ang skriking; denne setningen slo meg midt i magen..

[Anonym bruker]

"Jeg har hørt en psykolog si at et lite barn som ligger og sender ut sine sterkeste nødsignalene uten at noen svarer, det kan utvikle seg til et menneske som siden i livet har vanskelig for å føle seg fullt ut trygg og elsket. ."

 

hentet fra http://www.babyprat.com/front/index.php?option=com_content&task=view&id=17&Itemid=99999999

 

jeg har aldri latt mine ligge å gråte, det strider i mot alt jeg er. Da jeg var liten ble jeg ofte liggende å gråte alene, en gang i over 2 timer. Jeg kan ikke skjønne at foreldrene mine kunne gjøre noe sånt mot meg. Om det at jeg i dag er usikker og føler jeg ikke kan stole på noen har noe med dette å gjøre vet jeg ikke, men jeg har ikke det så travelt i barseltiden at jeg ikke kan gi ungene den nærheten de trenger. Kanskje en kan si de er bortskjemte, men så små skal være det. De skal ha all den omsorg og nærhet de ønsker. De er nye her i verden, de er usikre og nysgjerrige. De vil utforske verden _sammen_ med mor og far..

Og en ting til..har ikke helt forstått meg på de som ammer etter klokka og lar ungen gå sulten/tørst til det er "tid for amming". Hvilken luring fant opp det? En sur mamma på slanker'n??

 

[*betty*]

Helt enig med deg. Var nok mange som måtte skrike seg i søvn før i tiden. Det var det som var vanlig da tror jeg. Måtte jo øve opp lungene vet du ) Fælt å tenke på.

[Anonym bruker]

Ja visst, en ting er å la barna skrike. Men hvordan klarer moren det? Jeg klarer å høre andre barn skrike og forholder meg rolig til det. Men når min skriker får jeg vondt i magen - en sånn ekkel fornemmelse. Jeg må ta han opp, og som regel er det noe. En rap, svett, ensom, sulten våt bleie e.a. De skal jo gi beskjed. Jeg støtter meg til at et barn (lite) kan ikke skjemmes bort. Mitt ønske for mitt barn at han blir glad og trygg. Det tror jeg at jeg får igjen for senere.

[OsloMor]

De fleste mødre lar nok ikke barna sine ligge og gråte i timesvis og for moro skyld.

Mange gjør det for å lære barnet å sove i egen seng, og da for en kort periode.

Selvsagt er det vondt å høre barnet skrike, men man ser jo an skrikingen også.

Synes dette ofte blir overdramatisert av folk som bruker altfor sterke ord om andre foreldres måte å gjøre tingene på.

 

[Mamsen til Silje]

Enig med dere,det skjærer i et morshjerte å høre fortvilet gråt fra barnet sitt... Hørt nettopp i dag ei som hadde sittet ute og hørt babyskrik fra naboens soveromsvindu i tre kvarter...,og det var ikke eneste gangen, er sånt mulig??

[Mamsen til Silje]

Noe kan nok være overdramatisert men,tre kvarter er lenge..

[mumbo]

Men hun som hørte skrik i tre kvarter, vet hun at babyen var alene? Stor forskjell der.

[Circe]

Ja, det er en meget stor forskjell på det. Vi hadde alle vinduene åpne her i går. Og naboene hørte oss sikkert. For tobias hyyyyyyyyyyyyyla.. Leeeeeeeeeeeeeeeeeenge. Men jeg hadde han i armene hele tiden. Pappan kom også, så vi bytta på. Han var ikke alene ett sekund.

Så jeg tror kanskje ikke noen skal dømme uten å vite nøyaktig hva som skjer...

[suseduse]

Akkurat som i dag så var det så mange "regler" på hvordan man skulle oppdra barna sine(verre før tror jeg nok).. Uansett så tror jeg stort sett alle mødre gjør ting i beste mening, og er ikke riktig å klandre dem for noe de blei fortalt at SKULLE bli gjort for 30 år siden.. Jeg veit med meg selv at hvis det hadde kommet noen forskning om 30 år som tilsa at det jeg gjorde mot gutten min kunne være grunnen til at han hadde noe problemer av noe slag, hadde jeg blitt knust!

Min mening i hvertfall..

[Mamman til M&E]

Flott innlegg HI. Jeg er helt enig med deg!

[belli72]

Jeg er ingen tilhenger av at barn skal føle seg alene og skrike uten å vite at noen er der for dem. Likevel vil jeg påpeke at forskningen på slike områder stadig forandrer seg, og at man helt sikkert finner utrolig utrygge barn som alltid har blitt tatt opp og dullet med også..... Veldig lett å si slike utsagn som "man blir utrygg dersom foreldrene....", uten at det er noe universell sannhet av den grunn....

[selfangerkjerringa]

ang. det å høre naboens barn hyle.... det er litt farlig å dra sånt ut av sammenheng. Det kan faktisk hende ting ikke er så dramtiske som de virker på andre sida av gjerdet.

 

Det har hendt vi har hørt nabojenta på et par mnd gråte leeeeenge på kveldstid. Men hun har kolikk! Mamma'n eller pappa'n er hos henne hele tida, de bærer på henne, koser henne, gir henne mat og kjærlighet og omsorg. Men det hender likevel at hun gråter, fordi hun har vondt i magen.

[Mamsen til Silje]

Ja det er sant,høres jo så ille ut men alle med små barn vet jo at de kan skrike lenge og være utrøstelige,så får håpe dere har rett. Men samme person lot babyen sitte i bilen og skrike mens hun var inne og stelte og la eldstemann for kvelden... Da ringte de på og ville si fra at babyen skrek og da sa hun at hun måtte få eldste i seng først. Og da var det rimelig varmt ute. Er ikke den første til å dømme men sånt kan da være direkte farlig i varm bil. snuppa mi hadde og kolikk så vet at de kan skrike lenge samme hvor mye trøst og omsorg de får.

[selfangerkjerringa]

oj, ja DEN syns jeg kanskje var i drøyeste laget... kunne i det minste tatt med bilstolen inn i gangen?

[Mamsen til Silje]

Ja ikke sant eller lagt henne på et teppe og kledd av henne litt. Nei må nok bare innse at folk gjør forskjellig og har forskellig syn på ting.

[Anonym bruker]

Huff høres ut som en mamma som trenger litt hjelp... Er hun alenemor?

Hva med å tilby å passe misten mens hun legger den eldste. Kanskje er hun i en fortvilet situasjon og bli sjeleglad for litt hjelp?