det å elske et annet menneske..

[Anonym bruker]

Ja.. nå sitter jeg her, gravid med samboer i ny leilighet. han er snill,ansvarsfull og veldig omtenksom. vi er sammen så og si hele dagen,og de timene vi er fra hverandre holder vi kontakt over mobil, vi er nok enda nyforelskede:) en dag jeg var på cafe med en venninne, ringte han meg og jeg sa "gla i deg" før jeg la på røret. Venninna mi ser sjokkert på meg "Gla i deg?? er dere ikke på e-ordet enda? herregud, dere skal jo ha barn sammen!!"selv har hun sagt til alle hun har værtsammen med at hun elsker dem,og hver gang sier hun at nå gjør hun virkelig det. jeg på den andre siden, har aldri sagt til noen gutt at jeg elsker han.. for ærlig talt, så veit jeg ikke hva ordet betyr? kan noen hjelpe meg her? betyr det at jeg elsker han, nå jeg for alt i verden vil at vi skal få mange flere barn sammen, bygge hus om noen år, gifte oss og bli gamle sammen? hva i huleste betyr det å elske noen? jeg lurer om jeg er for ung til å elske, med mine beskjedne 17 år..

[Anonym bruker]

er vanskelig å vite hva det vil si å elske noen ja.. Jeg tenker slik, at når jeg ikke kan forestille meg livet mitt uten han, og når jeg helt uavhengig av meg selv, altså, du er glad i han, uten at det er av egoistiske grunner hvis du skjønner?

du ønsker at han skal ha det bra, du orker ikke tanken på at han skal være lei seg, slike små ting, mener jeg da..

Jeg husker første gangen jeg skjønte at jeg VIRKELIG var glad i samboeren min, eller kanskje, elsket han..

Da satt vi ute sammen med noen folk, og en av guttene kom med en mindre hyggelig kommentar til kjæresten min.. bare på tull sikkert, men jeg ble så lei meg!! Jeg tenkte på dette resten av kvelden, holdte på å begynne å gråte når jeg tenkte på at kjæresten min skulle være lei seg.. Da skjønte jeg på en måte..

Tidligere kjærester har jeg jo vært glad i, men det har vært for meg selv.. Jeg ville vær sammen med de, fordi JEG ville ha det bra.. Var det teit forklart....? Klarer ikke å forklare meg bedre jeg....?

 

Men vi sa heller ikke at vi elsket hverandre før et par måneder før barnet kom.

[Anonym bruker]

Veldig bra svar! Det er vanskelig å definere hvordan man vet at man elsker noen, men jeg synes at du forklarte det veldig bra. Man trenger ikke å være så opptatt av definisjonen eller om man har sagt at men elsker noen. Mannen min sa det til meg en gang han var drita rett etter at vi ble sammen, men jeg forsto at han bare sa det fordi han var full, så jeg fortalte ham ikke om det før et år etterpå. He he. Men jeg ble litt glad da han sa det fordet... Noen uttrykte det på denne måten; man vet det ikke når man tenker at man kan klare å leve med noen, men når man ikke kan klare å leve uten dem.

Lykke til videre begge to. Jeg ønsker dere alt godt.

[Anonym bruker]

Å elske er et verb. Det er ikke en følelse. Gjør du koselige ting for partneren din, vil jeg si at du elsker han. Å være glad i, er en følelse. Å elske betyr gjerne å gjøre ting for andre.

 

De mennesken du ikke elsker vil du som regel ikke ha noe med å gjøre heller. Og da gjør man jo heller ikke noe for dem.

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig synes jeg venninnen din høres litt overfladisk ut...Det er litt drøyt å si "jeg elsker deg" til alle hun har vært sammen med i en alder av 17 år....Hvor lange forhold har hun hatt tid til å ha?

 

Jeg synes ikke du skal bekymre deg for dette, det kommer vel når det føles naturlig. Samboeren min og jeg sier daglig at vi er glade i hverandre, men har ennå ikke brukt ordet elske. Jeg har heller aldri sagt det til noen tidligere. Men jeg har aldri følt det så sterkt for noen som for min kjære, og av og til tenker jeg inni meg at "jeg elsker ham!!!" Tror nok han føler som meg, men er heller ikke vant til å bruke de store ordene. Vet også at eksen hans "tvang" han til å si det en gang, så jeg gidder ikke stresse med det. Det er meg han vil ha, vi skal ha barn sammen og prater om å bli gamle sammen, og er ikke dette kjærlighet så vet ikke jeg

[Anonym bruker]

Å elske er ja, teoretisk ett verb.. Men i virkeligheten er det jo så mye mer enn det.. Man elsker ikke alle man gjør koselige ting for..

