Når blir det bedre?

[Anonym bruker]

Babyen bare gråter, og jeg føler meg som ei skikkelig dårlig mor. Skjønner ikke hva som er galt, og ikke får jeg han til å sove ordentlig heller. Hver gang jeg legger meg våkner han og gråter, så jeg får aldri sove. Jeg er helt utslitt, koser meg ikke i det hele tatt. Lurer på om det var en stor feil å få barn.

 

Er så i tvil om alt! Aner ikke om han spiser for mye eller for lite, får for mye oppmerksomhet og bæring eller for lite, har han det for varmt eller for kaldt, raper han nok, bytter jeg bleie ofte nok, vasker jeg han godt nok, prater jeg nok med ham, har han det bra, osv..

 

Jeg har ikke krefter igjen, og babyen er bare 3 uker.. Hvordan skal dette gå?! Føler meg helt elendig. Og så vet jeg at babyen merker mitt humør, og det gjør ikke ting noe bedre. Prøver å ikke stresse eller være anspent rundt babyen, men det er ikke lett når han har grått 5 timer, og armene verker etter all bæringen, og det er midt på natta og man er stuptrøtt..

 

Men tingene blir vel bedre, jeg bare håper det skjer SNART!

 

(Jeg er ikke deprimert, bare fullstendig utslitt.)

 

[pippis mamma]

Hei:) Det blir helt garantert bedre etterhvert og du er nok den beste mammaen i verden for gutten din:) Mulig han plages litt med magen, har du prøvd å gi minifom før han får mat? Synes du skulle prøve minifom, og kanskje dra på helsestasjonen for å sjekke at han legger på seg normalt, og kanskje snakke litt med helsesøster om hvordan du har det:)

[ina:)]

Kjære deg:=) pyton å ha det som du nå....Har han vondt noen plass, mage/luft smerter foreksempel??? Prøv kiropraktor/osteopat!!! Varmt bad på kvelden(kan hjelpe mot mage smerter)Prøv å pumpe deg for å se hvor mye melk du har/hvor mye han spiser? Føler du at han ikke blir mett?Vil også si at du sikkert er en super kjærlig og god mor :=)))))))

[Marge Simpsons]

hei, det er stor forskjell på en dårlig mor og en sliten mor!

Minifom anbefales ikke lengre! De fant ut noe greier... husker ikke hva det var.

 

Prøv og stole litt mer på dine instinkter, så finner du ut hva som er sundt for barnet ditt. Vannsklig å si noe når man ikke vet hva det er. Kan jo være at han ikke liker å være alene, for varmt i været, mageknip, kolikk, ikke ferdig utvikla tarm osv. Kanskje ta en prat med HS eller lege?

 

Du sier at han våkner hver gang du legger deg... Hva med å sove på hvert deres rom? Selvfølglig såpass nærme så du hører han når han vokner... Vet det finnes enkelte bar som liker best å sove alene...

 

Uansett, du har hele min støtte. Synes du virker kjempe flink! Er jo spykisk terror når de holder på sånn! Kan jo ikke være sånn resten av livet, men en pause er nok noe du trenger snart. Hva med å la andre passe han en natt over? Får nok ikke nok til å få opp energien, men litt søvn kommer man langt med!

[mamman te Vetle og Alma]

ikke for å krtitsere, men minifom er vel ikke å anbefale lengre og om du pumper deg vil det egentlig ikke vise hvor mye babyen spiser, de har en mye bedre sugeteknikk enn det vi klarer å lage..

Men ting vil bli bedre! Man trenger bare litt tid på å bli kjent med den lille skapningen som er kommet:) Og ikke minst venne seg på at man er mamma 24 timer i døgnet:) Her tok det ca to mnd før ting begynte å bli greit. Da var han mer våken, blid og vi fikk mer kontakt med han.. Nå er han et halvt år og alt er bare hærlig!

[Anonym bruker]

Jepp.. det var meg for 3 måneder siden. Mitt gutt er nå 4 måneder og prater og ler for alt jeg og pappaen gjør. Tro meg.. det blir bedre. For oss ble det en topp med all skriking, når han var 6 uker og da ble alt bedre liksom "over natten". Ha is i magen. Jeg kan nevne at kolikkbarn har et ekstra behov som nærhet. Prøv om du kan å ha barnet inntil deg hele tiden og gi pupp i tide og utide. Dette kan hjelpe..du har nok prøvd alle triks i boken..

Lykke til videre!!

