Nå går hele livet mitt i dass!

[Potetstappe]

Er så fortvilet nå! Aner ikke hva jeg skal gjøre!!

De siste ukene har jeg vært i dårlig humør fordi jeg har fått feil termin (En hel mnd feil, men dette er ordnet opp i nå..)

Sliten og lei av magen.

Fordi tilrettelegging på jobben har vært umulig, har jeg vært hjemme på sv. penger siden uke 10. Dette sliter både på humøret mitt og økonomien, siden jeg bare får vanlig lønn, og går jo glipp av all den ekstra jobbingen som ga gode penger tidligere. Så sambo jobber masse masse for å få ting til å gå rundt og at jeg og baby skal ha det vi trenger. Han føler veldig på at det er han som er mannen og derfor er dette hans oppgave..

 

Men masse jobbing for han, gjør at jeg er mye alene, og at vi som regel kun er våkene sammen en times tid hver dag i ukedagene.

Når han har fri vil han gjerne være med venner innimellom, og har en bil hobby som også krever endel tid...

 

Så de siste ukene har absolutt ikke vært særlig koselige. Igår toppet det seg for meg da han var på kjøretur med en kamerat og bilen slutta å funke. De måtte da få fikset bilen før de kunne komme seg hjem, noe som gjorde at han ikke var hjemme før kl 02!

Jeg ble kanskje litt mer sint enn jeg burde, men jeg er så lei av å være alene.

Da han kom hjem bare sa han at det her funker ikke for meg, sånn ting er nå.

Nei, det funker ikke for meg heller!

Han spurte om jeg var glad i han, og jeg sa ja. Han lurte så på om jeg var forelsket i han. Jeg er jo det, men ikke på samme måten som jeg var da vi traff hverandre. Nå er forelskelsen blitt kjærlighet for meg... Spurte om han var glad i meg, og da sa han at han var glad i meg, masse.

Jeg spurte så om han elsket meg..

Han sa; "Vet ikke. Jeg er lei for det, og skulle av hele mitt hjerte ønske at jeg kunne si ja. Eller jo jeg elsker deg, men vet ikke om jeg gjør det på den måten."

Jeg skjønte ikke helt hva det betydde..

Han sa han ikke begjærte meg lenger. Han var ikke forelsket.

Så han ville at vi skulle begynne å finne på noe sammen for å få det bedre sammen....

 

Jeg vil gjerne at vi skal ha mer tid sammen, og jeg er med på hva som helst for å fikse dette!

Men det er så utrolig sårt! 16 dager til termin...

Og da vi la oss inatt så skulle jeg si at jeg elsket han, men det ble "Jeg elsk. Eh... Jeg er glad i deg!"

Uff, dette er så vondt!

Og det værste er at jeg ikke kan gjøre noe med det, annet enn å prøve å være blid og god med han. Så vi kan ordne opp i dette...

For det kan jo hende alt blir bedre når baby kommer, og jeg får annet å tenke på enn bare han...

 

Måtte bare lufte noen tanker her....

[ChriVil~stolt mamma~]

Huff. Høres ikke noe hyggelig ut lillemaven. Men det er vel ofte sånn i forhold at man glemmer hverandre litt når ting er hektisk. Har hatt noen sånne de årene vi har vært sammen vi også. Det jeg tror er viktig er at dere har snakket om det. Da har dere nemlig anledning til å bruke litt tid på hverandre til å fyre oppunder forholdet og gjøre det litt het igjen.

 

Jeg og mannen min har vært sammen i snart syv år, gift to år til sommeren. Det er jo ikke sånn at man er forrelska i alle de årene. Men vi elsker hverandre, det er jo en dypere og for meg bredere følelse. Forelskelsen er jo ofte mer overfladisk og basert på lidenskap.Føler at jeg til tider er litt forelska igjen, at lidenskapen liksom blusser opp...

 

Hva om dere tar dere tid til hverandre. Lager en picknick i nærområdet, reiser til en stille strand en kveld og koser dere med jordbær i strandkanten, lager en romantisk middag dere kan spise sammen, ta en tur ut på restaurant... bare gjør noe dere to sammen. Snakk masse sammen og kos dere. Kanskje du kan kle deg litt utfordrende og forføre han, få litt fart på lidenskapen. Man kan være veldig sexy selv om man er høygravid.. Magen er jo flott, det er jo noe fantastisk dere har skapt sammen. Prøv å¨gjøre noe som ikke er bare hverdag, for å vise at dere ikke har glemt hva dere har sammen :-)

 

 

Håper virkelig kjære deg at dere sammen klarer å finne ut av det, og kan nyte tiden sammen som foreldre :-)

 

Lykke til!!

