Jeg gruer meg til å føde.

[Cloudberry]

Hvor vondt er det?

[Celina og Emil + enimagen:)]

hei!

hos meg gjorde d ikke så særlig vondt, fikk riene i ryggen så d va ikke så særlig godt nei.. ellers så syns jeg at syingen va verst av alt, den tok kaka rett å slett.. men nå hadde eg en ganske rask fødsel, så di fleste seie at eg isje vett kos d e å føda hehe.. men tror isje du trenger å grue deg for smerten er glemt me en gang når du får babyen på brystet

[Miss Elizabeth Bennet]

Det er så vondt at du ikke helt trodde at du kunne klare det, men så klarer du det allikevel. Du kan liksom bli så omtåket at det kjennes som om det er noen andre som har vondt. Men om du klarer å slappe av, puste og bli med riene, kan du få det til å virke som noe positivt. Som om riene hjelper deg til å komme nærmere det øyeblikket hvor barnet skal ut.

 

Selv har jeg født tre, og har bare noen uker igjen til fjerdemann skal ut. Og jeg innrømmer at jeg også noen ganger tenker: Klarer jeg det nå også? Kanskje jeg har glemt hvor vondt det var?

 

Men jeg vet at jeg har tenkt det samme før også, trodd at jeg ikke kom til å klare smertene. Men det har jeg gjort. Og det var ikke så uoverkommelig som jeg trodde. Selv om de to siste kom uten noen bedøvelse.

 

For meg hjelper det veldig å kjenne etter på smerten og se for meg at livmormunnen åpner seg mer og mer for hver ri. Jeg fokuserer all min energi på å VILLE ha den åpnere. Da klarer jeg å ønske hver ri velkommen, nesten som om du skal sykle opp en kjempelang, bratt bakke, og det skriker i lårmusklene, og du vet at når du kommer opp, får du masse deilig isvann og vannmelon.

 

Hvert tråkk svir, og hver ri er kjempevonde, men du klarer det. Stol på at du er laget for det, og det vil gå bra.

 

Ellers er alle fødsler forskjellige, så ta ting som de kommer. Du vil uansett få veldig fin hjelp, og om du trenger smertelindring, får du det.

 

Lykke til!

[Cloudberry]

Takk for svarene. Det hjelper, spesielt det med isvann og vannmelon:) jeg vet jo at jeg kommer til å klare det, men det er så ille og ikke vite hva man går til. Derfor gruer jeg meg.