Hvorfor er det vi stemørdre som engasjerer oss og ikke fedrene?

[Anonym bruker]

Sitter og leser ofte innpå dette forumet, og det er en stor "hjelp" i det å takle stemorsrollen på best mulig måte. Men merker dere at det er vi stemødre som engasjerer oss, gjerne der det er naturlig at våre menn burde tatt ansvaret? Merker jeg engasjerer meg mer i barnet hans enn han gjør på mange områder.

 

[~~DoraDora~~]

Hos oss er det jeg som engasjerer meg i jenta. han ser det som at "hun er jo bare på besøk". ( Han har kun bodd et par mndr med henne da, og ellers kun hatt henne annenhver helg... og 14 dgr i somrene). Føler seg ikke så knyttet til henne.

 

Tror nok vi kvinner (stemødre) egentlig ønsker å ta oss av disse barna, men mødrene deres stikker ofte kjepper i hjulene, og ødelegger mye for oss. Det fører til mye frustrasjon og irritasjon, fra min side iallfall.

 

Moren til min stedatter, er livredd for at jeg og jenta skal knytte sterke bånd. Så derfor gjør hun det hun kan for å få henne til å se negativt på meg. Synd, men sånn er det desverre ofte.

[Anonym bruker]

Det er så dårlig og ikke minst barnslig gjort av biomødre å holde på sånn. Hadde mine barn fått en stemor som brydde seg,hadde jeg blitt kjempe glad.Jeg kan jo forstå at de er redd for at barnet kanskje skal like stemor bedre,men en mamma er og blir en mamma uansett... Jeg har vært borti lignende situasjon før,tror ikke hun snakker stygt om meg til stesønnen min,men jeg har fått klar beskjed om å holde meg langt unna,har ingen ting jeg skulle hatt sagt.og er det nor jeg vil,må jeg gå gjennom samboeren min.Jeg skulle ikke få kalle meg stemor,for det var jeg ikke,Det var bare når moren er død!!! De bør kanskje tenke på det at når de velger å gå fra barnefaren,så kommer det som regel en stemor inn i bildet.

De gjør det ikke enkelt for oss nei....

[ana baroma]

Hos oss tar far ansvaret han skal. Han snakker med mor om oppdragelse, penger og samværsavtalen. Men jeg blir alltid spurt og inkludert ang alle disse tingene. Mor og jeg er jo forsåvidt gode venner, men vi diskuterer kosthold, klær osv, sånn at de tingene er på plass (fars og min arbeidsfordeling er sånn). Jeg engasjerer meg i ungen, men respekterer avgjørelser de tar ang de "viktige" tingene fullt ut. Heldigvis er vi ganske enige alle sammen:) For oss fungerer dette bra på alle måter:)

 

Når det gjelder fedre generelt, så er de nok sikkert engasjert, men på en annen måte enn oss kanskje? Og der hvor konfliktnivået er stort, så blir det vanskeligere, og ekstra vanskelig for stemor, som på en måte har at, men likevel ingenting å si. Vanskelig balansegang:/

[Anonym bruker]

Har det på samme måten som deg Shiloh!

[Anonym bruker]

Jeg synest ikke at stebarna har særlig gode foreldre. De kunne gjort veldig mye bedre i forhold til skole, lekser, oppfølging der også sosialt. De stiller ikke alltid på foreldremøter, og de ringer ikke skolen når de får brev med hjem, om det er faglige eller sosiale problemer barna har.

 

De er begge livredde for at ungene skal føle seg skyvd til side, og dette overskygger alt annet ansvar de måtte ha for dem. De er også veldig opptatt va å få inn penger så de kan kjøpe ting til barna. For barna må jo ha det beste av alt, for om ikke kommer de til å bli mobbet.

 

De er ikke særlig opptatt av verken kosthold, eller sport, og oppmunter lite til disse typer aktiviteter. De tar heller med barna på ting barna vil.

Gjerne ting som koster penger som kino, og det å gå ut å spise, mcdonnalds eller pizza står høyt i kurs.

 

Dette er det foreldrene som styrer med, når det gjelder oss, og fellesbarna, i de periodene hans barn ikke er her, da holder vi på med ting som vi liker, og som jeg også liker. Sist helguten stebarna var vi å fisket en dag, og på gåtur en dag.

Jeg sier ikke at vi aldri har stoppet på macceren fordi det er lett, men da er det gjerne fordi det er lettvint, i tillegg til en sunn aktivitet.

 

Hos oss blir lekseplanene sjekket siste kveld før innlevering og det er et stort skrik og kaos for å få ting ferdig, så ligger boka hos mor, og arket på skolen, og ingen vet noenting. Alle prater i munnen på hverandre, og ideen om å faktisk sende ut de som er ferdig, med leksene går ikke an, neida de sitter i stua med tven på og oppfører seg som ordentelige kommentatorer.

 

Jeg ser ikke de samme tendensene til bortskjemming og ansvarsfraskrivelse når det gjelder fellesbarn, heldigvis.

 

Jeg har prøvd i mange år, men jeg blir sett på som store stygge ulven, boikottet, og fnyst av. Ingen er intressert i halvfornuftige løsninger når det gjelder skole og lekser. Men hvergang det er brev med hjem, så maser jeg på mannen til å ringe skolen helt til det er gjort.