Bestandig alene - er så leiiiiii!

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 13 år nå,og i alle disse årene har han jobbet ekstra (dvs utover 100 % stilling). Han er på jobb i denne ekstrajobben ca. annenhver helg, og har vært det i alle år, og det er ikke fordi vi trenger de ekstra pengene. I tillegg skal han de helgene han ikke jobbe, være med på tur med jobben, julebord, reise bort med kompiser, dra hit og dit osv.... Vi har ikke mange helger sammen i løpet av et år, noe som medfører at de helgene vi har sammen må vi gjøre praktiske ting hjemme. Nå har jeg vært alene med ungene hver eneste helg i 2 måneder i strekk. Nå til helgen skal han bort igjen. Kjenner at jeg er drittlei hele opplegget. Blir sur fordi vi aldri får gjort noe sammen, dratt bort noen plasser osv. Det er mest jeg og ungene som gjør ting sammen. Kunne like greit vært alenemor og iblandt lurer jeg på om det er verd det å sitte her alene helg etter helg året rundt (nesten). Han er flink og snill og alt det, og tar seg mye av ungene,men han skal gjøre alt. Og jeg har sagt i fra for leeenge siden, men han har ikke tatt signalene. Nå har jeg stilt ultimatum at enten kutter han ned på jobbingen, eller så drar jeg. Han har sagt fra på ekstrajobben at han blir å kutte ned, men ikke før i høst. Vet ikke om jeg klarer å vente til da. Kjenner at jeg er så drittlei og dette påvirker hele humøret mitt. Det påvirker også forholdet vårt. Vi har det altfor travelt når vi er sammen, og får aldri tid til å være bare kjærester. Er nesten glidd fra hverandre. Jeg vil jo ha et normalt forhold, men slik det er nå går det ikke. Er nesten bare sur på han når jeg vet helgen kommer og han skal bort igjen. Nå er det min tur, trenger å komme meg ut av husets 4 vegger. Har hatt det slik altfor lenge (eldste er 10 år) og nå kjenner jeg at jeg ikke har mer tålmodighet.

Jeg er i full jobb og ungene er på skole/b.hage, men det er helgene som er problemet. Vi får jo aldri gjort noe som andre familier gjør

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at du er lei, og føler deg som en alenemor i helgene. Men husk at det er mange alenemødre som ikke har noen i det hele tatt til å avlaste dem og dele sorger og gleder vedrørende barna med. Så sett pris på det, i hvertfall.

Men jeg synes det er utrolig egoistisk, og vet virkelig ikke hva jeg ville ha gjort selv. Når du har sagt så tydelig ifra, og han likevel ikke gidder å trappe ned på jobbinga, så er det enten fordi at han ikke forstår det eller ikke bryr seg om hva du mener. Jeg mistenker også at han egentlig har det ganske morsomt på denne jobben,- mye morsommere enn å ta seg av forefallende ting i helgene, som jo er alternativet slik det er nå. Det blir jo ikke morsommere i helgene før han begynner å delta litt mer! Jeg merker at jeg forstår deg bedre etterhvert som jeg skriver dette, og jeg blir mer og mer irritert. Aargh! Så egoistisk av ham! Krev at han slutter helt nå, eller be ham flytte hjem en stund! Dere var to om å lage barn, og burde være to om å ta dere av dem også! Men du har nok vært mild og snill for lenge, så du har nok litt skyld i dette du også. Sett ned foten nå!

 

Lykke til! Håper du kan fortelle oss hvordan det går fremover!

[Nilu♥]

Jeg forstår at du er lei, er alene mye selv (mannen jobber,spiller fotball i 2.div. sykler og spiller golf), men gi han litt tid hvis han har sagt fra på jobben at han vil kutte ned og alt! For ungene sin skyld litt også. Du har vært flink i lenge, orker du litt til?

[-Hengebuksvinet-]

sette ned foten nå. Greit nok at man kan se saken fra hans side også, men jeg skal love deg at det er enklere å være den parten som er opptatt og på farten hele tiden. Å slippe ansvaret hjemme, for han vet jo at du ordner ut, er noe mange menn ser ut til å like.

 

Selv har jeg vært veldig direkte med mannen min, siden jeg har en dårlig erfaring bak meg. Der det var en selvfølge at jeg tok meg av barnet, mens han kunne leve videre som før. Jeg har derfor sagt til mannen min at jeg er åpen for at han kan ta del i så vel permisjoner og som bleieskift. Siden jeg er åpen for å slippe han til på alle områder, noe jeg synes kvinner flest burde bli bedre til, forventer jeg også at han tar sin del på hjemmebane. Og her er det ikke noen selvfølge at han bare kan planlegge ting i helgene, han må "spørre" meg først. På lik linje som jeg må "spørre" han ;-)

 

De fleste jeg kjenner prioriterer familie i helgene, og vi har faktisk selv valgt å ha et lavere forbruk heller enn å få for lite tid med barna.

[Anonym bruker]

Kan jo ikke sitte her å tenke på at det finnes alenemødre som aldri har avlastning osv...kan ikke tenke på hvordan alle andre har det, må heller tenke på hvordan jeg vil ha det i mitt liv. Og jeg vil ikke ha det som nå det vet jeg iallefall. Men jeg må jo bare vente litt til. Heldigvis er det sommer, så er mye å finne på.

HI

[Anonym bruker]

Vel,- det var jo du som skrev at "Kunne like greit vært alenemor og iblandt lurer jeg på om det er verd det å sitte her alene helg etter helg året rundt (nesten)." Og det var derfor jeg skrev til deg at endel alenemødre har det langt vanskeligere enn du beskriver her. Jeg prøvde faktisk bare å gi deg et litt bedre perspektiv på det du skrev der. Men det er jo fint at du tenker at det bare er å vente litt lengre, at det er sommer og mye å finne på.

[Anonym bruker]

..jeg er helt enig med anonym her.. er selv alenemor og ville gjerne hatt en pappa som i hvert fall kunne ha ungen min i annhver helg og som var glad i sønnen min ..du vet ikke hva du snakker om...suns du virker ganske utakknemlig for svare du fikk her..nå mista du min sympati ja...

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i situasjonen din. Har det på samme måte selv. Barnet vårt er bare tre mnd da, så foreløpig har samboeren min unnskyldningen om at jeg ammer og ikke kan være så lenge borte. Men jeg syns det er forbanna urettferdig at den jobben dama gjør er en selvfølge, mens den jobben mannen gjør er noe spesielt og skal gi dårlig samvittighet til dama. Det er jo ikke riktig å ha det sånn. Du skal også ha et liv! Bare sett ned foten. Er ikke noen grunn til å ha dårlig samvittighet, er heller mannen din som burde være kjempetakknemlig for den jobben du faktisk putter i hans barn!

 

Bare litt utenfor tema: traff en venninne av moren min på butikken her en dag. Hun har to barn som nå er voksne. Faren til barna har fått nye barn med en ny dame, de er ett og tre år. Nå har det seg sånn at den nye dama ikke tar særlig mye ansvar, så han er alene med dem nesten hele tida. Gjett hvem som kom krypende til venninna til moren min og sa unnskyld! Jo, for nå skjønte han endelig hvordan hun hadde det da barna deres var små, og han var på farten hele tida. Så stå på krava!