Anonym bruker Skrevet 7. juni 2007 #1 Skrevet 7. juni 2007 Jeg har over lengre tid nå kjent en stadig økende grad av oppgitthet, likegyldighet, nedstemthet osv.. Jeg går mye hjemme, og føler at barna, familielivet og alle pliktene som medfølger holder på å spise meg opp. Når jeg en sjelden gang er på jobb, eller ute blant venner, letter det betraktelig og jeg klarer liksom ikke å sjønne hvorfor jeg "syter" og mistrives med livet hjemme. Så, dagen etter, hjemme med ungene kommer samme følelse tilbake. Er det andre som har/ har hatt det slik og som har noen gode råd for å komme seg "utav" det? Jeg er ikke deprimert, og jeg elsker selvsagt familien masse, men av og til kjenner jeg at om jeg dro bort noen uker så tror jeg ikke jeg ville savna de så veldig mye... Huff, jeg vet at jeg burde kommet meg mer ut, jobbe mer kansje. Men om jeg jobber mer, må ungene i barnehage/ sfo.. og da sitter jeg ikke igjen med mer lønn enn jeg allerede har, i tillegg til at det nok vil bli enda mer travelt med alt som skal gjøres etter jobb.. Noen som har valgt gode løsninger for seg og sin familie som vil dele?
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2007 #2 Skrevet 7. juni 2007 Jo, du er deprimert, men du kjenner årsaken til det, og da er det lett å "fikse" på det. Jaja. Du vet jo egentlig hva du må gjøre. Av og til er det til ungenes beste at du tenker på ditt beste.
blond Skrevet 7. juni 2007 #3 Skrevet 7. juni 2007 Trenger du å jobbe og har muligheten til det, bør du gjøre det! Et alternativ til å jobbe mer er å finne noe annet å engasjere deg i som gir deg noe. Legg bort noen av kravene til hvordan dere skal ha det hjemme og la mannen din ta større ansvar, så får du mer tid til deg selv.
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2007 #4 Skrevet 7. juni 2007 Takk for svar begge to. Det eneste rette er nok å begynne å jobbe mer, mer skole, et etter annet som gjør at jeg kommer meg litt mer ut og overlater litt av ansvaret for hjem og familie til mannen... Jeg føler meg så falsk, og tilgjort, føler hver dag at jeg må ta meg sammen og høre på/ gjøre de riktige tingene for barna, når jeg egentlig ønsker meg langt vekk, alene. Det er jo ikke slik det skal være! Får satse på høsten, barnehage, sfo, mer jobb, osv vil gjøre susen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå