Min fødselshistorie:) (Langt, men ikke farlig)

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Hei alle sammen!

Ja nå er endelig vårt lillegull kommet til verden!

Det hele startet faktisk lørdag kveld 02.06.07 hvor jeg kjente at babyen bevegde seg på en HELT annen måte en den har gjort tidligere! Jeg snakket med sambo om det også for jeg følte at han skled rundt i magen og ikke sparket noe særlig. Men siden jeg hadde hatt så mye rare ting i det siste hvor jeg har ropt ulv ulv for ingenting, så slo jeg meg til ro med at det sikkert ikke var noe på gang...

Vi gikk og la oss kl 01. og kl 02.30 våknet jeg av skikkelig mensenvondt... Tenkte fortsatt at dette bare var modning på gang og la meg til å sove igjen. Men vondtene kom med 10 min mellomrom, så det var vanskelig å sove noe særlig. Jeg stod opp og tok en tur innom her for å se om det var andre som var våkne og for å kjenne om vondtene kanskje kunne øke på litt. Syntes egentlig ikke de ble noe vondere, men de kom tettere og tettere og i 4-tiden var det 5-6 min i mellom hver rie. Gikk og la meg kl 04.30 for å se om det roet seg; hvilket det ikke gjorde. Så derfor tenkte jeg at jeg kanskje burde vekke sambo for å høre hva han trodde. Vekte ham kl 05. og etter 15 min med 5 min mellom hver vondte hvor jeg måtte puste og pese meg gjennom de var han overbevist om at jeg var i gang. Så jeg måtte ringe føden og høre hva de trodde. De lurte på om jeg hadde hatt noe blodblandet slim; nei. Vannavgang; nei. Men proppen gikk for en uke siden fortalte jeg, men den var ikke blodblandet.

Jordmoren jeg snakket med, trodde kanskje at noe kunne være på gang, men siden jeg hørtes så rolig ut og faktisk usikker selv på om jeg var i gang, så mente hun at jeg skulle ta meg en laaaang dusj og en deilig laaaaaaaang frokost før jeg tok turen til sykehuset. Bor 30 min fra sykehuset, og jordmoren mente at som førstegangsfødende kom det i alle fall til å ta minimum 16 timer fra jeg er i gang til pressriene kommer. Derfor behøvde jeg IKKE å stresse avsted til sykehuset sa hun.

 

Vel, jeg prøvde å gjøre som hun sa; tok en laaang dusj og tømte vartmvansstanken. Pakket ferdig bagen og prøvde å spise frokost. Fikk i meg 1 rundstykke, men klarte ikke mer for vondtenen kom bare tettere og tettere. Noen kom med 2-3 mini mellom, mens andre var 5 min i mellom. Sambo ble litt stresset, så vi fant ut at vi bare skulle dra til sykehuset.

 

Da jeg kom på sykehuset kl 08 ble jeg tatt imot av mitt søskenbarns (som også er min gudfar) kone. Hun bor i sverige og jobber 1 uke hver mnd på sykehuset her. DET VAR TRIVELIG DET! Fantastisk morsomt at det skulle være henne som tok imot lillegull! Hun hadde siste vakta den dagen og skulle av vakt kl 15.30, så hun var forberedt på overtid, for dette ville hun bare få med seg!

 

Jeg ble sjekket med ctg som var kjempefin og viste fine rier. Så sjekket hun åpning og jeg hadde 4 cm, så hun mente jeg hade fått godt betalt for riene jeg hadde hatt frem til da. Hun lurte på om jeg hadde noen ønsker for fødselen, men jeg sa at jeg er åpen for forslag, so dette har jeg aldri gjort før... Hun tappet i badekaret til meg og jeg lå der nesten 2 timer. Riene kom tettere og tettere og etterhvert følte jeg ikke at varmvann hjalp noe særlig. Så jeg stod opp av badekaret kl 10.15 og fikk sjekket åpning igjen. Etter 2 timer med økenede rier, var jeg sikker på at noe måtte ha skjedd, men her var det ikke skjedd noe som helst!

ÆSJ! Fremdeles bare 4 cm..... JM tok vannet på meg og da begynte det å skje ting! Jeg fikk lystgass som hjalp veldig på å ta toppene av riene! Riene ble forøvrig mye vondere etter at vannet var tatt.