[Anonym bruker]

Det blir bedre ja, men det er tøft når det står på. angående om han får i seg nok mat så dra til helsestasjonen å veie, så får du et sikkert svar å slipper å bekymre deg for det, da kan du jo samtidig snakke med personale der om de andre tingene du også lurer på, de er der for å hjelpe deg!!

 

Ha tro på deg selv- du er en flott mor for gutten din, ikke tvil på det!

 

Masse lykke til videre!!

[Anonym bruker]

Ja, han sliter med vondt i magen, og tåler heller ikke at jeg får i meg melk. Har prøvd kiropraktor, og jeg drikker amme-te, og unngår alt han kan få mer luft i magen av. Masserer også magen hans slik kiropraktoren viste oss.

 

Han sluker masse luft når jeg ammer ham, og har problemer med å få ham til å rape etter måltid. Så nå har vi gått til innkjøp av minifom, så får vi se om det hjelper. Lille gutten kan bare ikke fortsette å ha så vondt. (Er klar over at det nå advares mot ukritisk bruk, og at man må veie nytten opp mot mulig risiko. )

[Anonym bruker]

Anonym 14:31 8.06.2007 var meg, HI.

 

 

-HI-

[rosemor72 - endelig mamma :)]

Som de sier over her - det blir bedre! Tror de fleste av oss - kanskje alle - føler det som du gjør i starten. Jeg vil anbefale deg å kjøpe deg et bæresjal / ringslynge / mei tai - så blir det lettere å bære! Gutten vår roer seg MYE lettere når jeg bærer ham i ringslynga enn når jeg bærer ham i armene!! Det er kjempestor forskjell! Nå er han en skikkelig "reivunge" da som liker å ha det trangt - føles nok tryggere

 

Ellers gir vi vår fennikkel te mot luft i magen (han svelger mye luft når han spiser..) èn teskje til èn dl vann, kokes i to min og trekkes i ytterligere to min. Gir et par ml. m. engangssprøyter før han får puppen.

 

Ellers må man dessverre bare bruke "prøve seg fram" metoden :/

 

Håper det blir bedre for dere også snart!!

Klem

[Honningmelon]

Ja, det blir bedre! Helt sant :-) Jeg var også helt totalt utslitt da minsta var på den alderen, men nå nærmer hun seg 7 mnd, og vi koser oss kjempemye, og ting er mye enklere.

Det blir lettere og lettere for hver uke som går, så hold ut :-)

 

 

Klem fra

[GuriMalla - ♀♂♂]

Det blir bedre!!!

Har ei jente som nå straks er 1 år. Og hun var veldig urolig de første 4 månedene. Jeg koste meg ikke i hele tatt og ønsket å gå opp i røyk.....Det tok nesten 3 måneder før jeg følte at jeg fikk til stell og at jeg begynte å skjønne hva datteren min ville.

Hun skrek mye, var håpløs å få til å sove på egen hånd, illskrek i vogna og i bilen. Jeg orket rett og slett ikke dra noesteds for det var bare skriking. Vi brukte minifom og gikk til kiropraktor. Det hjalp! Sammen med at jeg kuttet ut melkeprodukter totalt fra kostholdet så begynte vi å komme oss ovenpå. Så for all del, prøv minifom! Du oppdager om det funker etter et par dager, gjør det ikke det så er det jo bare å kutte det ut ikke sant? Og jeg syns at det er verdt det dersom det funker. Bedre det enn at man går helt av hengslene og har en baby som har det vondt.

 

Datteren min sov sammen med meg i vår seng til hun var 5 mnd gammel. Jeg prioriterte rett og slett å få meg noen timer søvn. Så fikk vi ta problemet senere. Men det ble ikke noe problem å da venne henne til å sove alene. Det gikk gradvis av seg selv. Jeg er overbevist om at man må bare følge barnets rytme og det barnet vil når de er så små. Det viktigste er at de føler seg trygge. Når de gjør det så klarer de seg mer for seg selv også. Følg magefølelsen din, det er morsinstinktet det vettu. Ikke hør så mye på hva du ikke skal gjøre og hva du skal gjøre. Det ordner seg faktisk av seg selv etterhvert. Jeg trodde aldri vi skulle få det til. Men det har gått seg veldig bra til. Når hun var 9 mnd sov hun hele natten og er nå blid og fornøyd hele dagen!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, som sagt, det blir myyyyyyyyyyyyye bedre. Det har en tendens til å snu rundt 3 mnd alder.

 

Har du prøvd samsoving? Jenta mi ville ikke sove skikkelig før hun fikk ligge i min seng, før det gråt hun gjerne hele natten. Så da la jeg henne ved siden av meg, hodet hennes like over mitt, slik at jeg ikke dro min dyne over henne. Hun lå under egen dyne. Vi har stor seng, så det var akkurat som at hun hadde egen seng, egentlig. Da ble alt så meget bedre, og hun lå slik de første 1-2 mnd.

 

Raping er noe dritt før babyen lærer seg det. Derfor er det virkelig en jobb for enkelte dette her. Jeg måtte enkelte netter (problemet var kun på natt) sitte opptil 2-3 timer for å få opp en jæ... rap. Jeg gråt enkelte netter av utslitthet. Dette ble også mye bedre etter ett par mnd. Jeg oppdaget at det hjalp å legge henne ned i senga mi, og "brått" ta henne opp på skulderen. Da fikk rapen litt å gå på.

 

Men ja, en blir skikkelig utslitt av denne babytiden iblant, det føles virkelig som et ork. Og vi mammaer er født med en samvittighet svartere enn svart. Får vondt inni oss når vi ønsker hele greia ugjort. Nettene gir oss slike vonde tanker, da er vi trøtte og slitne. Dermed kan vi både si og tenke mye dumt. Trøsten er at det blir bedre, og husk det varer bare en kort tid av ditt liv.

 

Ha godt mot - lykke til!

[lykkeligmor:)]

Åh, fikk vondt inni meg når jeg leste det her.. slik følte jeg det de første ukene også.. hold ut, det blir mye bedre etterhvert, jeg lover! oG JEG ER SIKKER PÅ AT DU ER EN KJEMPE GOG MOR!! Du har bare ikke kommet skikkelig inn det enda! Vent ei lita stund du, så skal du se at du koser deg kjempe masse:)

[snartmammapåny]

Vil og anbefale deg minifom, jeg bruker det på småen her.

Tenker at det blir litt som det beste av to vonde. Skal småen gråte hver dag av magesmerter bare fordi det finnes en mikroskopisk sjanse for bivirkninger?? Hvor bra er det for småen å ligge å krølle seg sammen og hylgråte hver dag i smerter??

Og selv om det har blitt noen hormonforstyrra mus i et labratorie så har jeg ikke hørt om at det kan skje med mennesker. OG dersom det hadde vært så farlig som enkelte her inne på dib skal ha det til så hadde de ikke solgt det. Medisinbransjen er jo livredde for å bli saksøkt så hadde det vært noen fare for at noe som helst så hadde det nok blitt trekt fra markedet.

I tillegg er det jo et produkt som har blitt brukt i sikkert 30år av enormt mange. Er nok veldig få av min generasjon som har vokst opp uten å bli proppa full av minifom. Og vi lever i beste velgående med alle hormoner inntakt;)

 

Det var dagens tale fra meg;) hehe

Men iallefall bruk minifom med god samvittighet, det gjør jeg. OG det hjelper. Tre kvelder på rad har nå småen vært rolig. Da er det godt å være mamma igjen!

 

Lykke til, det er tøft når det står på som verst. Føler med deg!!

[meg og novemberjenta]

Jeg må bare henge meg på denne. Det blir MYYYYYE bedre!!! Jeg følte akkurat det samme i begynnelsen, etter tre uker hjemme i "isolat" hadde jeg time på helsestasjonen, og jeg skjønte ikke hvordan i alle dager jeg skulle samle krefter til å komme meg ned dit!! Jeg planla sikkert i 24 timer og når hun måtte få mat, hva som skulle i bag'en, når jeg måtte kle på henne osv og hadde mest lyst å ringe ned å si jeg var syk..

 

Jeg var så sliten etter fødselen at jeg ble lagt inn igjen på sykehuset, tok masse tester, blodprøver og dritt (de fant selvfølgelig ikke noe, var bare utmattelse), fikk til slutt intravenøs næring fordi jeg var så sliten at jeg ikke greide å spise... lå inne i tre dager...

 

Men da hun ble 2 måneder snudde alt seg, jeg ble i bedre og bedre form, snuppa kunne underholde seg litt, smilte og begynte så smått og le osv....

 

nå STOOOOOOORKOSER jeg meg, og blir hjemme et ekstra år med snuppa. Denne tiden kommer ikke tilbake, så jeg valgte den veien...

 

Vi har "alle" følt det slik, men det ordner seg!! Du er en super mor, at du føler deg utslitt viser bare at du gjør alt for å prøve å gjøre babyen din tilfreds og setter han forran deg!

 

[almyrida24]

Har du noen rundt deg som kunne tatt babyen med på en trilletur så du kunne fått hvilt deg noen få timer? Det hadde sikkert vert GULL verdt..! :-)

Det er slitsomt med nye babyer, og det ER ofte vanskelig å tolke signalene deres i starten (det syns iallefall jeg), men det går seg til!

