Hvordan er herrene hjemme hos dere?

[Anonym bruker]

Hei! Lurer litt på hvordan deres menn er under svangerskapet. Her hos meg har egentlig min kjære virket litt "uinteressert". Da jeg første fortalte at jeg var gravid var han sa han at han ble utrolig glad og syntes det var riktig tidspunkt i livet. Men så dabbet det liksom litt av. Jeg tenkte at han hver dag kom til å boble over om spørsmål om hvordan ting var, kanskje den typiske kvinneforventningen? =) I det hele tatt er det jeg som måtte ha startet alle samtaler om kommende seanser. Men han har vært veldig nøye på at jeg ikke skulle løfte mye, taklet hormonene mine godt!

Men plutselig i morges da vi lå i senga og småpratet etter at vi hadde våknet kom det, helt ut av det blå, "det kommer til å bli så artig når ungen kommer, hvor mange uker er det egentlig til?"

Jeg er jo kun i 14. uke så jeg tipper at engasjementet blir større etter hvert som det vises på magen, men...

Hvordan er det hos dere??

[Anonym bruker]

Jeg er i min 28. uke nå og gubben er fortsatt ganske uinteressert. Rart i grunn for det var han som maste om barn for et år siden... Da jeg endelig ble gravid synes han det var stas. Men han spør aldri hvordan jeg har det og kjenner aldri på magen min (hvis jeg ikke ber han om å gjøre det da). Jeg synes dette er veldig trist og tenker mye på om jeg kommer til å få en "alenemor" funksjon (må ta av meg ungen uten hjelp fra han) i og med at han er så lite interessert. Føler meg veldig alene i dette svangerskapet i og med at han er så lite interessert og blir trist inni meg når jeg leser om de andre her som har så omsorgsfulle menn som synger for magen, leser for magen, passer på sin gravide kone osv....

[Sommerfugl78]

Jeg er i 28. uke. Jeg tror det er mer naturlig for oss jenter at vi tenker på barnet hele tiden. Vi har det jo inni oss døgnet rundt, kjenner bevegelsene hver gang, kjenner symptomene; gode og dårlige. Vi sitter her inne på BIM og snakker med "likesinnede", er på BIM-treff For mennene er det "en kul på magen", og først om noen mnd får de bli kjent med dette nye.

 

Min samboer tar på magen hvis jeg sier: "Nå sparker den", uten om det gjør han det ikke. I går fortalte jeg at jeg hadde lest at nå kunne pappan høre hjertelyden til barnet, og da la han øret på magen og lyttet, helt av seg selv! (han hørte ikke noe da). Ellers har han vært delaktig når vi har kjøpt de større tingene, men klær og slikt sier han at jeg får finne ut av. Jeg viser frem etterhvert som jeg kjøper. Av og til sier han at "Når ungen kommer..." Nå om dagen har han sagt noen ganger at jeg må passe så det ikke blir for varmt når sola steiker på magen

[Anonym bruker]

Jeg føler nesten at jeg har en mann som er litt FOR interessert

Han spør og graver hele tiden, skal hele tiden kjenne på magen, snakker til magen, han synger tilogmed

Har fått utrolig mye vann i kroppen de siste dagen, og han er såå bekymret, lurer hele tiden på om jeg vil ringe legevakta, om det er noe jeg trenger, eller noe han kan gjøre.

Han er rett og slett helt fantastisk, til tross for at jeg absolutt ikke har vært den enkleste å leve med de siste ukene, hehe

Trodde i grunn ikke han kom til å være så interessert som det han er, men det er faktisk han og min mor som snakker om det hele tiden, så det er jo koselig...

Utrolig glad for at det er slik, for vi er bare i begynnelsen av 20årene, og dette var slett ikke planlagt, men nå føler jeg virkelig at ting kommer til å bli helt topp allikevel

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

sambo er helt opphengt i denne graviditeten, på en god måte altså. Han leser hver uke i den boka som han fikk til JM og også en del på internett. Bruker mye tid på å snakke og ta på megen hele tiden, hehe. Syns det er kjempe koselig:=) Første trim trm var vel preget av at vi ikke klarte å glede oss helt over graviditeten siden det har gått galt en del ganger før. Men etter vi hadde vært på ul i uke 13 så roet han seg veldig ned og vi har bare kost oss sammen alle 3:=)

Han snakker også veldig mye om hvordan det kommer til å bli når lillegutt kommer. Bla at han håper at jeg lar han få være alene med gutten vår:) hehe. virker som han er opptatt av at lille gutt også skal knytte seg til han:=) syns det er litt søtt jeg:)

er veldig fornøyd med sambo!

