Har noen av dere barn som blir så sinte at de gråter seg helt bort?

[jattajatta]

Jeg har d, og i går ble d faktisk så ille at han besvimte. Han hadde brødskive i munnen da han ble så sint, så jeg trodde at han kanskje hadde fått brødskive i halsen. Jeg fikk fullstendig panikk og d hele var helt grusomt. Har dere hørt om andre barn eller opplevd selv at de gråter så lenge uten å puste?

[tresøtesmå-torødogenblå]

min gjør det faktisk ganske ofte. Hun har svimt av tre ganger, og jeg hører ofte (kanskje et par-tre ganger i uken) meg selv eller mannen si at nå må du puste....

 

Trøsten er at når de svimer av, begynner pusten å gå normalt igjen!

[jattajatta]

Åh tusen takk for svar!!!! Jeg tenker på d hele tiden, får d ikke ut av hodet. D var en forferdelig opplevelse, trodde jeg skulle miste han. Jeg tror d ble så ille denne gangen fordi jeg ble så hysterisk. Snudde han på hodet og dunka han i ryggen. Samtidig så jeg stakk fingeren min halvveis ned i halsen på han for å få ut maten. Han gråter seg ofte bort, men da roer jeg han helt ned (men har også sagt en del ganger "nå må du puste").

 

Har du fått noen gode råd på hva man kan gjøre?

 

Moren min brukte å ta broren min ut for å få frisk luft.

[Blue Lady]

Jeg var visst sånn når jeg var lita. Fra jeg var 2-3 år ca.. så ga det seg helt plutselig.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Hvis du puster ham i ansiktet, kan det få han til å puste igjen. Men det viktigste er det vanskeligste, nemlig å beholde roen... Ro ham ned, pust ham i ansiktet og vær trygg på at det ikke er farlig. De begynner å puste igjen, har aldri hørt om noen som har sluttet å puste på denne måten!

 

Og prøv å huske, at selv om han setter noe i halsen skal du ikke stikke fingrene i halsen. Da risikerer du å dytte det som eventuelt er der enda lenger ned.

 

Men det var en digresjon, dette er faktisk ganske vanlig. Det eneste jeg gjør for å passe ekstra på, er at jeg kommer ganske fort løpende hvis hun feks står i trappen og hyler. Ellers går det som regel fint om hun detter i bakken...

[jattajatta]

Jo, jeg er egentlig klar over at man ikke skal stikke fingrene i munnen, men der og da trodde jeg ikke han enda hadde fått d i halsen og tenkte jeg måtte få d fortest mulig ut. Brødskiva var også helt bløt og opptygd, men jeg ble så i tvil etterpå da han ikke begynte å puste, om han hadde fått noe i halsen allikevell. Derfor fortsatt jeg å donke i ryggen. Da fikk han ihvertfall ikke til å puste, huff d var en lærepenge dette...

[Nickey Mouse]

Bare en liten ting angående det å puste i ansiktet. Ihvertfall yngre barn holder pusten når de blir pustet i ansiktet. Eller er det kanskje når man puster rett mot nese/munn? Er jo en kjent teknikk på babysvømming...

 

Sønnen min har hatt en periode nå hvor han blir illsint. Heldigvis ikke grått så han mister pusten, men han sovner tilslutt, helt utslitt. Får ikke roet han engang. Bare slår og hyler mer. Funnet ut at jeg bare må være i nærheten og være der for han når han vil ha mamma igjen...

[Gjest]

Ja, slik var sönnen min også! Dette kalles affektkramper og er heldigvis helt ufarlig! Förste ´gang det skjedde var han ca 7 mnd og det hender fortsatt en sjelden gang at det skjer.(Han er 1 1/2 år nå) Det rådet jeg fikk da jeg tok det opp med barnelege og barnepsykolog var å forholde seg så nöytral som mulig når dette skjer (selv om det er veldig vanskelig!). Ikke tröste, men fortsette med det du holder på med uten å vie det for mye oppmerksomhet. Hvis du vier det mye oppmerksomhet forsterker du adferden og han kan begynne å benytte seg av denne teknikken i alle mulige sammenhenger. Etter at vi begynte å ignorere adferden (måtte virkelig jobbe med oss selv for å klare det) snudde det og han fikk färre og mildere utbrudd! Lykke til jattajatta!

Klem fra

[jattajatta]

Ja, d tror jeg jeg virkelig må jobbe med for å klare. Gutten min ble skikkelig redd etter at dette skjedde, han gråt og gråt og til slutt sovna han. Han gjør heldigvis ikke dette ofte, og d virker ikke som han gjør d for å få oppmerksomhet eller viljen sin. Han bare blir så spontant sint eller fornærma. D at det ble så ille i går var fordi jeg ikke klarte å beholde roen og ble hysterisk redd. Jeg beholder alltid roen de gangene han ikke har mat i munnen, men har også trøsta han etterpå.