er jeg et sykt sykt menneske?

[:::) Frøken Velferdsrett]

Jeg var hos en venninne i dag. hun har en nydlig liten gutt på 6 uker, å jeg besøkte dem for første gang.

 

så vi vandrer litt rundt og ender med og dra hjem til henne. så kommer mannen hennes hjem.

han går bort til henne og babyen løfter opp babyen og tar han med seg inn for og skifte bleie.

 

jeg blir sittende som et spørsmålsteng. hvorfor lar hun han bare ta med seg den lille babyen? og appå til gå. hun reagerer ikke en gang.

det lyser ikke av henne "ikke ta babyen min" noe jeg vet det gjorde av meg.

 

etter på kommer han tilbake og vi blir sittende litt og prate. jeg blir sittende og tenke på hva han har med den familien og gjøre. forstår engentlig ikke hvor han passer inn.

 

for meg er det normale og ikke ha noen mann der.

hva er hans oppgave liksom?

 

jeg lurer på om det er fordi det var så mye trusler av pappaen her at jeg reagerer sånn. kansje jeg bare er hysterisk anlagt når det kommer til så små.

 

er det noen andre som har følt det sånn? eller er jeg ekstremt rar?

 

[(S)TinkerBelle <3]

EH? Du synes at mannen hennes "tar" babyen når han tok babyen med for å skifte bleie inne?? Herregud, han gjorde jo jobben sin som mann og pappa. Enn de som er så heldige å ha slike menn!!!!!

 

Det er damer som aldri lar menn slippe til som ødelegger det meste..

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja det er jo derfor jeg kalder meg et sykt sykt menneske. vet jo at det er det pappaer skal.

 

 

har bare aldri hatt det sånn selv. aldri hatt noen som har skiftet bleie på han sånn pluttelsig av seg selv. så for meg føltes det ut som om han bare tok han.

 

[Anonym bruker]

ja du er et sykt sykt menneske

[augustjanuar]

kunne ønske dette var far til barnet mitt. faren til mitt barn lurer seg unna så godt han kan

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja det kunne jeg også. tenke og ha en sånn pappa til barnet sitt. da hadde jeg kansje ikke syntes at det var så rart når jeg så det andre steder.

 

 

[Gjest]

hehe, reagerer jeg og når jeg ser sånne ting. pappaen her har Elias i helger og sånn, men ikke vant til noe hjelp hjemme. her tar jeg alt og ville bare vært rart hvis noen skulle gjort det for meg, faller bare naturlig at jeg gjør alt.. men godt det finnes sånne fedre, bra for de som har den støtten:)

[Mamsen86]

Snålt innlegg...... Måtte lese det flere ganger for å forsikre meg om at det sto det det sto, liksom..... Sært!

[Hot Midget !]

Dette må være noe av det rareste jeg også har lest...!?!

Måtte inn å se på profilen din og forsto ikke mer av det som sto der heller...hmmm..

[Anonym bruker]

Det høres ikke rart ut i det hele tatt i mine ører, og du er hverken hysterisk eller syk! Klart du reagerer instinktivt når det du selv er vant til er så totalt i andre enden av skalaen. Det blir - uten sammenlikning forøvrig - som når jeg fremdeles reagerer med sjokk og vantro når jeg ser høygravide gå rundt - jeg har aldri kunnet gå når jeg var gravid, vært sengeliggende hele graviditetene. Jeg tror heller ikke at det betyr at du aldri ville slippe en mann til i livet ditt eller barnets, men mener bestemt at det du føler nå er en "sann" og "gyldig" reaksjon utfra din erfaring. Særlig om du har ganske liten unge selv også - det første året er man mye mer instinktstyrt, har jeg følelse av.

[camilla^]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg hadde en mann som ikke var interesert i slikt ting, og jeg måtte presse på for at han skulle gjøre slike ting. Noen ganger trang jeg avlastning.

Så fikk jeg meg ny mann, og jeg må si jeg fikk rimelig bakoversveis da han passet mine to barn mens jeg sov noen timer pga feber og slike ting. Da merket jeg hvordan det var å være en skikkelig familie. Kunne stole på andre og dele på oppgaver i huset og med barn. Mor og far har en like viktig oppgave i forhold til barna, uansett hvor store eller små de er. De er bare litt forskjellige.

[Singelmamma og banden]

Ha ha, da jeg las dette innlegget kom jeg til å tenke på en episode da jeg besøkte en kamerat da jeg var liten, og FAREN hans vasket gulvet!!!!!!!!!!!!!!!!! Det var første gang i mitt liv jeg så en mann vaske hus, selv om jeg vet at faren min også gjorde det innimellom da vi var helt små... ;-) Og jeg ble stående mer el mindre å gape... ;-) Det var nok en rar reaksjon.

 

Så ja, vi reagerer når vi ser slikt vi ikke er vant til.

[Gjest marie-s]

hehehe ler her når du setter et slikt perspektiv på det så husker jeg at jeg nesten ble redd første gang jeg såg faren min ta oppvasken og da var jeg nok rundt 12-13 år.

 

Så til hovedinnlegger:

Du skriver at du opplevde trusler av faren, da er det jo ikke så rart at du føler trang til å beskytte barnet mot slik, for det er jo det sammenlignings grunnlaget du har. De fleste andre her har et helt annet grunnlag hvor det aldri har vært snakk om trusler. I forhold til hva du tenker er jo dette helt greit, men du bør passe på så du ikke overfører din "frykt" for menn over til ditt barn så det kan hende at du hadde hatt godt av å få hjelp til å bearbeide de truslene du ble utsatt for.

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja får hjelp :-) så det blir nok bare bedre og bedre. også blir jo min større også og da blir jo innstingtene mindre. å det hjelper jo masse.

 

helig vis ser det ut som om gutten min generelt sett er mer glad i menn en kvinner. så kansje han slipper og få det overført. han har foresten et godt forhold til pappaen sin nå :-)