Men etterhvert så kom riene med 1-2 min i mellom og jeg klarte ikke å puste riktig lengre og begynte å hyperventilere. Siden jeg slet sånn med å puste og ikke fikk hvile mellom riene ville JM at jeg vurderte epidural! BRING IT ON! Fikk epiduralen satt kl 11 og den begynte å virke kl 11.30. Fra da av stod jeg i prekestol og gynget og prøvde å få hjelp av tyngdekraften. KL 12.15 følte jeg pressetrang og skrek at nå kommer den! Vel; den kom jo ikke da.... JM sjekket åpning og jeg hadde 6-7 cm. Så jeg fikk streng beskjed om å holde igjen og ikke presse. Jeg måtte forberede meg på at dette kunne ta litt tid ennå....

 

Kl 12.35 skrek jeg på nytt at NÅ KOMMER DEN VIRKELIG! JM sjekket åpning på nytt og jammen var det 10 cm og full åpning! Det ble litt kaos og jeg ble kastet i senga og fikk lov å presse med en gang de slo av epiduralen. Fotstøtter og sånn rakk de ikke å montere med en gang. Lå og presset for harde livet og det var virkelig vondt, men samtidig godt å presse! Jeg hadde pressrier i 20 min så mistet de fosterlyden og lege ble tilkalt og de bekynte å ordne å styre med vakum og greier. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde selv, men JM sa til meg at 1 pressrie til nå så er du mamma! Kom igjen og ta i!!!

Jeg pressa alt jeg makta og på siste presset fikk jeg hjelp av JM som trykket meg over magen.

 

Lillegull hadde stått litt fast så han måtte ha litt hjelp på slutten! Men jeg slapp vakum da. Han kom ut på normal måte kl 13.03 - 10,5 timer etter første vondte på natta. Jeg måtte bare sy 2 pyntesting etterpå.

 

Gutten vår veide 3100 gram og målte 48 cm lang og 35 cm rundt hodet.

Apgarscore 9,9.

 

Har er så klart verdens skjønneste lille prins og jeg gråter lett når jeg sitter og ser på han som ligger og sover så søtt i armene mine!

Har aldri vært så forelsket før!

 

Jeg fikk veldig mye skryt av JM som mente at kroppen min var skapt for å føde. Det var visst ikke så veldig mange førstegangsfødene som fødte på 10 timer og hvor det gikk så innmari bra som det gjorde med oss:) Men jeg hadde jo aldri klart dette uten min fantastiske sambo som gjorda bare alt riktig fra første stund! Han strøk meg på de rette plassene hele tiden, tok tiden på riene og hjalp meg gjennom de på en fantastisk måte. Og når jeg skulle presse så var det jo han jeg holdt i hendene og det var han som holdt oksygenmasken på meg.

 

Og jordmor var bare helt fantastisk! Hun veiledet meg så godt hele veien og var så rolig og behagelig og jeg hadde aldri klart dette uten henne heller!

 

Nå nyter vi bare finværsdagene hjemme og både jeg og sambo er lykkeligere enn vi noengang har vært før! Det er bare så helt sinnsykt fantastisk opplevelse og jeg sier jo allerede nå at denne gutten blir nok ikke enebarn, for dette gjør jeg gjerne igjen!

 

Takk for følget her inne jenter, så sees vi kanskje på DIB etterhvert!

Stor klem til dere alle fra meg!

[Gjest]

Gratulerer så masse med PRINSEN!! )

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Nyyyydelig fortelling om en historie som endte godt- gratulerer så mye.

 

Gleder meg til det er meg som er i ditt sted...

 

Hilsen en lykkelig prøver...

[Gjest]

Gratulerer så masse med prinsen Maddemor!!!! :-) Høres ut som du fikk en kjempeflott fødsel! Kos dere!

[Gjest]

For en fantastisk fødsel! Eg vil også ha ein sånn ein NOO!

Gratuelerer så mykje med den vesle prinsen maddemor!

[Alba44]

Tåler lite for tiden virker det som for tårene triller her....hehe....

For en nydelig fødselshistorie, Maddemor ))

 

GRATULERER så masse!!!!!

Kos deg som mamma & nyt tiden!!!!

Gjett om jeg gleder meg ))

 

 

klem,

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Tusen takk jenter!

Hvis man har en like fin fødselsopplevelse som meg så er det virkelig ikkenoe å grue seg til! Klart det ER vondt mens det står på, men belønningen er så absolutt verdt det!

Gled dere!

KLem fra meg