 

Stor klem fra meg

[♡♂Joakim-05.08.07 HØYGRAVID♂♡]

Huff det hørtes ikke noe morsomt ut.. Jeg og sambo hadde det veldig tøft i begynnelsen, og først nå har plutselig alt snudd seg. Nå er alt bare herlig og alrdi hatt bedre verken jeg eller han. Og vi hadde det akkurat som dere, at dette funker ikke lenger, orker ikke mer, det føles feil, kan ikke bare tenke på lillegutt selvom han er viktigst. det tok nesten knekken på meg og det var på kanten til å gå i dass... men så plutselig en dag så ordent alt seg, Vi var på besøk hos tanten min på geilo en langhelg, og vi smilte og koste oss, bare lo og hadde det gøy. skikkelig småforelsket og sexen ble også mye bedre og som i starten.. Så uten å såre deg på noen måte eller prate for mye om meg selv og mitt forhodl. så prøver jeg jeg bare å få deg til å se lyset i enden av tunnelen, ikke dødslyset, men at dette mest sannsynlg ordner seg.. :-) Sambo har også bildilla og er masse ut med kompiser når han ikke jobber. men det har også blitt mye bedre.. så dette ordner seg helt sikert. prøv å vær ydmyk, finn på noe morsomt dere kan gjøre. ta dere en tur, ferie, på hotelle eller lei en hytte :-)

 

Ps er forresten fra Drammen og er 19 :-)

[Potetstappe]

Tusen takk for svar begge to!

Det var godt å lese at det ikke bare er her alt ikke henger på greip til enhver tid.

Håper virkelig dette ordner seg ja!

Vi jenter lager ofte ting vanskeligere enn det er, og når dagene blir lange tenker og grubler vi hele tiden. Skal ta tak i meg selv nå å være den kjærsten jeg pleide å være, så får jeg håpe på det beste..

 

Igjen, tusen takk for svar!

Det gir meg et håp om at det kan bli bra igjen:-)

 

ChriVil~overtid~ : Håper du får hilse på lille babyen din snart, og slipper å gå særlig mer på overtid!

 

 

[♡♂Joakim-05.08.07 HØYGRAVID♂♡]

Jeg og hang meg opp i små ting og grublet og sippet over alt og ngenting.. Jeg bestemte meg for på vei til turen vår at jeg skule bli den kjæresten jeg var.. og det har jeg klart i lange tider nå og jeg merker så forskjell på sambo. prøv, selvom det er vanskelig å du har mest lyst til å bare sitte å surmule så tenk heller at hvis jeg bare biter dette i meg og smiler nå så vil han se det og sette pris på det. og ta det heller opp med han når du har roet deg innvendig. For det rare med gutter er at e vet når og for hva vi blir sure for g hvis vi da reagere med å si ja ok og smiler eller sier neida det går fint så får de helt sjokk og får heller litt dårlig samvittighet. på 2 uker har sambo vart uten med 2 ganger, på hans initiativ og før det var jeg aldri med fordi han ville være med gutta og sånn. men etter at jeg forandret meg har det snudd.. Prøv :-)

Lykke lykke til, har veldig vondt av deg..

[♡♂Joakim-05.08.07 HØYGRAVID♂♡]

det som plaget sambo en del var at hvis han dro ut så ble jeg hjemme, han ba meg dra ut å finne på noen med venninner ell noe.. og han sa han gjerne kunne kjøre og hente meg dersom han måtte ha bilen. og en dagbestemte jeg meg for å prøve å bli flinkere til det. og du kan tro jeg merket forskjell. han spurte plutselig hvor skal du? jeg skal ut med ei venninne.. åja, er du ikke gald i meg lenger? vil du ikke være med meg? hehe.. så det hjalp betydelig, han viste plutslig en helt anne side av seg selv og følelser overfor meg og ville gjerne være med.

 

Bare skriver noe tips som hjalp for oss så kan du jo alltids prøve det du og :-)

[minime<3 in belly]

Det høres ut som du står fremfor et veldig "vanlig" problem som mange går gjennom i svangerskapet.

Vi damer har mye hormoner i kroppen som vi ikke klarer å styre og mennene våres klarer i hvertfall ikke å forstå det.

De kjenner ikke det livet vi har i magen som vi gjør og det er rett og slett fremmed for de, helt til det lille vidunderet ser dagens lys.

 

Mange forandrer seg veldig under et svangerskap og det kan skape problemer. Nå vet jeg ikke hvordan det er med deg, om du er samme gamle eller om det er noe som er forandret.

Du kan kanskje spørre typen din om dette?

Men jeg syns uansett at det er bra av dere at dere har snakket om det og at dere vil jobbe for det.

Når baby`n kommer får dere ennå mindre tid til hverandre så det er viktig og ivareta de siste ukene sammen.

 

Når det gjelder økonomi så er det ingenting annet som tærer værre på et forhold...Men den økonomien er det vanskelig å få endret desverre.

