Jeg er gravid med en annen manns barn. :(

[Gjest]

For en kort stund siden ble det slutt mellom meg og faren til barnet vår. jeg bestemte meg for å gjøre det slutt.. jeg var deprimert og hadde en vansklig periode. Vi kranglet i sett, vi hadde det økonomisk vanskelig og vi begge ble deprimert og jeg følte jeg trengte avstand. Så noen uker etter, traff jeg en flott fyr jeg ble forelsket og vi så hverandre litt da og da. Helt til han fikk dypere følelser for meg, men jeg var ikke intressert i å gå videre med ham. For egentlig savnet jeg faren til barnet mitt. Jeg visste at han hadde følelser for meg enda og var fortvilet over at jeg hadde gått ifra ham. Jeg fortalte ham alt om at jeg hadde sett en annen.

 

Jeg gjorde det slutt med han nye, og etter en liten stund tok jeg kontakt med faren til barnet vårt og vi fikk god kontakt igjen og jeg forstod da at han er den rette for meg. Vi skulle jo gifte oss i sommer. Og nå har jeg funnet ut at jeg er gravid, og faren er jo selvsagt han jeg så den lille perioden og jeg ble gravid selv om vi brukte beskyttelse, og han sier at han ikke vil jeg skal beholde det.

 

Jeg er sammen med barnefaren nå, og han vet jeg er gravid. Han synes det ikke er riktig å ta abort, og han er villig til å bli "far" til barnet selv om det ikke er hans, og at han kommer til å elske det like mye som sitt eget. Han synes ikke det er riktig at jeg skal ta abort for dette barnet er helt uskyldig .. Han vil tilogmed gjerne at vi skal si det er vårt barn..

 

Jeg er så fortvilet, jeg har lite lyst å ta abort og er enig med ham men jeg er livredd, fovirret og vet ikke hvordan dette skal gå. Jeg har ikke lyst å være gravid med han andre sitt barn, ... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og tiden går...

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Hmm... Synes du skal lytte til deg selv her i en slik situasjon, tror jeg hadde tatt abort, også kunne vi heller få barn sammen.

[Anne-B.]

Lytt til hjertet ditt. Om han klarer å se bort fra at han ikke er biologisk far til barnet, så syns jeg du skal prøve å tilgi deg selv. Klem.

[Mamma´n til A og F]

Stakkar deg, ikke en lett avgjørelse å ta. Men må si faren til ditt første barn virker å være et flott menneske. Men vanskelig å vite hvordan han vil reagere når barnet kommer.

 

Stor klem til deg!

[3 blå]

Oi, vanskelig situasjon...

Først vil jeg bare si at du har en FLOTT mann, ta vare på han!

 

Tar du abort føler jeg du gjør det for mannen din, for du ønsker at han skal være far til barnet du bærer på, og det skjønner jeg veldig godt. Men hva hvis du tar abort, og du og mannen din ikke får flere barn? Det er vel og bra at mannen din ønsker å være far til barnet til en annen mann, men denne andre mannen har rettigheter. Han sier nå at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre og ønsker at du tar abort, men hva skjer etterpå når barnet eventuelt er født?

 

Hvis du velger å føde barnet mener jeg at han/hun har rett til å få vite hvem sin egentlige far er, og at dere ikke skulle fortelle noen om at det ikke er mannen din som er far til barnet blir kanskje en enkel måte for dere å slippe å fortelle sannheten til venner og familie?

 

Dette var kanskje ingen hjelp fra meg, men her er dere 3 personer som har en stemmeseddel i hånden, men du sitter med trumfkortet...

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Da spør du han andra om han er villig til å adoptere bort barnet. Altså...så lenge du har enslig foreldreansvar for barnet, kan du til og med adoptere det bort uten hans samtykke. Han kan protestere, og da må du ta det til retten.

 

Du KAN bare la samboeren din skrive under på papirene. Ingen trenger å vite noe...MEN..det er et men her.

 

Barn har krav på å vite hvem deres biologiske foreldre er. Og dere kan ikke oppdra et barn i uvitenhet. Sannheten kommer alltid for en dag, og da vil barnet aldri tilgi deg/dere. Så det er viktig at dette er noe åpent og ærlig fra utgangspunktet av. Og det er mange måter å si sånt på uten at det skal bli problematisk. Det er derfor det er bedre at dere gjør det i lovlige former også.

 

Barnet vil du uansett elske, og hvis dere bestemmer dere for at din samboer skal være faren til dette barnet så kommer du etterhvert til å tenke på ham som det også.

 

Sender stor klem og håper alt ordner seg..

 

[Gjest]

takk for så mange fine svar. Jeg føler meg lettet nå som jeg vet litt mer. Det jeg er bekymret for er jo om han andre skulle ombestemme seg senere. Men føreløpig vil han ikke ha noe med barnet å gjøre og mener abort er det rette av meg å gjøre. Jeg vet og føler at jeg er gravid, vet det er en liten spire i magen. Et lite liv der. Og det er uskyldig , og valgte ikke hvem som skulle være foreldrene. Jeg tror nok abort blir veldig vanskelig for meg å gjennomføre. Ettersom jeg har et barn fra før og vet det er søsteren eller broren til barnet vårt. Barnefaren er veldig for at jeg skal beholde barnet. Og er utrolig grei med meg over hele situasjonene. Jeg føler meg bare så utrolig heldig som har en sånn fin mann.

