Fødselhistorien min... litt tøff.....

[Tussi og gullgutten]

våknet på hytta hos mamma kl 0415 av rier.. de kom med ca 15 min mellomrom og jeg våknet da hver gang men sovnet i mellom.. når klokken var ca 0730 gadd jeg ikke prøve og sove mer for da var det ca 10 min mellom... det var sol og varmt så jeg og mamma satt ute på verandaen hele formiddagen. når klokken var nesten 14 hadde jeg så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg( jammen glad jeg ikke visste på den tiden hvor vondt det skulle bli utover....) når kl var 1630 kom de så tett og var så vonde at vi bestemte oss for og reise inn på føden. ringte mannen min og sa fra at jeg skulle inn og sjekke men at han ikke trengte komme enda, hadde følelsen av og bli sendt hjem.. de sjekket åpningen som da bare var 1,5 cm og sendte meg hjem igjen. på vei ned fra 12 etasje og ut i bilen hadde jeg 5 sterke rier men tenkte at jeg bare fikk reise hjem da... kom akkuratt inn døren hjemme og fikk tatt en dusj før vi måtte reise tilbake, da var det 2 min mellom og de varte godt over minuttet. ringte mannen min på ny og sa han bare fikk møte oss der. sjekket åpningen på nytt og den var ikke kommet lenger enn 2 cm... da var kl ca 1815. satt meg i badekaret men måtte reise meg opp etter et par minutter for jeg hadde så vondt. fikk en varmepakningen som jeg la på ryggen og den hjelp de første 10 min.. gikk rundt med prekestolen for jeg måtte stå hver gang det kom en rie. er ikke helt sikker på videre klokkesletter men etterhvert fikk jeg en fødestue. sjekket åpning igjen og fortsatt ikke 4 cm og det var grensen jeg måtte over for og få epiduralen... men endelig kom anestesilegen inn.. hurra tenkte jeg:) fikk nå satt epiduralen og da stoppet selvfølgelig riene. måtte få drypp for og sette de igang igjen. og plutselig kom presse trangen. men da ble det fart på sakene, jm mistet hjertelyden og tilkalte en jm til. de satte først en skalp på hodet hans, men fortsatt ingenting. etter og ha prøvd 4 stk skalp hadde de fortsatt ikke funnet noen lyd verken innvendig eller utvendig. overlegen kom inn sammen masse andre folk og de prøvde vakum( hadde full åpning på dette tidspunktet og presset som en gal) da han var kommet nesten helt ned slap vakumet dessverre og den kunne de ikke sette på nytt. hjertelyden hadde på et tidspunkt der også tatt seg litt opp igjen og lå nå på 90. men nå var det visst dårlig tid for overlegen beordret katastrofe keisersnitt og de løp avgårde med meg. mannen min hadde jeg kastet ut i det øyeblikket overlegen kom ut. mamma var inne hos meg helt til hun fikk beskjed av legen om og gå ut for de måtte ned med meg. kom inn på operasjonstuen og fikk full narkose. gutten min var ute 0415 så det var nøyaktig 24 timer etter alt startet. han måtte ligge 2 timer i kuvøse fordi han var kald, men ellers var han frisk og rask. han var 3450 gr, 51 cm og 34 cm rundt hodet. reiste hjem 3 dager senere og stor koser oss:) alt er helt supert og heldiogvis har jeg sluppet fødseldepresjoner og den slags.

[Beth84g]

Uff dette hørtes fælt ut! Men alt gikk bra med dere og det er jo det viktigste!!

 

Gratulerer så mye med gutten

[Bibi m/2 nå (",)]

Wow!!

 

Hørtes ut som en extrem opplevelse!!!! Du har vært flink

 

Kos dere nå i barseltiden =)

[spirenr 2 er gutt!]

Så tøff fødsel for både deg, babyen og mannen din. Godt det gikk bra til slutt!

Gratulerer så masse. Kos deg i sommervarmen med prinsen.

 

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ i magen]

Gratulerer! Men, hvorfor kastet du ut mannen din og ikke moren? tror min mann ville blitt litt sint da:)

[Tussi og gullgutten]

mamma sto allerede oppe ved hodet mitt, og når det kom inn leger og sånn satt de mannen min i en stol rett fremfor meg sånn at han satt og så "rett hjem" og det følte jeg ubehagelig og det var ikke andre plasser han kunne gå for alle var så stresset der inne... og i ettertid sier han også at han syns det var greit og gå på det tidspunktet...

[liin]

Er dette ditt første barn? Jeg synes det er beundringsverdig den jobben du gjør før du drar inn på føden. Jeg tror jeg hadde vært snar med å ringe ganske straks jeg kjente noe. Før min første fødsel var jeg redd for at jeg ikke skulle få med meg at det var igang (!), men denne gangen er jeg redd jeg skal vente for lenge. (ikke det at det gikk så fort sist, men noen ganger går det jo lettere andre gangen, noe jeg satser på...)

Uansett, gratulerer med sukkertoppen, jeg er bare litt misunnelig....=)