fødselhistorien min... litt tøff...

[Tussi og gullgutten]

våknet på hytta hos mamma kl 0415 av rier.. de kom med ca 15 min mellomrom og jeg våknet da hver gang men sovnet i mellom.. når klokken var ca 0730 gadd jeg ikke prøve og sove mer for da var det ca 10 min mellom... det var sol og varmt så jeg og mamma satt ute på verandaen hele formiddagen. når klokken var nesten 14 hadde jeg så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg( jammen glad jeg ikke visste på den tiden hvor vondt det skulle bli utover....) når kl var 1630 kom de så tett og var så vonde at vi bestemte oss for og reise inn på føden. ringte mannen min og sa fra at jeg skulle inn og sjekke men at han ikke trengte komme enda, hadde følelsen av og bli sendt hjem.. de sjekket åpningen som da bare var 1,5 cm og sendte meg hjem igjen. på vei ned fra 12 etasje og ut i bilen hadde jeg 5 sterke rier men tenkte at jeg bare fikk reise hjem da... kom akkuratt inn døren hjemme og fikk tatt en dusj før vi måtte reise tilbake, da var det 2 min mellom og de varte godt over minuttet. ringte mannen min på ny og sa han bare fikk møte oss der. sjekket åpningen på nytt og den var ikke kommet lenger enn 2 cm... da var kl ca 1815. satt meg i badekaret men måtte reise meg opp etter et par minutter for jeg hadde så vondt. fikk en varmepakningen som jeg la på ryggen og den hjelp de første 10 min.. gikk rundt med prekestolen for jeg måtte stå hver gang det kom en rie. er ikke helt sikker på videre klokkesletter men etterhvert fikk jeg en fødestue. sjekket åpning igjen og fortsatt ikke 4 cm og det var grensen jeg måtte over for og få epiduralen... men endelig kom anestesilegen inn.. hurra tenkte jeg:) fikk nå satt epiduralen og da stoppet selvfølgelig riene. måtte få drypp for og sette de igang igjen. og plutselig kom presse trangen. men da ble det fart på sakene, jm mistet hjertelyden og tilkalte en jm til. de satte først en skalp på hodet hans, men fortsatt ingenting. etter og ha prøvd 4 stk skalp hadde de fortsatt ikke funnet noen lyd verken innvendig eller utvendig. overlegen kom inn sammen masse andre folk og de prøvde vakum( hadde full åpning på dette tidspunktet og presset som en gal) da han var kommet nesten helt ned slap vakumet dessverre og den kunne de ikke sette på nytt. hjertelyden hadde på et tidspunkt der også tatt seg litt opp igjen og lå nå på 90. men nå var det visst dårlig tid for overlegen beordret katastrofe keisersnitt og de løp avgårde med meg. mannen min hadde jeg kastet ut i det øyeblikket overlegen kom ut. mamma var inne hos meg helt til hun fikk beskjed av legen om og gå ut for de måtte ned med meg. kom inn på operasjonstuen og fikk full narkose. gutten min var ute 0415 så det var nøyaktig 24 timer etter alt startet. han måtte ligge 2 timer i kuvøse fordi han var kald, men ellers var han frisk og rask. han var 3450 gr, 51 cm og 34 cm rundt hodet. reiste hjem 3 dager senere og stor koser oss:) alt er helt supert og heldiogvis har jeg sluppet fødseldepresjoner og den slags.

[Potetstappe]

For en fødsel! Men så flott at det endte godt! Kjente hjertet hoppet litt her mens jeg leste....

Gratulerer så mye med gutten din!!!

[lemontree]

Gratulerer!!!

Kjenner meg igjen, mye likt som min forrige fødsel. Så bra at du ikke har noen ettervirkninger, utover det å komme seg etter operasjonen, da. Jeg hadde heller ingen depperesjoner, men jeg lurte litt på hvorfor riee mine var så svake, og slet litt med følelser rundt det.

 

Jeg fikk avtalt med jordmoren jeg hadde under siste delen av fødselen at jeg skulle komme til henne på helsestasjonen der hun jobbet for å ta en samtale om fødselen et halvt år senere. Det gjorde vi. Det er jeg veldig glad for nå, vi fikk tatt opp alt som rørte seg av følelser og bekymringer den gangen - et halvt år senere vet man jo bedre hvor skoen trykker enn rett etterpå, da man er et hav av følelser, og det ikke er så lett å vite hva som setter seg av bekymringer over tid. Nå skal jeg snart føde igjen, og jeg er heldigvis så ferdig med forrige fødsel at jeg bare er spent og gleder meg.

 

Det jeg også gjorde var å be om fødselsjournalen - kopi av journalen som jormødrene srev under fødselen. Det har vært nyttig, både for meg etterhvert som jeg ikke husket alt som hadde skjedd lengre, og for legen og sykehuset nå under som forbredelse til neste fødsel...

 

Koooos deg med den lille!!! Jeg gleder meg!

[Xenaen]

Gratulerer en masse tussi! Det er ikke greit på forhand å si hvilken fødsel man får utdelt, men du kan være helt sikker på at det er din egen, og at den aldri kommer igjen! For to like fødsler finnes jo ikke!!! SÅ nå er du ferdig med den og skal kose deg med gutten din!

 

Stor klem!

[Nilla :-) jenter 05/07]

Gratulerer så mye. Hørtes tøft ut, men godt du føler deg i gjenge :-)

 

Lykke til :-)