[Northernlights]

Husk en ting; En far er MYE mere enn det å donere sæd!

En FAR er han som er der gjennom godt og vondt, -som mater,skifter bleier og som blåser på skrubbsår. En FAR er han som elsker barnets mamma, og som gjør alt han kan for at hans lille verden har det trygt og godt.

 

Det høres ut for meg som om han du er sammen med igjen er en flott fyr, som er villig til å gjøre alt han kan for sin lille familie, -og endatil et barn som ikke er bilogisk hans.

 

Du må selvsagt gjøre som du vil, men jeg tror at du har vært ærlig hele veien, og at det derfor ikke kommer til å bli så fælt som du tror.

 

 

[Gjest]

northernlight.. du har så rett.. Det høres faktisk ikke så gale ut nå som du sa det.. Jeg spurte ham om han var sikker på dette og om han kom til å elske barnet like mye som sitt eget, ja sa han, og at han ville bli lykkelig for dette barnet selv om det ikke er hans og tross alt er det vårt barns lille bror eller søster.

[Northernlights]

Glemte å sende deg en stor klem!Tror du trenger et par av dem =)

Lykke til!!!

[Gjest otilie79;)]

Helt enig med Northernlights. En pappa er langt mer enn han som befrukter egget.

 

Er selv vokst opp med en annen pappa enn han som er min biologiske far, mamma ble sammen med han som er pappa mens jeg var baby, og har to flotte halvsøstre, som faktisk er veldig lik meg.

Har også hørt folk som synes jeg er lik pappa og familien hans.

Har mye av personligheten min også fra pappa og ville ikke hatt det annerledes for alt i verden. Han har stillt opp for meg og vært pappa, fulgt meg til tannlege og sykehus, og gjordt alle pappating:o)

Og nå er det han som er morfar til mine søte små

 

Så selv om du får et barn som ikke biologisk er din manns, så tror jeg ikke for alt i verden at det kommer til å bli noe forskjell. Din mann kommer til å være der gjennom svangerskapet, høre hjertelyden på kontrollene, ultralyden, sparkene morgenkvalmen, ja ALT. Han kommer til å tørke svetten din og være der for deg under fødselen, være den første til å se sitt nye barn og alt det som en pappa gjør.

Og når du sier at han vet at du er gravid med en annen manns barn, og likevel ønsker at du skal bære det fram og at han ønsker å være pappa for barnet, det er ikke mange som tenker slik. Det er litt av en mann du har!

 

Ønsker deg masse lykke til! Det kommer til å gå kjempefint, det værste er nok tankene du har nå, framover kommer det nok til å gå helt supert:o)

 

Klem til deg:)

[Newton & Prinsessen på erten]

Oi.. Vanskelig situasjon..

 

For å være ærlig vet jeg ikke hva jeg hadde gjort..

 

Men.. vil ønske deg lykke til med avgjørelsene.

[Beth84g]

Så du rakk og bli gravid på noen få uker?

Hørt om prevansjon??? Lett på tråden kaller jeg det.

 

Men hva med han som faktisk ER faren til barnet da? Vil ikke han være pappa?

[Northernlights]

Kiky, hva er nå det for noe til svar??

Hun ble gravid på tross av prevansjon,sa hun jo.

OG hun sier også at virkelige faren (sæd-donoren,som jeg her velger kalle han) VET han skal bli far,men vil hun skal ta abort!

 

Les skikkelig før du svarer.

 

Vi vet jo ikke alle grunnene hun har for at det ble som det ble, og det er jo heller ikke det dette handlet om.

[mliz]

Veldig bra du sa dette, Northernlights...

[Beth84g]

Beklager det med prevensjon da...

 

Men om faren vil at hun skal ta abort så er det faktisk noe hun burde respektere, Eller hvertfall ta i betrakning. Og mange endrer mening underveis. Kanskje han bare trenger litt tid på å venne seg til tanken om å bli far.

 

Men jeg synes uansett at man er litt lett på tråden da man havner på rygg etter bare noen uker. Beklager, men det er min mening.

 

Skjønner at situasjonen er innmari kjip, men vil en virkelig ikke bli gravid og det ikke er med en fast partner så burde en alltid bruke kondom uansett hva slags prevensjon en går på.

[Northernlights]

Kondom er heller ikke 100% sikkert,da.

 

Jeg ble lei meg på hennes vegne, for som sagt, man vet ikke hva som er hennes historie her.

Jeg ble selv gravid og gift veldig snart etter separasjon fra eksen, men er det noe de som kjenner meg godt ikke kan beskrive meg som, så er det "lett på tråden".....

 

Synes ikke det er noe sånne svar hun trenger akkurat nå, -var bare det.

 

Vært der selv, om ikke helt nøyaktig lik situasjon,da.

 

[Northernlights]

Lurer veldig på hvordan dette her gikk? (fant dette da jeg leita etter et annet gammelt innlegg)

Send meg PM, om du ikke vil skrive det her..

Håper alt ble bra til slutt =o)