uff så sentimental da gitt!!!! =P

[MammatilNathalie☆septemberbaby]

herregud, jeg tar til tårene for den minste ting uansett hva som går på tv... ser nå sister act på tvn og blir bare heeeelt rørt!!!!

 

varer det sånn ut hele sv.skapet tro???

 

hehe, kan snart ikke se på noe her.. godt jeg er alene for øyeblikket!!!

 

[Happy_girl med MiniMonster!]

haha jeg la akkuratt inn en tråd om det selv jeg!!! blir sittende å strigråte, for han gutten synger jo så fantastiskt fint!!!! hihi, fint det er flere enn meg!!

[MammatilNathalie☆septemberbaby]

hahahah

det var akkurat det jeg også gjorde.... spesielt når han tok i skikkelig og liksom fikk litt troen på seg selv!!!

[hit og dit]

Eg har det og slik, og kjenner nesten ikkje meg sjølv igjen. Før levde eg meg aldri inn i dramafilmer, romantiske komedier eller liknande. Dei einaste filmane eg grein til var dei eg visste var sanne historer, som Schindlers liste, hotel Rwanda etc. Ikkje har eg hatt problemer med å se skader eller vold på film heller. Må presisere at eg ikkje klarer å sjå sterke scener fra virkeligheten, dokumentarer og nyheter, så eg ikkje kjem fram som den psykoen her. Eg har egentlig alltid klart å skille tydelig mellom film og det virkelige livet.

 

No derimot så griner eg av dei tåpeligaste seriane og snur meg vekk når eg ser CSI. Det var ein scene der ei jente blei dratt etter ein bil mens ho hang fast i eit setebelte. Før kunne eg sett dette uten problem, sidan eg visste det var film, men igår fekk eg vondt i kneledda og måtte snu meg vekk. Rare rare hormoner