Jeg er rett og slett DRITTLEI svigerforeldrene mine.... :-(

[Anonym bruker]

Åhhhh må bare få ut litt damp her istedet for til mannen min... :-(

 

De er sååå vanskelige. Uansett hva vi gjør, uansett om vi prøver å legge opp til at de skal få tid med barnebarn så blir det feil. De respekterer ikke sønnen sin og heller ikke meg.

 

De bor to timer unna oss. Vi har vært hos dem masse de siste mnd og de har vært hos oss flere ganger. De var her senest i går. Søndag er vi bedt i en bursdag hos noen i slekta til mannen min. Vi har sagt at vi kommer alle. Dette er slekt vi har hatt lite kontakt med pga diverse uoverensstemmelser. Men vi prøver nå å bygge opp et naturlig familieforhold til dem igjen og sa derfor ja til å komme. Da svigers fikk vite dette i går tok de det for gitt at vi skal komme til dem fra morgenen og være der til bursdagen kl 15. Svigers er også bedt i bursdag. Så mannen min sa at vi drar rett i bursdag og at vi møter dem der. Da ble de skikkelig SURE. Slik er det ALLTID! Det blir aldri bra nok. Uansett hvor ofte vi er der får vi høre at vi er der for sjeldent. Det er faktisk fire timer tur/retur. Og de forventer jo at vi skal komme minst en gang i uka (svigermor er værst). Vi er der ikke så ofte (var det før), men er der nok en gang i mnd. Mine foreldre bor 10 min unna oss med bil og der er vi ikke så ofte engang...

 

Jeg er så lei av at ingenting er bra nok. Jeg har vært ganske dårlig i svangerskapet. Svigermor forteller HVER gang jeg ser henne at hun jobbet hele tida og ingen kunne se at HUN var gravid. Sist jeg fødte endte det med haste ks. Og det gjør at svigermor ser ned på meg. Ikke kunne jeg amme heller og det er jo HELT skandale!!

 

Uff jeg er så lei!! Godt å få det ut her så slipper jeg å klage til mannen min. Han er MINST like lei dem og da vil ikke jeg gjøre det vanskeligere for han med å syte og klage på foreldrene hans....

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Å kjære nån!!

Forstår deg godt! Bare å fortsette å sette grenser for dere selv. Der har da krav på litt fritid sammen bare dere også, så treffes dere jo i selskapet...

Ikke lett alltid! Bra du letter på trykket her inne og ikke lar det gå utover kjæresten din da. Er jo sikkert ikke lett for han heller.

[Anonym bruker]

Skjönner deg godt...det er slitsomt ja...min svigerfar sa for en stund siden at hvis jeg ikke drikker melk (liker ikke melk, sluttet å drikke da jeg var 5 år) så kommer ikke babyen heller til å like det. Hva f.... tenkte jeg?!! Og at jeg MÅ amme, det er jo ikke hans sak..

 

De er på besök nesten annenhverhelg og bor en times kjöretur unna.

Nå er svigermor bortreist og jeg og mannen min feirer vår förste bryllupsdag på söndag, og svigerfar hadde tenkt seg hit på besök i hele helga men da protesterte jeg og sa til mannen min at jeg vil ha söndagen for oss selv, det er jo vår dag!

Mannen min sa ifra og tror at svigerfar ble litt småsur, han ville väre med på feiringa av dagen vår sa han?!! Det er jo helt absurd!

Det er jo VÅR dag! Jeg giftet meg IKKE med svigerfar! Den dagen vil jeg at vi skal ha for oss selv, at vi kan kose oss litt.

 

De snakker om at de vil komme og väre hos oss i flere uker når babyen kommer men det vil jeg ikke, jeg trenger ingen hjelp, vil ha den förste tiden sammen med mannen min og babyen, trenger ikke svigers hengende over oss i tide og utide.

 

Virkelig irriterende ja....

 

 

[Miss Elizabeth Bennet]

Usj, noen svigerforeldre trenger rett og slett at vi setter skikkelig tøffe grenser for dem. At de blir sure for ting dere bestemmer, tyder på at de fremdeles føler seg som din manns "overordnede", altså at de vet bedre enn dere, og har rett som foreldre til å bestemme.

 

Det eneste som hjelper mot sånt, etter min erfaring, er å ta et skikkelig oppgjør. Ikke krangle og bråke, men å si fra på en ordentlig måte hvordan dere vil ha det. Særlig mannen din må være tøff nok til å stå imot sine foreldre og fortelle dem at skapet heretter står der han vil ha det.

 

De vil kanskje bli sure, og de vil sikkert finne på mye rare trusler, sånt skjer ofte når det blir forandringer i "makt-hierarkiet", men før eller senere må de innse at dere er voksne, og at dere har rett til å bestemme selv og råde over deres eget hjem og deres tid uten at de skal ha innsynsrett eller føle at dere trenger dem.

 

Kanskje dere kan fortelle dem at det er svært hyggelig med hjelp, men at dere selv vil bestemme når det passer.

 

Det er nesten helt umulig å ta en sånn prosess uten at noen blir fornærmet i begynnelsen, men det må man bare igjennom. Hvis noen er nærtagende, og gjerne vil ta ting i verste mening, er det faktisk deres sak, og så lenge dere er flinke til å presisere deres gode intensjoner, men at dere er selvstendige samtidig, er det vanskelig for svigers å fortsette med å furte, om de velger det. Stol på at det ordner seg, men ikke vent med å sette foten ned.

 

Det er mye bedre å ta det opp direkte, og ta konflikten en gang for alle, enn å slite med å bli lei seg og irritert hver gang de oppfører seg "feil" i forhold til hva dere ønsker.

[Gjest]

veit godt hvordan du har det.. svigermor klikka fullstendig i går pga at jeg hadde fortalt mamma at jeg var gravid før henne. hun er jo tross alt bestemor og mamma er jo "bare" mormor så det gikk ikke ann. og når samboeren min prøvde og forklare henne det at hun faktisk skal bli farmor klikka det jo enda mer for henne.. jeg føler også at det blir litt vanskelig å klage til samboeren om hans foreldre.. men må jeg få det ut så må jeg..