ALENEMØDRE.............

[Anonym bruker]

Herregud så FLINKE og utrolig STOLTE vi skal være av oss selv.

Ingen hjelper oss når vi trenger en time fri og vil slappe av. Gå på do eller i dusjen alene, hva er det? Når ungen gjør fremskritt, hvem har vi å dele det med? Ingen kommer å gir en trøstende klem eller tørker tårer når vi er utmattet og frustrert. Sove en ekstra time på morgenen, hvordan var det? Være sosial og gå på cafe....what?

Er det rart vi "klager" litt her inne, en plass må vi også få ut frustrasjon men også gleder :-)

Mange tror vi har SÅÅÅ mye penger....Pengene hjelper oss ikke til å få en time ekstra søvn, avlastning,være sosial, dele tanker å tårer med noen......

Mange syter om samboer/mannen skal være borte en dag.....wæææ...hva skal jeg gjøre nå...Når han kommer hjem så er det " Åh...jeg er så sliiiiiten av barna"

Kom å se i livet til oss alenemødre, så skal dere få se hvordan det er, dere hadde ikke klart ei uke!!

VÆR STOLT AV DERE SELV, ALENEMØDRE. Dere gjør en FANTASTISK jobb :-) :-)

 

 

[Gjest]

TUSEN TAKK for ett fantastisk innlegg!!! :) 100% enig i det du sier!! å ha "mye" penger hjelper oss faktisk ikke med avlastning når vi e sliten eller når vi har lyst å ha 1time eller 2 sammen med venninner uten barna.. det ligger faktisk i ordet ALENEmødre at vi er ALENE det vil si for dere som trenger å ha dt inn med teskje; vi har IKKE EN PARTNER til å hjelpe oss med barna eller dele gledene med!

[Anonym bruker]

endelig et kjekt innlegg:-)Skål for det;-)He,he-ble irritert når jeg så overskriften-trodde det var enda et teit innlegg!Vi er flinke ja:-)Blir sprø av venner som kanskje skal være alene med barna i en uke og klager seg-uæh så fælt og slitsomt for dem da..Ingen medfølelse her nei:-)

[~~DoraDora~~]

Ja jeg beundrer dere jeg. Er så glad for selv å være i et lykkelig ekteskap hvor vi er to om å dele gledene ved barna. Hver dag snakker vi sammen om barna våre, og ler av alt det morsomme de gjør, eller sier. Hadde vært utrolig trist dersom jeg var alene med de. Spesielt nå når det er sommer, og vi som familie kan kose oss sammen, reise på turer osv. Er glad for at barna mine har begge foreldrene sammen feks på skoletilstelninger, 17 mai, st.Hans feiring etc. Det er herlig å kunne ta seg en tur til venninner på kveldstid, uten å måtte ha barnevakt. Godt å ha en annen voksen der, når de er syke, har skadet seg osv. Synes synd på dere jeg. Kan godt forstå at dere sliter. Ønsker dere all lykke.... kanskje dere snart finner en å dele alle gledene ved det å ha barn med snart. ( sol og sommer = forelskelse) KLEM

[Gjest]

hmmm.. det var oppmuntrende.. jeje.. vel, min sønn har begge foreldrene sine tilstede, selv om vi ikke bor sammen. nå er det sommer, det er sol, fri i sommerferien, slippe å krangle med eksen og klage over at han kommer så mye sent hjem. jeg kan faktisk trives ganske godt med det her jeg! så deilig livet er:) synes også vi er flinke, pleier å si at når jeg har klart meg så langt, klarer jeg ALT her i livet!

[Gjest]

jo takk skal du ha Shiloh!! GNI DET LITT MER INN at vi er alene da!! :@

[Anonym bruker]

SHILOH!

Det er faktisk IKKE synd på oss alenemødre. Jeg har aldri hadd det bedre etter at jeg ble alene. Irriterer meg når folk sier at det er "synd" på oss.

Vi klarer oss og er MYE mere selvstendig enn MANGE av dere som er i et forhold.

Hva gjør du inne på denne siden dersom du ikke er alene? Eller du ville bare understreke hvor synd det er på oss? Yeah right.....

