ChriVil~stolt mamma~ Skrevet 7. juni 2007 #1 Skrevet 7. juni 2007 Huff.. dette er virkelig ikke den store dagen. Er så sliten jeg, kvalm og varm. Sitter her alene dag ut og dag inn. Bilen til mannen min har gått istykker og vil jo gjerne at han skal komme seg hit når det skjer noe så han har min.. Ergo jeg kommer jo ingen vei. Så da ser jeg frem til at han skal komme hjem på kveldene å holde meg med selskap. Er jo ensomt her. Men denne uka har det kommer noe i veien hele tiden... kurs på jobb etc. Så i dag skulle han gjøre en jobb for en han kjenner og tjene noen kroner ..... men plutselig ble jobben dobbelt så stor så da er han ikke hjemme før han må gå å legge seg i kveld.. Så da jeg at jeg kunne ønske han kunne kommer hjem å være sammen med meg for jeg ikke orker meg.. og da ble han sur for at jeg som han sa ga han dårlig samvittighet for at han måtte tjene penger. MEn penger er ikke alltid alt da, jeg pleier jo aldri å si noe.. ble så lei meg så tårene bare triller.. så tenkte jeg at jeg skulle gå inn her å lese litt da.. og leser om alle de som skal settes igang i morgen.... og akkurat nå får jeg ikke til å være glade på deres vegne heller (unnskyld for det!!) blir bare mer deppa da, for jeg orker ikke å være gravid mer. i allefall ikke med 30 varme grader og ingen selskap.... ønsker så inderlig at den lille gutten min skal komme ut å ligge i mammas armer nå!! lille gode gutten min.. men han vil jo ikke hilse på meg... nei vet ikke hva jeg skal gjøre for at det skal føles bedre jeg.. snufs.. kan vel snart ikke være flere tårer igjen nå.
Gjest Skrevet 7. juni 2007 #2 Skrevet 7. juni 2007 Sender litt medfølelse jeg, og masse gode tanker..håper du føler deg bedre etterhvert:o) Og lille gutten vil nok hilse skal du se, bare ikke akkurat nå
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2007 #4 Skrevet 7. juni 2007 Go trøste-klæm fra meg!! Varmen gjør alt tyngre. Eg føler meg plutselig fanget i den gravide kroppen! Og føl meg ganske ensom,ja, selv om eg jobbe. Håper eg klarer å holde ut til eg skal ut i permisjon.. (6 juli) men i går begynte jeg å tvile. Gikk rundt å peste som en hund; (jobber i bhg), lette etter skygge hele dagen ute. Da eg kom heim, tok eg en etterlengtet Kald dusj..o lykkelige stund; tårene trillet av velbehag da eg var ferdig.. Håper du har en bedre dag i morgen!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå