Når jeg blir farmor til jul

[Northernlights]

så håper jeg at jeg får et godt forhold til både baby,svigerdatter og sønnen min etterhvert som det lille nurket vokser.

Selv om jeg bor langt borte...

 

Det er så trist å lese om alle som hater sine svigerforeldre =(

 

Jeg gleder meg forøvrig kjempemasse til barnebarnet mitt kommer!!

)

[Anonym bruker]

Hei!

Så heldig du er som skal bli bestemor. Mest sansynlig får du et godt forhold til både barnebarn og deres foreldre. Det er unntakene som skriver her at de hater svigermor. Heldigvis!

Hadde jeg hatt mulighet til å gjøre noe på nytt, hadde jeg spurt både min sønn og svigerdatter, allerede før barnet var født,hva slags farmor de ønsket seg til barnet.

Om jeg kunne kjøpe klær i gave, og hvor ofte de ønsket besøk av meg osv.

Da hadde jeg hatt et utgangspunkt som jeg kunne forholdt meg til. Da hadde jeg vært spart for mye vondt.

Lykke til som bestemor!

 

[Anonym bruker]

Det går nok bra!

 

De aller fleste har et ok forhold til svigerforeldrene sine, og de som har det litt anstrengt, hater dem nødvendigvis ikke.

 

La henne få rom til å finne ut av hva slags mamma hun vil være. Vis henne at du stoler på at hun er verdig til å ta seg ditt barnebarn.

 

Etter at jeg fikk barn, ble forholdet til svigerforeldrene mine litt mer anstrengt/slitsomt, men det går seg til. Vi får på en måte en ny type forhold nå, og så blir det bedre når de får flere barnebarn (flere å være opptatt av) Jeg ville ikke byttet dem bort, selv om jeg er glad de ikke bor i nabohuset.

 

Lykke til med bestemortittelen!

[Northernlights]

Takk for det =)

 

Jeg må si jeg får hakaslepp av å lese mye av det som står her inne.

Mange triste forhold...

 

Jeg har ikke tenkt å blande meg i hverken oppdragelse eller måten de gjør ting på, for det er opp til dem. Kanskje ser jeg annerledes på det fordi jeg har mange barn,og fordi jeg har en liten en på 19 mnd selv.

 

Det er de unges tur til å gjøre sitt for å oppdra fremtiden. Jeg har gjort mitt beste med faren til denne babyen som blir født, og mener selv han har ei flott dame til kone, som jeg stoler 110% på vil gjøre det beste hun kan.

Vet at det er et barn som kommer til å bli tatt godt vare på,og elsket veldig høyt.

 

 

Men jeg er virkelig lei meg på alle deres vegne som ikke har noe godt forhold til deres svigerforeldre/svigerdøttre...

Veldig trist!

Ber dere tenke dere om, og se hva som er det aller,aller beste for BARNET!

[Anonym bruker]

Jeg tror du blir ei bra farmor, ut fra det du skriver.

 

Når du leser her inne, må du huske at man oftere skriver inn hvis man har et problem, enn hvis man har det bra. Dermed blir det mer negativt her inne enn positivt.

 

Hvis farmor har kjøpt nye fine sko til barnet, poster man heller en skrytemelding på skravlesiden, enn her inne.

 

Jeg tror folk her inne kommer hit for en utblåsning og litt trøst (en kombinasjon av "stakars deg" og å se at noen har det verre) Jeg tror ikke det er mange her som virkelig hater svigers her.

 

Jeg må innrømme at jeg blir litt fasinert av å lese om svigerforeldre som går rett inn/gir vaniljesaus til 2mnd gammel baby/vil male stua selv om barna vil vente og trives som det er/ommøblerer når man er på fødestua. Kikkeren i meg fryder seg!

 

Siden det ikke er et menneske jeg liker 100% (alle har sine uvaner, jeg også), er jeg ikke 100% svigermorfan. Men jeg er fornøyd, hun er snill, hun resepekterer meg, og har aldri gitt meg noen grunn til å ikke respektere henne. Jeg ville ikke ha byttet henne ut!

 

Jeg så på skravle at du syntes det var ampert her inne. Jeg må innrømme at jeg er en av dem som begynner å bli amper på "farmor" som ikke får vært bestemor. Hun er veldig belærende i stilen sin. Det skal jeg ikke skrive mer om her.

 

Man skal selvsagt tenke på barnets beste, men man må også tenke på seg selv. Jeg tror ikke det er bra for barnet å se mamma la seg overkjøre av bestemor.

 

Når begge parter er fornuftige, tror jeg man klarer å ordne opp hvis det kommer rusk i motoren.

 

Igjen:Gratulerer!

[Northernlights]

Du har sikkert rett, og jeg VET det finnes mange slags farmødre (og mormødre!=)

 

Men det er det samme for svigerdøttre,som sagt. Mange vanskelige folk rundtomkring.

 

Å deise i en nyfødt vaniljesaus er jo sykt!

Eller møblere om på bilder og møbler....(vet om ei som gjorde det!)

 

Kjære svigerdatter; det skal ikke jeg gjøre ) lover!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Enig: Det samme gjelder svigerdøtre!

(men jeg mener at svigerdøtre trenger litt ekstra forståelse når det er fulle av hormoner og har født sitt første barn. Man er utrolig sårbar da, og usikker, og skal lære å være mor. Da trenger man ekstra fred og ro, litt som med et villt(ikke-tamt) dyr)

[Northernlights]

Ja, nybakte mødre skal man behandle pent og med omsorg. Helt enig.

Men de er ikke nybakte mødre hele livet )

 

Husker med gru på at jeg kom hjem med det første barnet mitt, og svigerforerldrene mine troppet opp på besøk 1 time etter hjemkomst fra sykehuset....

 

DET skal jeg heller ikke gjøre! ;o)

 

Husker jeg sprang på soverommet og gråt! hehe...Var sååå fortvila over at de ikke skjønte bedre.

Så jo,forståelse skal man vise de nybakte foreldrene. Absolutt enig!

 

[Anonym bruker]

Enig igjen!

[Northernlights]

Jeg har ikke riktig glemt hvordan det var å være "ung-ku",skjønner du ;o)

[ettie]

Tror du blir en super svigermor jeg!

 

Desverre så finnest det både vansklige svigerdøttre og mødre. Og mangen her inne som har en av delene går voldsomt i forsvars posissjon og klarer ikke helt og se at andre kanskje har det like vansklig på "andre siden".

 

Har heldigvis et ok forhold til svigermor, selv om hun kan komme med "gode råd" som jeg overhode ikke er enig med. Men heldigvis er jeg en person som klarer og ta til motmele på en sakelig og ordentlig måte.(håper jeg da!)

[mortiltre:-)]

Det gjelder å ta ting i beste mening har jeg erfart. Har en svigemor som ha sagt mye rart og uviselig, men jeg velger å holde fast på det gode. Barna er veldig glad i henne og jeg vet det ikke egentlig er vondt ment når hun sier noe sårende. Handler vel helst om hennes dårlig selvbilde, og at hun har litt vanskelig for å gi slipp på sine sønner. Defor bor vi i en annen by.