Så var det sommerferiemas igjen da.

[Gjest]

Hvert bidige år er det mas og grin, sure unger, sur biomor og i det hele tatt. Biomor prøver hele tiedn å diktere hva vi skal gjøre, og hun bytter om på ferien hvert bidige år. Forrige sommer satte vi foten ned og sa det som det var at vi ikke har mulighet til å bytte ferieuker 10 dager før avtalen og at vi derfor fremover ikke kan ha ungene på sommeren lenger. Hun setter ungene opp mot oss hver eneste ferie. I åpsken skjedde det samme. Vi hadde avtale om å ha de i påskehelgen, men tre dager før helgen i forkant (biomor visst vi hadde bestilt tur) så sier hun at nei, vi må bytte for det passer bedre for henne. Ikke jobber hun og er jo bare på fylla når hun har barnefri.

 

Nå er mannen min så sliten av konflikt og dritt at vi har sagt at det kun blir vanlige helger og at det ikke er snakk om å bytte en eneste helg. Han holdt på å ta av her forrige helg de skulle ha kommer. Vi hører ikke noe fra dem, mor slår av mobilen og sender først melding lørdag kveld at de blir hos tante i stedet, men at de kommer neste helg. Søndag ringer guttungen og lurer på hvorfor faren nektet å ha dem i helgen (han var da lei seg fordi mamma sa de ikke fikk lov av oss) Jeg føler jeg nå må stå i front for at i det hele tatt det skal bli noe samvær. Herregud som jeg skulle ønske en av dere andre var biomor til mine stebarn!!!

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, måtte bare rope det ut!

[Singelmamma og banden]

Skal vi bytte? Jeg ønsker fedre til barna mine som kan stille opp slik som de har sagt, eller enda bedre, stiller opp i det hele tatt! Så altså, jeg blir biomor til dine stebarn og ungene mine får en tilstedeværende far ;-)

 

Neida, tull fra meg, skjønner godt at dere er frustert, slik kan man ikke holde på. det går utover ungene først og fremst! Og ærlig talt, dersom barnefar er en oppegående mann som oppriktig er glad i ungene burde mor være glad mener nå jeg.Det er ikke alltid så lett når barnefar gir blanke f... heller... De skulle prøvd det, de mødre som bevisst saboterer for samvær.

[ana baroma]

Hm, kan ikke skjønne sånne saker, jeg. Men ta kontakt med familivernkontoret, for de dette går verst utover er ungene!! Uholdbart å holde på sånn!

[Prøvekaninen]

Da har vi det helt likt!! Og det kommer til å bli det samme nå i sommer... Gruer meg så det holder

[Travelmor]

Når det kommer til fordeling av ferien bør alle "gi og ta". Fikk et veldig godt råd da jeg ble skilt: Ha fordel av å bestemme ferien med barna annenhvert år. Dette bør meldes den andre parten i god tid.

De fleste arbeidsgivere planlegger også ferien i god tid. Noen begynner rett etter jul. Absolutt siste frist hos oss til å melde fra når man skal ha ferie med barna er 1.mai. Det er to store familier på hver side som også har andre personer enn akkurat "skilsmissebarna" å ivareta. 1 mai blir for sent til ferie for alle i høysesongen, i alle fall til populære reisemål. Men det kan vi tilgjengjeld planlegge når vi har fordelen.

Må legge til at dette er en av de få tingene det ikke har vært krangling om hos oss:-)

[Maud]

Vi deler sommeren i to vi, enten er sønnen min hos oss første halvdel eller andre halvdel av sommeren. Faren står fritt til å velge tre uker innenfor "sin" halvdel det aktuelle året. I år skal han til faren tre uker fra skoleslutt og får da ikke komme tilbake på fem uker. Det blir jeg frustrert og oppgitt over, men orker ikke lage bråk om det. Vi har prøvd noen år å bestemme ut fra hva som passer, men det fungerer ikke. Da blir det uenighet og vi (mannen og jeg) opplever at vi må tilpasse oss to som er lærere og egentlig har mye større valgfrihet enn oss.