Og etterhvert så modnes tarmene og ting vil bli mye bedre.. Du kan også gi litt sukkervann som smertelindring, men dersom minifom eller fenikkel-te funker, så er jo det kjempebra..!

 

Hang in there, det er lys i tunnelen.. :-)

 

At du bekymrer deg for barnet ditt er bare NOK et bevis på at du faktisk er en god mor, og faktisk verdens beste for barnet ditt.. :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svarene!

 

Det hjelper litt å vite at man ikke er helt alene om å oppleve den første tiden med babyen slik. Alt man leser og hører er bare hvor fantastisk dette liksom er, og alle jeg snakker med kommer med kommentarer om at vi sikkert koser oss, at vi bare må nyte tiden med nyfødt, osv..

 

 

 

-HI-

[Rosenrød]

Hei, kjære deg. Ser det er mange som har svart, men tenkte det ikke gjorde noe om jeg også delte av mine erfaringer. Jeg kunne skrevet ditt innlegg da jenta mi var tre uker, for å si det sånn. Jeg lurte på hvorfor alle gratulerte meg med å få barn- det var da ikke noe å gratulere for??

 

Jenta mi er tre mnd gammel nå, jeg hadde det akkurat som deg da hun var tre uker. Jeg og sambo satt og hoppet på en gymball (en sånn stor blå) hele natta for at hun ikke skulle skrike. Vi tok en time hver for at den andre skulle sove. I perioder følte jeg at jeg gjorde alt feil, og tenkte at vi måtte være verdens verste foreldre siden hun virkelig skrek hvert eneste våkne sekund. Hun kunne ikke ligge i vogn, og hun hylskrek hvis hun lå i egen seng.

 

Jeg slet også med ammingen (var heldigvis ikke sår), men hun hadde så mange økedager at det føltes som økeperioder- og hun ble aldri mett. Men dette var for å øke produksjonen, det er litt viktig å vite. De aller fleste greier å produsere nok melk, men det er forferdelig slitsomt å sitte der som en annen melkeku og amme hele natta og hele dagen og i tillegg føler du at babyen aldri blir mett. Jeg fikk også tilstoppede melkeganger, og det gjorde så sinnsykt vondt at sambo måtte ta seg fri fra jobb for jeg greide ikke å fungere.

 

Vår slitsomme periode tok slutt på dagen da jenta plutselig begynte å sove om natta. Om det var tilfeldig vet jeg ikke, men vi hengte opp en uro i vogga hennes - plutselig kunne hun legges ned i vogga og sove der i flere timer av gangen! Og om natta!

 

Nå som hun er tre mnd gammel er dagene helt annerledes. Hun smiler og ler, "snakker" og koser seg, sover om natta og er våken om dagen. Plutselig skjønner jeg hvorfor alle gratulerer deg med å få barn...

 

 

[Rosenrød]

Glemte å si at det som hjalp for meg var å snakke med helsesøster. Hun brydde seg nemlig om hvordan det gikk med MEG. Plutselig var ikke bare babyen i fokus, noen brydde seg også om hvordan det gikk med meg. Hun sa at det var ikke verdens undergang om babyen skrek litt, at jeg ikke orket å ta henne med en gang osv. Hun var virkelig en støtte, og det anbefales absolutt å snakke med noen om hvordan du har det. Dine behov er nemlig viktige de også.

[-Amelie-]

Min jente hadde også mye problemer med magevondt i starten. Det jeg måtte var å kutte ut nesten all mat... hehe. Tilslutt spiste jeg bare kneip med litt hvitost, og kunne ikke drikke annet enn vann.

Det kan jo hende du allerede gjør dette, men det jeg i alle fall måtte kutte ut var bl.a.

-løk

-de fleste grønnsaker utenom gulrot

-sitrusfrukter, frukt i det hele tatt, svisker og det hele

-jeg måtte kutte veldig ned på melkeprodukter

-veldig grovt brød

-krydder

 

Dette var de tingene jeg kom på nå, og det kan som sagt hende du allerede passer på maten. Men jeg hadde noen venner som mistet det meste av søvn, og måtte til kiropraktor og alt, og de hadde ikke en gang hørt om at det kunne hende moren måtte kutte ut noen matvarer. Så hvis du ikke har prøvd - gi det et forsøk

 

Det høres nå uansett ut som om du er en super mamma for gutten din:)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dytter opp, til hun som lurte på om andre hadde det på samme måte.