Stemmer det at vannkopper kan være farlig for nyfødte?

[Gjest]

Jeg er 37 uker på vei fra i dag. I dag fikk vi vite at bestevenninna til dattera mi som går i første klasse har fått vannkopper. Det brøt ut i går kveld. De to jentene har vært veldig mye sammen i det siste, så sjansene er store for at dattera mi er smittet. Hvis dattera mi får vannkopper så får nok sønnen min det også. Barna mine står det helt sikkert godt over, og både jeg og min mann er immune mot det fordi vi har hatt det før. Men nå er jeg litt engstelig for babyen min. Dersom babyen min skulle bli født mens barna mine har vannkopper, er jeg redd for at den nyfødte skal bli smittet. Jeg har hørt rykter om at vannkopper kan være en alvorlig sykdom for nyfødte. Hva med immunitet fra morsmelk? Siden jeg har hatt vannkopper, kan ikke min immunitet gå over i morsmelka? Gjelder dette også vannkopper, eller bare meslinger, kusma og røde hunder? Jeg har hørt at dersom en høygravid får vannkopper så kan barnet bli smittet, og det kan være alvorlig for babyen. Men nå kommer ikke jeg til å få vannkopper uansett, siden jeg har hatt det før.

 

Er det noen her som vet hvordan jeg skal forholde meg til dette?

[~Roskva~]

Gro Nylander skriver i "Mamma for første gang":

 

" Vannkopper er en fryktet sykdom hos spebarn. Igjen hjelper det å være brystbarn.Til og med om mor ikke selv har gjennomgått sykdommen og har antistoffer, så finnes det noen fettsyrer i morsmelken som klarer å skade membranen bl.a på vannkoppevirus og bidrar til å uskadeliggjøre dem på den måten."

 

Og siden du har hatt vannkopper, og dermed har antistoffer, så er nok babyen ganske godt beskyttet. Men jeg tror jeg hadde konferert med føden når barna får vannkopper, og/eller babyen er født... Det er litt skummelt det der.

 

Og så er det jo slitsomt med nyfødt baby og to syke barn som kløøøøøør, og, vil jeg tro..

[Moder'n-2]

Som vanlig: Sjekk med legen din, eventuelt JM.

 

Jeg kan forøvrig tilføye at jeg fikk vannkopper som ganske liten. Hvor liten er vi faktisk ikke sikker på, for jeg fikk ikke noe skikkelig utbrudd (og taklet følgelig dette svært bra). I ettertid så mamma noen få typiske vannkoppearr, men ikke noe annet. Mamma hadde hatt vannkopper selv, så det er mulig det gikk lett for meg siden jeg fikk "hjelp" av antistoffer i morsmelken, men det kan man ikke vite.

 

Og i tilfelle noen skulle lure: Jeg vet jeg har hatt vannkopper, fordi jeg senere har hatt helvetesild (som er "fase 2" av vannkopper).

[Erisa*]

Det stemmer at det kan være farlig de første 1-2 mnd eller noe slikt. Derfor anbefaler jeg også å konferere med lege/jm.

Morsmelken vil nok hjelpe, men jeg tror ikke den gir full beskyttelse. Men det fins noe immunoglobulin som kan hjelpe, og som man gir den nyfødte hvis moren har fått vannkopper rett før fødselen. Dette gjelder jo ikke deg, men det er mulig det blir aktuelt likevel? Dette må du uansett snakke med legen din om.

 

Håper du slipper, da! Det er jo bra om barna får vannkopper, for da slipper de å få det senere, men akkurat nå var jo et litt dårlig tidspunkt...

[=)Line]

Det man er veldig redd for, er at mor får vannkopper mindre enn 5 dager før fødselen. Da rekker hun ikke å lage antistoffer, og barnet fødes med vannkopper og uten antistoffene som beskytter.

 

Så lenge du har hatt vannkoppene selv, vil den lille fødes med immunitet mot vannkopper. Det har den fått av deg under graviditeten! Og amming vil beskytte videre.

 

Likevel kan det være lurt å snakke med lege eller jordmor om det, ja. Selv om jeg er lege selv, ville jeg snakket med legen min dersom jeg skulle komme i din situasjon. Og barna dine risikerer å ikke få lov å besøke lillebror/søster på sykehuset, vannkoppene kan jo smitte babyer som ikke har fått beskyttelse fra mor..

 

Lykke til videre i svangerskapet og med fødsel!

=)