Jeg vil anbefale dere og sette av i hvertfall 2 dager\kvelder som kun er deres før fødsel..... Da dere tar vare på hverandre... Gi hverandre nærhet og litt god mat... Masasje.... rolig musikk og bare ligge å snakke sammen.... lytte til hverandre....

Han har helt sikkert behov for å føle litt oppmerksomhet han også, helt likt som vi gravide...

Lykke til

[Miss Elizabeth Bennet]

Er det ikke typisk at sånt alltid skjer når man er mest sårbar og sliten? Det er ikke så lett å "skjerpe" seg eller jobbe med forholdet når man er som mest utslitt.

 

Jeg tror mange sånne konflikter kommer fordi menn og kvinner ofte takler problemer så veldig forskjellig. Menn må vekk og drive med noe helt annet, ett eller annet actionpreget eller drikke med gutta, sånne ting som får dem til å glemme problemene. Når de får det en stund, blir de plutselig interesserte igjen. Men om de hele tiden blir påminnet problemene, blir de sure og tverre, kommer liksom aldri igjennom problemet og klarer å se hvor glade de er i kjæresten.

 

Vi jenter har så lett for å ville prate om problemene, det er sånn vi kommer igjennom dem. Men når vi insisterer på det hele tiden, og særlig når han også har et problem eller er sliten og lei, så bare forsterker vi problemet for ham, og gjør ham i verste fall møkk lei av oss.

 

Og det kan gjøre at vi helt unødig blir usikre på om vi egentlig er glade i hverandre. Kjempeskummelt.

 

Jeg slutter meg til andres råd her, om å prøve så godt du kan å hente trøst og samtaler andre steder, med venninner og her, for eksempel. Og så lar du ham bare holde på. Lat som om du ikke bryr deg i det hele tatt om at han er borte. Finn andre arenaer å være på, selv om det IKKE er lett når du er fødeklar og alt.

 

Hvis han hele tiden føler på sin dårlige samvittighet for at du sitter alene hjemme og er helt avhengig av ham, vil han underbevisst blir så frustrert at han ikke har lyst til å komme hjem. Det høres dumt ut, men mennene er ofte sånn at de unngår slike ubehagelige situasjoner, når de føler seg utilstrekkelige allikevel. De kan tenke at uansett hva de gjør blir det ikke godt nok. Så trekker de seg tilbake og konsentrerer seg om å tjene penger til deg, som de føler er det viktigste og en stor ting å gjøre for deg.

 

Kanskje du kan prøve å ha som mål at han ikke skal føle seg utilstrekkelig, uansett hva du føler. Du vil snart se at han forandrer seg, det er jeg helt sikker på, og da får du tifold igjen. Ikke gi opp håpet! Vær sterk, og så kan du etterpå være stolt av at du klarte å snu situasjonen.

 

Masse lykke til!

 

[Miss Elizabeth Bennet]

Jeg glemte en ting: Vær nøye med deg selv på en ting: Ikke kom med bebreidelser. Uansett hva du gjør, ikke si noe som kan virke som om du kjefter, er misforbøyd med ham, eller klandrer ham for noe.

 

Hvis du har et behov, fortell heller om det på en måte hvor du bare ber om hjelp på en hyggelig måte, hvor han har rett til å si nei, men du regner med at om han kan, så vil han si ja. Ikke bli sur om han sier nei!

 

Husk at bebreidelser også kan uttrykkes igjennom kroppsspråk. Sånn "nå har jeg vært alene hele dagen, og du bryr deg ikke om meg"-kroppsspråk virker bare avskrekkende. Senere, når alt er kommet på skinner igjen, går det å snakke om ting og få trøst, hvis man forteller det på en likefrem og ikke klandrende måte, men ikke når ting er litt på kant.

 

Jeg vet at det ikke er lett når en er sliten og høygravid, og til og med føler seg urettferdig behandlet. Men kanskje det hjelper å tenke at du kan gjøre en forskjell, og jobber med å få tilbake den "gamle" samboeren?

 

Du VIL få trøst av ham igjen, hvis du bare er kjempeflink og gir ham den slakken på tauet han trenger for å finne tilbake til seg selv igjen.

 

Men det vil ta tid og tålmodighet, og at du svelger noen kameler. Kanskje det hjelper å se på det hele litt overbærende, eller med humor? Og del det med oss, så slipper du å bære alt alene.

 

Begynn med å fortelle ham hvos glad du er for at han jobber så mye for at dere skal få en grei økonomi. Si så at du forstår at han trenger litt tid for seg selv, og si at det er greit at han er ute med gutta eller bare holder på med noe alene. Finn på noe du kan gjøre med andre, sånn at han skjønner at han ikke trenger å ha dårlig samvittighet. Ha is i magen og vent. Han kommer garantert tilbake etter sånn behandling en stund.