 

I år er det forresten en topp sommer. Særkullssønnen skal for første gang på 8 år få være med faren og kona, hennes særkullsbarn og fellesbarnet deres på ferie. Det er han kjempeglad for!

[-Hengebuksvinet-]

Det provoserer meg at mødre oppfører seg på denne måten, men det provoserer meg i enda større grad at far lar henne ture frem sånn. Her burde han sette ned foten, og få ordnet en skriftlig samværsavtale ved hjelp av familievernskontoret. Om mor så ikke følger opp denne avtalen, bør han ta tak i det. Det er ikke sånn at mødre har all makt, med mindre mannfolkene gir dem den.

 

Si til mannen din at han må rette nakken og bli en mann. En ekte mann kjemper og stiller opp for barna sine. Tenk hvor triste barna blir når de tror at faren har glemt dem... Selvfølgelig er mor den største synderen her, men det unnskylder ikke at far ikke tar tak i situasjonen.

[Gjest]

Familievernkontoret her er en stor vits må jeg si! Greit nok. Far kalte inn (dvs han sa ifra i forkant at han ønsket å få hjelp på familievernkontoret) Mor tok helt av og sa at om han gjorde det så kunne han bare glemme samvær. Vi valgte å ta sjansen, og inviterte i tillegg hennes nye samboer. Han er jo en viktig part i barnas liv. Da vi møttes (hun møtte faktisk opp) så begynte vi et rolig og greit møte. Etter et kvarter hvor en del av konfliktene med avtalebrudd o.l. ble tatt opp klikket hun helt. Jeg har skrevet ned mye av det som har skjedd med dato osv for å ha litt oversikt. dette hadde vi tatt med oss på møtet. Da nektet hun plutselig meg å delta på møtet og sa det ikke ble mer møte om ikke jeg gikk. Jeg ville jo ikke være i veien eller noe så jeg sa det var greit. Mannen min sa han ikke syntes det var greit siden jeg er en like viktig person som han når det gjelder barnas besøk. Men vi fant ut at det var ok at jeg gikk, og mannen min sa da at da får hennes samboer også gå slik at det ble et møte med bare bioforeldre. NEI, da nektet hun så da avsluttet hun møtet. Snudde på hælen og gikk. Hva skjer? IKKE NOE!!! Familievernkontoret gir jo helt blaffen siden hun ikke møter til flere møter. Vi kan sikkert få hundre rettslige kjennelser på at vi har krav på å ha ungene men så lenge hun saboterer kan vi jo ikke dra hjem til henne og kidnappe dem heller. Vi orker ikke mer konflikt, det ødelegger bare for ungene. De har ikke vært her på 6 uker nå, og helt ærlig så er det litt deilig... Huff, at det kan bli slik!

[Gjest]

Slitsomt ja. Her er det far som bytter i hytt og gevær. Den nye sammværskontrakten har han holdt 1 av 4 helger. Sommerferien skullevært uke 29,30 og 31 og ferie har jeg tatt fra sfo, men ringte i dag og skulle ha ferie med gutta 27,28 og 29????

Jeg begynner å jobbe og 7 åringen har fri fra sfo? Far bor på andre siden av landet.

Fatter ikke at det kan være så vanskelig å forholde seg til det han selv sa for 3 mnd siden.

[camilla^]

Familievernkontoret har ingen myndighet til å kreve at noen skal møte opp, de kan ikke gi noen "straff" for at noen ikke dukker opp, går i ett møte osv. De er ett sted en kan gå og diskutere ting, med en tredjepart som har kjennskap til slike tilfeller og har masse kompetanse. De kan ikke ta noen stilling til hvem side de er på, forlange ting osv, det er det dere foreldre som må bli enige om.