[~~DoraDora~~]

Vel, det var faktisk ikke vondt ment. Hovedinnleggeren la frem hvor tøft det kan være for dere som er alene med barn. Det fikk meg til å sette mer pris på det jeg har. Mener virkelig at jeg forstår hvordan dere har det. Vi har 3 barn, og hadde jeg vært alene med dem, så tror jeg det kunne klikket for meg til tider. Synes det er hardt nok å være to om å skulle ta seg av tre barn. Var alene med de to eldste en uke mannen min var på guttetur, og husker da at jeg jammen satt mer pris på ham da han kom hjem.

 

... og grunnen til at jeg er inne på disse sidene er at jeg er stemor til ei jente. Har opp gjennom årene hatt store konflikter med moren. Føler bl.a at hun har/er redd for at jeg og datteren skal knytte sterke bånd. Derfor saboterer hun mye... Har vært mye innom disse sidene for å finne litt ut av hva dere tenker og mener, i håp om å sette meg litt inn i hvordan alenemødre/ biomor til jenta ser ting ut fra sitt ståsted. ( Skader ingen å ha litt empati...)

[Anonym bruker]

Og jenter :

 

Vi er heldige, vi får langt langt bedre kontakt med barna våre enn de som er to foreldre... Vi blir tettere uten tvil.

 

Jeg har en 16 årig gutt, som jeg har vært alene med alltid.. Vi har skikkelig godt vennskap, etter 16 år så tett med kun en forelder, kanskje ikke så rart.

 

Jeg er stolt, jeg er lykkelig )

 

Var forresten 18 år når jeg fikk han 2 kl. på gymnaset... Nå er jeg 34, flott jobb, huseier, og lykkelig alene med sønnen...som nå skal begynne på gymnaset.

 

Og som han sier selv : Skulle han noen gang gjøre ei jente gravid, så skal han ta ANSVAR !! (men, jeg har lært han om prevensjon)

[Anonym bruker]

Du, den der har barnefaren her også sagt. Bare det at jeg er her inne viser jo at det er noe man sier uten å vite noe mer om hva man faktisk gjør når man står med ungen i armene.

[~~DoraDora~~]

Det med at dere får bedre kontakt er jeg både enig i, og uenig i...

det kommer an på

 

Jeg er delvis uenig fordi sånn som vi har det, så er vi to om alt. Mannen min hjelper til med handling, husvask og matlaging etc.( han tar sin del). Og dermed blir det mindre sånt på meg, og mer tid til barna mine. I tillegg er vi mye sammen med andre vennepar og deres barn. Da gjør vi masse som ungene liker. Vi er så og si alltid sammen.Hele familien. Og ungene mine er ikke borte fra meg annenhver helg, og i feriene. Hver helg og hver ferie er vi en sammenspleiset familie som koser oss masse sammen.( Vi reiser mye i helger og i feriene. ( På fjellturer, på telt-turer, hytteturer og til syden og andre land)

 

Men jeg kan også se at noen alenemødre kan være veldig sammensveiset med sine barn. ( vel å merke hvis de kun har et barn å konsentrere seg om da...) Har en venninne som har vært alene med sin 12 årige datter, i 10 år. Jenta har omtrent sittet på morens fang siden hun ble født. Har min venninne besøk av venninner, så sitter jammen jenta sammen med de som om hun også var en venninne ( Tanken på alt hun får med seg av hva de voksne snakker om, skremmer meg... men det er nå en annen sak...) Det er så gale at jenta nekter å være hos faren innimellom... selvfølgelig skyldes det i følge venninna mi, stemoren til jenta. (i såfall er det vel det at hun er dritlei av ei som skal sitte med de voksne hele tiden, for det er hun vant til, og fordi hun er livredd for å g¨å glipp av noe.). Min venninne snakker til datteren som om de er venninner. De låner hverandres klær osv. Joda de ser ut til å være veldig knyttet, men er det så bra når det er slik som dette spør nå jeg....

[Anonym bruker]

"Delvis uenig"...

Selv der du er enig klarer du få noe negativt på din venninne. Altså angående om alenemødre får bedre kontakt med sine barn.

Har lest noen innlegg av deg og du er en av de mest negative persone jeg har "sett" her inne hva angår biomødre.