[Anonym bruker]

Virker som dette er ganske vanlig. Her er det også slik. Ble selv ganske skuffet over det lille engasjementet som ble vist, han hadde jo stadig snakket om hvor fint det skulle bli å bli pappa. Jeg og følte at alle, til og med de mannlige kollegene, var mer interessert enn han!

 

Det er ikke så rart at de ikke alltid klarer engasjere seg like mye som oss, jeg har full forståelse for dette, men skulle ønske han kunne vise litt mer forståelse for at jeg trenger litt mer "oppmerksomhet" rundt det som skjer. Og det tok jeg opp med ham. Han svarte at "du vet jo det, at alt det jeg gjør nå, oppussing og jobbing, er jo for at alt skal bli klart og fint til han kommer:)

 

Uansett, han har vist litt mer interesse etter dette, og det er ikke så mye jeg trenger:) Dessuten VET jeg at han blir den beste pappaen ever når barnet først kommer Så får jeg trøste meg med å diskutere utstyr, klær og diverse sympromer med dere her inne i mens vi venter

[Niem og Patrick]

Her er sambo meeget intressert. Han klapper på magen, kysser den alltid godnatt og godmorgen, snakker til den osv. Han er også veldig flink til å hjelpe til, forstår alle hormonene og er helt fantastisk

 

Men selv så tror jeg at for de fleste så går det ikke opp for dem at de har blitt pappa før de holder nurket i armene. Sånn var det for flere kamerater av meg. Så om de virker uintresserte nå, så går det nok over:)

[Rypefest-2imagen sprekkferdig]

Min mann er litt interessert, men han må se det konkrete først. Etter ultralyd i uke 12 var han litt ekstra interessert en stund, men det har dabbet av. Vi skal på ny ultralyd i neste uke, og da kommer nok interessen igjen.

 

Det er nå engang slik at menn må ha ting konkret før de greier å engasjere seg, så jeg er enig med innlegget ovenfor at det kommer nok. Vi har spiren inni oss hele tiden, mens de ofte ikke får noen form for kontakt før den kommer ut. Jeg tror at hvis det ikke var glede over det som skulle skje, så ville de trukket seg ut for lenge siden.

 

 

[Tpop]

Mannen min er veldig interessert og bekymret for både meg og bebisen. Jeg har vært mye dårlig og hatt en MA for to år siden så vi er klarer ikke å slippe tanken noen av oss om denne lillemann også. Jeg får ikke gjort så mye hjemme pga bekkenløsning, kynnere,formen gen og bl.tr så mannen min står på som en helt. Han begynner å bli litt sliten, med tre hester, en hund, høner 100%jobb og oppfølging av 5åringen vår og i tillegg denne forferdelige varmen. Når bl.tr mitt økte litt igjen så fikk han helt dilla og klarte ikke å dra på jobb, jeg var ganske dårlig form så han fikk fri for å være hjemme:) Nesten så jeg avogtil lar vær å si hvordan formen er avogtil for han blir sååååå engstelig. Han er hvertfall veldig forståelsesfull og på ul så står han med tårer i øynene:) Kunne ikke vært for uten han:)

[Bdancer]

Ja det sies jo at kvinner føler at de har et barn før menn.

Kjæresten min var overlykkelig i begynnelsen, men så dabbet det av.. Men nå som magen har begynt å synes (og han er veldig glad i gravide mager - synes det er så flott), så har han virket mer intr. Tror nok det er mer "virkelig" for dem når de kan kjenne barnet. For de er jo ikke ting så veldig mye annerledes, vi kjenner det jo på kroppen og psyken fra dag en. Det jeg synes hjalp litt var å gi ham bøker om fosterutviklingen, da tror jeg han skjønte hvor mye som faktisk skjedde i de første ukene:)

[Pimienta]

Jeg følte det akkurat sånn som deg i første svangerskapet HI, for meg virket det som om han ikke var opptatt av babyen i det hele tatt, noe som for meg var uforståelig ettersom jeg selv ikke klarte å tenke på eller snakke om noe som helst annet. Så var jeg litt hormonell og gråt litt og i det hele tatt. Det var så normalt som det kunne bli. Kan trøste alle dere førstegangsere med å understreke at etter at babyen kom ut ble han den mest fantastiske pappaen i hele verden. :-) Så denne gangen er jeg helt avslappet i forhold til dette og bekymrer meg mye mindre over at han ikke synes det er så gøy å snakke om BIM og permisjon og hengevugger hele tiden. Hans hjerne er jo fortsatt der hvor den skal være, hihi. Gå på BIM treff og få det ut blant likesinnede! :-D