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik venninne som påstår at hun elsker alle hun er sammen med til enhver tid. Hun kan være veldig skittviktig når hun spør meg om jeg elsker samboeren min. "Hva? Er du ikke sikker?? Du tror det bare?". Javel, men det er ikke så lett å gå rundt og være så sikker på det hele tida. Man har opp og ned i alle forhold og er ikke så lett å vite sånt før man er over nyforelskatida og hverdagen kommer.

[Anonym bruker]

Både kjæresten min og mine ekser har sagt det til meg før jeg sa det til dem. Når de sa det følte jeg ikke jeg kunne si det tilbake, for jeg syns selv det var for tidlig å si det, men når jeg sa det, da var jeg ikke i tvil. Samboeren min sa det etter 3 mnd, og jeg ble nesten litt "redd" og trakk meg litt unna, for det var så mye mer "alvorlig" enn å "bare" være glad i noen. Han merket det, og fremover sa han stort sett at han var glad i meg for ikke å skremme meg, ikke at han elsket meg.

Når vi hadde vært sammen i 6 mnd og han sa at han var glad i meg, svarte jeg at jeg at jeg elsket han. Da ble han kjempeglad, og etter det sier vi begge deler, det spiller liksom ingen rolle hva, for vi vet hva vi føler for hverandre (etter 3 å sammen) For meg er det iallefall slik at når jeg elsker noen, da er jeg ikke i tvil. Det er en sprengende følelse i brystet som jeg ikke kan undertrykke. Som om jeg bobler over av følelser Men det oppleves sikker veldig forskjellig.

Dere gjør det dere føler er naturlig for dere,og ikke bry deg om hva din venninne sier. Jeg hadde aldri sagt jeg elsket noen når jeg var 17. Ta det i eget tempo, og ikke føl du må forsvare deg ovenfor henne.

 

-ma-

[Anonym bruker]

Jeg har hatt forhold der jeg både har vært forelsket og "glad i". Men jeg har aldri elsket noen annen enn samboeren min. Den følelsen er helt unik, veldig dyp, og jeg kan rett og slett ikke beskrive den. Den som som kastet på meg, jeg hadde ikke noe valg. Jeg behøvde ikke å prøve, følelsen bare oppsto. Det var en følelse jeg aldri før hadd ekjent, og jeg var så overrasket, husker jeg. Det er mer enn å ville noen vel, føle sympati, osv, som jeg forbinder mer med å være glad i. Det er noe størr, som jeg ikke en gang tror det er meningen at vi skal prøve å definere.

[smuffe og fruen]

Du har allerede fått mange gode svar på hva det vil si å elske tror jeg.

På norsk har vi ett ord for å elske, det er rett og slett <å elske>. På andre språk, feks. hebraisk finns det flere begrep som betyr å elske. Man har feks. et begrep som gjelder for venner, et for familie, et i forhold til gud - og et for kjærester - fordi det er forskjellige måter å elske på.

 

Tanken på et liv uten hverandre, redselen for at noe skal skje den andre, sorgen når den andre blir såret på noe vis og har det vondt, den rare følelsen som brer seg gjennom hele ens indre når en lukker øynene og tenker på partneren sin, trippingen etter å få partneren sin hjem når han/hun har vært på jobb, reis eller hvor som helst... Jeg tror det å elske en annen person gjør noe med en som det å "bare" være glad i ikke kan gjøre, den kjærligheten som er blant to elskede kan ikke sammenlignes med eller overgås av annet enn morskjærlighet / farskjærlighet tror jeg.

Å elske er så mye - veldig mye, og veldig forskjellig fra person til person.

 

Noen ting vet man bare, og jeg tror man bare vet det når man elsker partneren sin.

 

En annen viktig sak - hvor mye eller lite man sier til partneren sin at man elser den, sier ikke noe om hvor mye man faktisk elsker henne/ han - noen vil ikke "bruke opp" ordene, gjøre de om til en slags klisje, andre bare "må" si det for ikke å sprenges... vi har forskjellige måter å uttrykke oss på...

 

Jeg vil tro du vet hva det vil si å elske når du har fått babyen din jeg...

[Anonym bruker]

Jeg har også fått reaksjoner på at jeg sier "glad i deg" og ikke elsker deg. Vi har vært sammen i åtte år, to unger og snart gift.

Vi vet begge hva vi føler, at det er oss to.

Men alikevel synes jeg det i dagligtale er veldig greit å bruke glad i deg.