Nå går hele livet mitt i dass!

[Potetstappe]

Er så fortvilet nå! Aner ikke hva jeg skal gjøre!!

De siste ukene har jeg vært i dårlig humør fordi jeg har fått feil termin (En hel mnd feil, men dette er ordnet opp i nå..)

Sliten og lei av magen.

Fordi tilrettelegging på jobben har vært umulig, har jeg vært hjemme på sv. penger siden uke 10. Dette sliter både på humøret mitt og økonomien, siden jeg bare får vanlig lønn, og går jo glipp av all den ekstra jobbingen som ga gode penger tidligere. Så sambo jobber masse masse for å få ting til å gå rundt og at jeg og baby skal ha det vi trenger. Han føler veldig på at det er han som er mannen og derfor er dette hans oppgave..

 

Men masse jobbing for han, gjør at jeg er mye alene, og at vi som regel kun er våkene sammen en times tid hver dag i ukedagene.

Når han har fri vil han gjerne være med venner innimellom, og har en bil hobby som også krever endel tid...

 

Så de siste ukene har absolutt ikke vært særlig koselige. Igår toppet det seg for meg da han var på kjøretur med en kamerat og bilen slutta å funke. De måtte da få fikset bilen før de kunne komme seg hjem, noe som gjorde at han ikke var hjemme før kl 02!

Jeg ble kanskje litt mer sint enn jeg burde, men jeg er så lei av å være alene.

Da han kom hjem bare sa han at det her funker ikke for meg, sånn ting er nå.

Nei, det funker ikke for meg heller!

Han spurte om jeg var glad i han, og jeg sa ja. Han lurte så på om jeg var forelsket i han. Jeg er jo det, men ikke på samme måten som jeg var da vi traff hverandre. Nå er forelskelsen blitt kjærlighet for meg... Spurte om han var glad i meg, og da sa han at han var glad i meg, masse.

Jeg spurte så om han elsket meg..

Han sa; "Vet ikke. Jeg er lei for det, og skulle av hele mitt hjerte ønske at jeg kunne si ja. Eller jo jeg elsker deg, men vet ikke om jeg gjør det på den måten."

Jeg skjønte ikke helt hva det betydde..

Han sa han ikke begjærte meg lenger. Han var ikke forelsket.

Så han ville at vi skulle begynne å finne på noe sammen for å få det bedre sammen....

 

Jeg vil gjerne at vi skal ha mer tid sammen, og jeg er med på hva som helst for å fikse dette!

Men det er så utrolig sårt! 16 dager til termin...

Og da vi la oss inatt så skulle jeg si at jeg elsket han, men det ble "Jeg elsk. Eh... Jeg er glad i deg!"

Uff, dette er så vondt!

Og det værste er at jeg ikke kan gjøre noe med det, annet enn å prøve å være blid og god med han. Så vi kan ordne opp i dette...

For det kan jo hende alt blir bedre når baby kommer, og jeg får annet å tenke på enn bare han...

 

Måtte bare lufte noen tanker her....

[Snooopi]

Ikke glem at det er tøfft for han og! Han gjør det han kan for at dere skal klare dere, og selvfølgelig skal han ha lov til å koble av sammen med kompisene. Jeg kan godt forstå at du kjeder deg, men ikke velt dette også over på mannen din! Hvis du maser på han blir han sikkert drittlei, og er bare enda mer sammen med kompisene. Siden du er hjemme så sørg heller for at du er glad når han kommer hjem, og vær der for han! Likeledels skal du ikke glemme han når babyen kommer.

 

Lykke til )

 

 

[Reidis]

De fleste forhold vil etter en stund gå over i en vennskapsfase. Den rosenrøde perioden varer jo som kjent ikke mer enn ca 18 mnd.

Syns dere skal innse at dere er i en litt vanskelig periode akkurat nå. Du er sliten med stor mage og samboeren din jobber for mye. Det betyr ikke at dere har sluttet å være glade i hverandre og at dette er begynnelsen på slutten. Det betyr rett og slett at dere må jobbe litt for kjærleiken akkurat nå.

Dere har fremdeles noen dager til babyen kommer. Hva med å unne dere en god middag, og en kino en kveld, bare dere to? Kos dere litt sammen, liksom )

Når babyen kommer så blir det trått da også. Husk å inkluder ham i babystell (med forrige barn, så tror jeg at jeg ikke skifta en eneste bleie den første uka, satt bare i sofaen med puppen ute).

Det er stort å få en baby...litt slitsomme 3 første mnd før rutinene setter seg, men ellers er det mye glede )

 

Ps...selvsagt har samboeren din behov for å treffe venner. Har ikke du det også? Finn på noe med venninnene dine, så slipper du å sitte så mye aleine på kveldene...

 

Lykke til! Jeg tror helt sikkert det går bra med dere )