Dette blir to annerledes og veldig stille uker...suuukk

[Anonym bruker]

I dag reiste lille vakre mi på to ukers ferie med pappan sin, halvsøsteren og den nye dama hans og hennes to barn. Helt til Bulgaria..

Håper de koser seg masse, alle sammen faktisk, for uansett hvor rart det måtte føles så er det jo kjempeframskritt fra pappans side i forhold til for et år siden for eksempel. Ikke det med ny dame da, de dukker stadig opp her og der, og han 'beholder' dem sjeldent så lenge rundt seg av gangen. Men denne gangen skal han visst flytte til henne da, 70 mil unna, ta seg av henne og barna hennes mens han drar fra sine egne som bor i to forskjellige byer her nede..klarer ikke helt å sette meg inn i tankegangen, men men...får nå se hvordan det går og om det i det hele tatt blir noe av..

Men hopper tilbake til de neste to ukene jeg, ikke vært så lenge uten jenta mi siden hun ble født for litt over 3 år siden..og hadde antagelig bare nydt det, synes det var godt med fri..om de ikke hadde vært så langt unna, i et annet land.. Vanskelig å forklare, men den lille uroen som er her hele tida, om at de skal miste henne av syne et sekund for lenge, ved stranda for eksempel. Nok tid for henne til å bli borte det, enten uti vannet alene for hun er uredd og elsker å bade, eller fordi hun har funnet en voksen eller et annet barn, tatt dem i hånda og dilta med dem, bare fordi hun er så tillitsfull og liker stort sett alle.. Husker hun gjorde det en gang vi var på lekeplassen her hjemme, tok en forbipasserende ukjent mann i hånden og gikk med ham..han ble litt satt ut stakkars Historiene er søte, og jenta supergod, men vet ikke helt om pappan kjenner de sidene like godt, eller kan være litt føre var. Hun elsker pappan sin, og han henne, det har bare tatt litt lenger tid..men de driver fortsatt og blir sikre på hverandre og bedre kjent... Og jeg har alltid vist han full tillitt når de gjelder vesla, og latt han bruke den tida han mente han trengte, har fortsatt full tillitt til han, men frykter vel det lille øyeblikket med uoppmerksomhet, fordi han er mer opptatt av nye dama, eller av ølen sin på stranda, noe sånt. Og siden lille da er minst av alle barna som er med og langt i fra den mest høylydte av dem så er jeg redd hun blir litt borte og kanskje litt lett å glemme bort for et lite øyeblikk!?

Hjalp ikke med denne Madeleinesaken i Portugal heller egentlig. Kjenner jeg er flink til å skremme meg selv her hjemme nå, og til å tenke alt alt for mye..men vanskelig å stoppe det på kommando, det ligger jo der og lurer og har lagt der omtrent siden turen var bestilt i januar..

Nei, antagelig så går det kjempegreit, alle koser seg maks, bader og har det gøy, forhåpentligvis. Han lovte å sende meldinger om hvordan det gikk, og de ringte så fort de var framme ikveld. Og han lovte meg å passe godt på henne for meg, så får prøve å legge dette dumme bort. Så vips er det godt to uker og stua blir overfyllt med konstant skrvling og tusenvis av spørsmål om de merkeligste og mest uventede spørsmål, litt tralling på en sang og en trillende latter... )

 

Beklager et utrolig surrete innlegg, like mye fram og tilbake her som det er inni hodet mitt tror jeg, og det er ikke rent lite, om det er noen unnskyldning da..

 

Kommer til å savne jenta mi masse, forhåpentligvis ikke så mye bare at det overskygger sårt tiltrengt alenetid, kanskje litt tid sammen med voksenvenner og gjøre voksenting uten å snakke om gisle wink eller postman pat en eneste gang en hel dag??!! hehe

 

Som sagt, ikke meningen å 'plage' dere andre med surr og bekymmer, men nesten bedre her enn i hodet mitt til enhver tid kanskje

 

Ha en finfin natt )

[Gjest]

Du plager ikkje meg ihvertfall. Er godt å få ut tankene sine til andre ein gang iblant.

 

Som deg gruer eg meg også til go jenta mi skal vere borte frå meg i heile 2 veker, både i juni og juli. Blir kjempe rart. Så eg håper vekene går veldig fort,men blir jo godt med litt tid for seg sjøl vogså, sjølv om eg skal jobbe.

 

Ha ein solrik og herlig dag!!

[3 blå]

Jeg tror de aller fleste mødre tenker som du, vi er bekymra for barna våre fordi vi elsker dem over alt i hele verden. De betyr alt for oss, og selvfølgelig dukker morsinstinktet opp for fullt når de reiser på ferie med pappa eller andre omsorgspersoner. Vi vil beskytte dem best mulig!

 

Jeg har det på samme måte, jeg grugleder meg til han skal på ferie til faren sin. Det skal bli godt å være litt alene, pleie forholdet til ny samboer og bare være oss to, sitte på terassen uti sene nattetimer og sove lenge om morgenen. Men så gruer jeg meg til å være borte fra litjen i 2,5 uke... Det lengste jeg har vært borte er 10 dager. Men det kommer helt sikkert til å gå bra, men man tenker alltid på hva som KAN skje.

 

Ønsker deg en god sommer, både med og uten datteren din. Hun koser seg sikkert masse i Bulgaria