Dere med ste-tenåringsbarn som stenger dere ute + fellesbarn

[alvam]

Hvordan har tenåringen kontakt med fellesbarnet?

 

Sambos datter er snart 18 år. Hun har fra hun fikk vite at faren og jeg skulle flyttet sammen boikottet meg. Alle sa at alt ville bli bedre når vi fikk felles barn. Det ble det ikke. Hun vil ikke ha noe å gjøre med meg eller noen som angår meg. Utfordringen er at faren har foreldreansvaret og hun vil ikke bo hos moren. Faren leide en leilighet til henne nær vårt hus slik at han kunne ha kontakt med henne. Vi inviterer henne til oss, men det er få ganger hun har vært her det siste året. Når hun kommer er hun mutt og drar så snart hun har spist.

 

Hun har løyet mye om meg både til familie og felles venner. Det har bidratt til å forverre forholdet til omgivelsene våre.

 

Hun er vant til å få det som hun vil og sambo er ikke vant til å sette grenser, sette krav til henne eller si imot henne.

 

Hun får bestemme alt selv. Jeg skulle ønske at vi kunne snakke sammen alle 3 da det kun er bagateller som hun har blåst opp til store ting. Sambo vil ikke at vi snakker sammen. Det virker som om han bare beskytter henne og gir henne det hun vil ha. Jeg har ikke gjort henne noe, snarere prøvd å være hyggelig når vi treffes, hun svarer så kort hun kan.

 

Jeg får også høre av de som passer fellesbarnet at når de kommer trillende med lillesøsteren går jenta rett forbi uten å hilse engang.

 

Hun forteller de rundt oss at hun ikke får treffe lillesøsteren sin. Det er ikke sant. Nå vil sambo at han skal begynne å ta med fellesbarnet (1 år) til storesøsteren uten at jeg får være med. Jeg synes ikke at det er rett fremgangsmåte. Selvfølgelig kan de også få alenetid, men det viktigste må vel være at vi alle kan omgås. Jeg kom med forslag om av vi 4 kunne møtes under uformelle omstendigheter, men det var ikke aktuelt.

 

Jeg er også redd for at fellesbarnet på sikt kan bli forstyrret av denne sære konstellasjonen (hvis den skal vedvare) hvor mamma ikke får være med og kanskje også få uheldige påvirkninger fra denne (bortskjemte) storesøsteren.

 

Kan det ikke stilles krav til en 18 åring at hun må omgås folk selv om hun har bestemt seg for å ikke like dem?

 

Dere med denne type boikott ste-tenåringsbarn er det vanlig at pappaen tar med seg fellesbarnet for treff med tenåringen sin uten at dere er med?

 

[Gjest]

Tenåringene til min mann er fint lite interessert i småsøskena sine. Faren (og jeg var) er veldig opptatt av at de skal få god kontakt men de må mases på, og da føler jeg at de gjør det av plikt og ikke fordi de vil. Jeg har gitt dem opp. Vi trodde vi kom til å bli en storfamilie med hans og våre barn, men forholdet mellom meg og stebarna har gått fra å være veldig godt til å nå frysepunktet - dette skjedde etter at fellesbarna kom.

 

iblant lurer jeg på om de er sjalu for at vi har fått barn sammen, eller om det er alderen + aldersforskjellen. Det er ikke lett å forstå seg på tenåringer som ikke vil snakke med en om det som plager dem.

 

Det er tydelig for meg at stebarn får lov til å oppføre seg ganske dårlig uten at foreldrene tar tak, og at de bestemmer ganske mye bla annet å ikke forholde seg til meg. Jeg vet ikke hva min mann er så redd for, men han vil ikke se at stebarna mine fryser meg ut - det er mitt problem. Dette tærer ganske mye på forholdet mellom oss.

 

Ferien i år tar vi separat for jeg orker ikke å bruke dyrebare ferieuker sammen med sure tenåringer som aldri er fornøyd. Ikke det at de sier noe, de holder bare kjeft og ser sur og mutt ut

 

Du får trøste deg med at din stedatter bor for seg selv slik at du slipper å leve under samme tak som henne - det ville nok skadet deres felles barn mest. Jeg er litt usikker på om jeg ville sendt barnet mitt til denne "storesøstern" - hun virker ikke særlig interessert i å ta den rollen spør du meg. Kanskje hun er som mine stebarn - viser en kjempepositiv side foran faren og ellers oppfører seg rottent?

[ostekaka]

Jeg ville spurt henne hva som var problemet! Hun bør virkelig få forkalre oppførselen sin, og bli konfontrert med løgnene hun sprer. Hun er 18 år.

 

Jeg hadde sagt klart fra til mannen at han gjerne kan gå på besøk til henne alene, men at det jo ville være bedre for alle parter om han satte litt tid og energi inn på å ene dere alle som en familie, i stedet for å godta spliden hun har stått for.

Jeg ville også videre ha sagt at fellesbarnet ikke skal dras inn i denne striden og spliden, at fellesbarnet skal oppdras også etter dine verdier der en står sammen som en familie, alle fire, og at du ikke vil at fellesbarnet skal være med i en konstellasjon som skviser deg ut.

 

Lykke til :-)

[♥Snulder]

Min manns datter har kun sett veslejenta vår 2 ganger på 20 mnd.... Hun vedkjenner seg ikke at hun har søsken. Da eldste fellesbarnet ble født, var hun kun 11 år, så hun var hos oss det standariserte samværet. Men hun ble alltid sint og survete hvis noen kalte ham broren hennes. Hun presiserte da at hun var enebarn.... Vi regnet med at ting skulle gå seg til etterhvert, men det ble bare verre. Dessverre.

[alvam]

 

Synd det skal være slik. Jeg håper de vil komme på bedre tanker når de blir eldre, men synes også en kunne forvente noe mer modenhet fra en på 18 år.

 

Hva ville du sagt Snulder dersom mannen din sa at dattera hans burde passe fellesbarnet alene for at de skal bli kjent - eller at han vil ta med fellesbarnet til dattera uten at du er velkommen til å være med?

 

Jeg kjenner meg igjen i det KODAK sier over her. Er redd for at fellesbarnet skal dras inn i dette og ønsker at energien skal rettes mot å enes oss som en familie.

[♥Snulder]

alvam: Min stedatter får ikke under noen omstendighet passe fellesbarnet alene så lenge hun ikke kjenner henne. Det lar jeg ingen som er ukjente for barnet gjøre. Men at faren tar med ungene og møter henne er jo greit. Da er jo faren med og ser etter.