikke uten å gråte! så når legen spør om jeg har det bra, så smiler jeg og sier at alt er så bra så=). Men egentlig så juger jeg jo. For det er det ikke..=(

 

andre???

[Tjorven:-)]

Hei!

-har det ikke godt du!

 

Jeg kan i alle fall fortelle hva jeg gjorde, i forhold til mareritt om fødselen.

Syns du at du hadde ei grei jordmor under fødselen? I så fall, syns jeg du bør kontakte henne og så en oppfølgingssamtale og gå igjennom fødselen. Jeg har vært på sykehuset to ganger og snakket med min jordmor, og nå har jeg absolutt lyst på en liten til (om ikke ennå da!). Jeg hadde en sinnsyk smerteopplevelse, og jordmor sier at hun fortsatt husker skrikene min. -jeg var der du er nå, makta ikke å se eller lese om fødsel/graviditet, da begynte jeg å gråte.

 

Vi er jo ekstra følsomme og hormonelle i denne tiden, men om du får hjelp, kan du komme styrket ut av dette!

 

Jeg fødte i februar, og senest nå på onsdag ringte jordmor og lurte på hvordan jeg har det :-)

 

Om du ikke føler du kan snakke med jordmor, forsøk noen som fulgte deg opp i svangerskapet, eller kanskje psykiatrisk sykepleier i kommunen? Eller hva med helsesøster? -de vil gjerne hjelpe de og! Viktig at du får snakka med noen du føler du har god kontakt med!

 

Jeg var også av de som bare smilte og sa at alt var bare bra og at vi bare koser oss... Men det gikk ikke i lengden for meg!

 

Har du snakket med mannen om dette? Jeg gjorde ikke det i begynnelsen, men etterhvert tok jeg mot til meg. Du trenger hjelp og støtte nå, ikke sitt med eneansvaret for knøttet!

 

Det med sexlysta henger sikkert i sammen med dette, og kroppen kommer seg med tida, noen må jobbe mer enn andre, men sånn er det bare .... (jeg har egentlig aldri vært fornøyd med kroppen, og i alle fall ikke nå, selv om de fleste kiloene er borte, strekkmerker og ks-arr, og deigmage...)

 

Håper du får hjelp!

 

Varme klemmer fra