To eller tre barn? - Uenig med mannen min!

[otilde *14.05.2009*]

Vi har to nydelige gutter på henholdsvis tre år og fire måneder, og jeg er som så mange andre foreldre sprekkferdig av stolthet over dem. Jeg ønsker meg likevel et barn til etterhvert, men mannen min synes det holder i massevis med to. Vi har relativt god plass, stabile inntekter, og masse familie rundt oss. Mannen min er noen og tredve, og den eldste av oss, så jeg føler heller ikke at vi er "for gamle" til å få nummer tre om noen år. Men mannen min hevder hardnakket at med tre barn blir det liten tid til å pleie ekteskapet, mye mer pes på reiser; rett og slett mye mindre tid til egenpleie. Han kan nesten ikke vente til minstemann slutter med pupp (vil ikke ha flaske), sånn at han ikke blir så bundet til meg, og snakker stadig om alt vi skal gjøre når minstemann blir stor nok, og får glede av det. Jeg elsker baby-tiden, med alle oppturer og nedturer som følger med, og blir til tider sterkt provosert av mannen min. Han er en kjempeflink og engasjert pappa, men hevder han ikke har ork til å være en like god pappa om vi får enda et barn etterhvert. Jeg synes det er litt urettferdig at han skal "bestemme" at vi ikke skal forsøke å få flere barn, samtidig som jeg ikke vil ha flere barn med en som ikke ønsker seg flere barn. Jeg vil ikke overtale han, for å si det sånn. Likevel er dette et tema jeg ikke får ut av hodet. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så mye mer arbeid med tre barn, når man er i gang med de to første?

[Gjest]

For meg blir det like urettferdig at du skal få "bestemme" at dere SKAL ha ett barn til. Dette er noe dere på en eller annen måte bli enige om. Jeg ville ikke ha gått for flere barn dersom han så sterkt ikke ønsker å få en til. Dersom du ikke hadde hatt ork til et svangerskap til ville det (i mine øyne) blitt det samme som det at han ikke har ork til å få et barn til. Han vil bruke tiden på de han har i familien sin nå, og jeg kan faktisk skjønne at han gleder seg til ting dere kan gjøre "når minsten blir stor nok". jeg mener ikke å være krass altså! bare sier det jeg tenker om saken )

 

Samtidig vil jeg spørre deg om det er noe du er engstelig for i forhold til at dere skal få mer tid til hverandre? Er forholdet deres godt? "Gjemmer" du deg bak barna dine i form av "jammen, de trenger meg jo så mye, du får komme litt i andre rekke kjære mannen min". Igjen - ikke krasst men, jeg bare føler at det kanskje ligger mer bak dette enn det du forteller ) Lykke til med diskusjonen dere i mellom! På et eller annet vis vil dere komme til enighet!

[Newton & Prinsessen på erten]

gi han litt tid.. kan jo være han ombestemmer seg om et par år.

 

Vi kunne egentlig tenkt oss 3 barn, men pga. tunge svangerskap og sykdom osv. så blir det med 2 her.

 

Føler meg egentlilg fornøyd med to.

(Nå er snulla bare ti dager da, men føler liksom ikke at jeg vil bli babysyk igjen likevel).

 

[Gjest]

Kan jo ikke si noe om hva dere bør og ikke. Dere må nok bli enige, og å gi ham litt tid er nok lurt. Vi har selv "bare" to, men vi er begge enige om ikke å få flere. En kompis av mannen min har tre, og han sa at nå hadde de plutselig "et fang for lite", så det merkes nok med tre hvis de er relativt tette.

[Gjest]

Må vel legge inn et argument for tre eller flere også. To kollegaer av meg, begge over femti, sier de alltid har angret at de ikke fikk flere enn henholdsvis to og tre unger, så tenk dere godt om begge to