 

Men er det så vanskelig, som det virker som her syns jeg for barnas skyld at dere bør gå vidre med denne saken. Få saken inn til megling, evt rettsvesen. En stor sak, men det kan nok tenkes at mor faktisk trenger det for å se alvoret i det. Jeg syns det er alvorlig når mor nekter og saboterer barna sine å møte sin far. Det ødlegger mye mer for barna enn de voksne. Når barna blir så store at de skjønner mer av denne tvisten, kan de skyve far ut av bildet for de mener at han ikke gjorde nok for å ha kontakt med sine barn, at han ikke var interessert i å ha dem. Hva retten kommer frem til er igrunn ganske ubetydelig, så lenge far kan si at han har gjort det han kan for å få og ha den kontakten han ønsker med sine barn.

 

Og å ta opp alt en mener mor har gjort urett, og er uenig i er nok litt galt i første møte. Da kommer hun i en veldig forsvarsposisjon, og setter piggene ut. Kanskje heller starte med hvordan en ønsker det skal være, hvor mye hos hvem og hvordan en skal siifra om når og hvor en skal på ferie osv. La irritasjonen ligge litt, for å få en ok start og så ta opp ting etterhvert som en møtes, men har grunnpilarene klare.

[Hannemor]

hos meg er det far som aldri sier i fra før langt uti mai, om han sier i fra i det hele tatt før uka før.

Og før når han jobbet turnus regnet han med at jeg skjønte hvilken hjemmeperiode han skulle ha ferie, og at jeg telte meg frem til den. Resulterte i at vi dobbelbooket for 2 år siden.

Etter det har jeg bedt om å få det skriftelig, og har begynt å mase tidlig. I fjor fikk jeg beskjed om å telle selv, men sa i fra at det ikke var min jobb. I år fikk jeg vite det 16.mai.

Har funnet ut at jeg like godt kan vente med å planlegge ferien til jeg har et klart svar skriftelig fra han.

 

Det du beskriver over her er faktisk omsorgsvikt. For barna blir satt i en lojalitetskonflikt som skader dem. Vet alt om det, for satt i retten for en uke siden pga det samme, lojalitetskonflikt hos barna. Ikke pga samværsbrudd, men pga uenigheter mellom oss voksne. Men her er vi voksne like gode, bare at jeg har en mer belastet barndom. Så jeg ser ut til å tape pga dette. Eller vil si barna kommer til å tape, for begge har sagt til sakkyndig i saken at de vil bo hos meg.

 

Så enten kan dere se på dette, eller velge å skaffe barna hjelp. De kan henvises til BUP f.eks. Det gjøres fra deres fastlege. Dere kan prate med helsesøster på skolen, og lærerne. Alle disse vil ha en formening om barna lider under konflikten. Ta med dette til en advokat, samt det du har skrevet. Konflikten kan ikke bli verre, men den kan bli løst. Og det er faktisk til barnas beste.

[Gjest marie-s]

Oi som jeg skulle ønske vi kunne byttet! Jeg er alenemor, og har hele tiden vært utrolig grei og fleksibel med barnefaren, men nå gidder jeg det ikke noe mer.

Jeg forsøkte rett etter påske å planlegge ferien med barnefaren men fikk vite at han og kona nå hadde bestillit 3 ukers tur til Thailand og at han ikke kunne ha sønnen sin i sommer. (kunne ikke i fjor sommer heller og til neste år skal de til Brasil så da kan han heller ikke.) Hun hadde vist klikket på han (jada han er "dum" nok til å fortelle meg alt) siden han ikke hadde sagt at han hadde et barn før de begynte å rote sammen og at nå ble hele feien hennes og alle hennes planer ødelagt.

 

Frem til nå er det jeg som har lagt alt til rette for samvær mellom far og sønn, men nå er det slutt fra min side så selv om vi bor langt fra hverandre får han orden samvære selv heretter. Som du sikkert skjønner så hadde denne faren virkelig fortjent en slik biomor som dere har og motsatt.

 

Det er bare så synd at det går utover barna oppi alt det styret.