[~~DoraDora~~]

Ja jeg må innrømme at du antakelig har rett i at jeg er litt negativ til enkelte alenemødre... Gikk inn på disse sidene for å kanskje bedre forstå hvordan noen av dere tenker. Men jeg er faktisk enda mer frustrert. Sitter igjen med følelsen av at dere setter dere selv i en " bås" At det på en måte er dere mot resten av verden.( Og når det gjelder stemødre, så er det full forsvarsmekanisme hos dere, og krigen er i gang med en gang ordet stemor nevnes...) Jeg som stemor ønsker å å forstå deres side av saken bedre, men dere er alldeles ikke interessert i å forstå stemødrene til barna deres. ( Ingen sjang der nei...) Ja det er til og med ofte slik at dere ikke ønsker å forstå hvordan det er for fedrene til barna deres engang. Dere tenker ofte kun på dere selv... Til og med barna kommer ofte etter dere... Men men, har funnet ut at det beste faktisk er at jeg lar være i kikke innom her, for jeg er redd jeg kan bli enda mer negativ. Så fra nå kan dere bare fortsette med å støtte hverandre, og oppmuntre hverandre til enda mer selvmedlidenhet. ( Nb! har jo sett at noen ikke har lagd en "boble" rundt seg som de lever i da, og de har jeg virkelig stor respekt for: For all del)

[bærtæ]

Den som setter seg overfor andre er vel virkelig deg! Og er det noen som setter "oss" i bås er vel svaret igjen; DEG!!

Å påstå at jeg setter meg foran mitt barn er direkte frekt sagt av deg. Blir direkte kvalm av slike utsagn som ikke har noen slags rot i virkeligheten.

Forøvrig er det sjelden diskusjon her som sier noe om stemødre, verken positivt eller negativt.

At du har en biomor(som det så populært kalles) fra helvete, betyr vel ikke at dette er en fasit på hvordan alle andre oppfører seg?

Snakk om å være sneversynt..

Ikke skjønner jeg hvordan du kan si at du dyrker familielivet så flott,(viser til tråden under) når det synes som om du sitter her hele tiden for å rakke ned på "biomødre".

Vi får for all del håpe at mannen ikke går lei av deg så du blir en foraktet biomor selv!

 

[~~DoraDora~~]

En ting er iallfall sikkert, og det er at jeg hadde gitt en eventuell stemor sjangsen, før jeg hogde hodet av henne. Hadde vært redd for at mine barn skulle "tapt" så mye pga at jeg selv hadde hatt problemer/ var sjalu o.l

[bærtæ]

Ja hva med å gi "oss" her inne sjansen da?

Er vell ingen av oss som har klagd i det hele tatt.

Å komme inn her å si at vi setter oss selv foran barna er en utrolig grov og stygg påstand! Når slikt blir sagt av en "bedrevitende" stemor tror du vel virkelig ikke at eventuelle biomødre ser mer positivt på stemødre???

Du ødelegger mer enn du forsøker belære!!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

du kan ikke lære hvordan hun tenker med og se på hvordan vi her inne tenker. du må snakke med biomor selv.

 

akkurat som jeg ikke vet noe mer om hvordan stemoren til min sønn tenker etter og ha snakket med deg.

 

det jeg undrer meg litt over er at du hele tiden må påpeke hvor flott det er for deg og ha en familie.

er det oss eller deg selv du prøver og overbevise?

 

 

[~~DoraDora~~]

Trenger ikke bevise noe for noen. Har ikke behov for det nei. Vet med meg selv at jeg er heldig:-)

[så var vi 4]

ja du er kjempe heldig... tror alle drømmer om å ha din personlighet og empati... eller ikke!

[annipia]

kjempefint innlegg ja:) så godt at d e fler enn mæ som mene vi ska vær stolt av oss sjøl.. vi e flink..

 

my pæng.. hmm.. no må jo vi ut me aill utgifta alein som samboera dele på da så.. kain itj påstå æ har så my igjen når regningan e betalt.. men har så vi klare oss ja..

 

[annipia]

merke godt at SHILO itj e alenemor ja.. makan te negativ å sneversynt person har æ sjeldent møtt.. herregud si æ bare..

 

Har d myyyy ber no når æ e alein me ongan enn når æ å faren bodd sammen.. å merke forskjell på ongan å.. værtfall størstemann.. minsta va jo bare 2.5mnd når hain flytta..