noen andre som savner mannen sin??

[Anonym bruker]

mannen min venter opphold i sitt hjemland.har ikke sett han på 3 måned.skal føde snart også,uten han til stedet.det er så trist,spesielt for han som ikke kan være her sammen med meg og babyn...noen andre i samme situasjon,hvordan takler du situasjonen?

[marianne3108]

Jeg er ikke i den situasjonen nå, men jeg har vært i den for 1 og 1/2 år siden. Han måtte reise ut og 3 uker etter fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg dro til hans hjemland og vi søkte familiegjenforening, det tok 5 mnd før vi fikk være sammen igjen. Dagen etter han kom ble snuppa født. Så jeg slapp heldigvis å føde uten han.

 

Jeg skjønner at du savner mannen din, det er ingen enkel situasjon å havne i. Jeg savnet kjæresten min enormt, gråt masse men det som holdt meg oppe var det å vite at på ett eller annet vis ville det ordne seg. Har ingen råd til deg, men tenker på deg og de andre her som venter på svar fra udi og håper det vil ordne seg for dere snart!

 

Hvor langt på vei er du?

[Anonym bruker]

tusen takk for svaret.jeg har termin om en uke.

[kajak&Daniel]

Jeg er i akkurat samme situasjon.. Bortsett fra at jeg ikke har sett kjæresten min på 13 mnd....

Han reiste tilbake 1 mnd etter jeg ble gravid, og jeg var og besøkte han da jeg var 3 mnd på vei. Så jeg gikk gjennom hele graviditeten alene, fødde uten han og han nå vært alene med lillegutt i 7 mnd..

Jeg syns det til tider er helt jævlig, og gråter masse og savner han, mens andre dager takler jeg det litt bedre... Det at det er så deilig vær ute, gjør humøret litt bedre..

Men jeg blir veldig sliten til tider, og da blir jo humøret dårligere, og jeg skulle virkelig ønsket han var her! I morges våknet lillegutt 6.30.. Da var jeg i ganske dårlig humør, men han nektet å sove igjen.. Men nå har jeg våknet litt mer og er i bedre humør.

Bor du nærme familie og får folk til å avlaste deg når babyen er født? Jeg var hos mamma i nesten 2 mnd etter fødselen. Nå har jeg vært alene i 5 mnd, og det er tøft.. Jeg er jo sammen med lillegutt 24/7 og har ingen til å avlaste meg da all familie bor langt unna. Gleder meg kjempemasse til å reise til mamma i sommer nå og få litt fri fra Daniel. Det at kjæresten min ikke er her, tar jo bort en del av gleden med det å få barn. Slik som nå, begynner jeg ofte ved 16 tiden å glede meg til han skal legge seg slik at jeg får slappe av litt.

Det tøffeste var de første månedene. Nå som han begynner å bli litt større, begynner det å bli litt bedre. De første mnd sov han ikke om natten, og det var tungt.. Så jeg må bare si lykke til!!!! Bare å sende pm hvis du vil snakke mer.. Ellers er det bare å komme inn på www.freeforum101.com/kulturkollisjon. Der er det mer aktivitet enn her og mange andre som er/har vært i samme situasjon som deg:)

[Anonym bruker]

uff,det høres tøft ut.håper ikke det tarså lang tid til vi får være sammen og en familie...hvor er mannen din fra?hvorfor tar det så lang tid?er det familieforening dere har søkt?lykke til masse og nyte sommer,prøve iallefall

[kajak&Daniel]

Kjæresten min er fra Nigeria. Det har forsåvidt ikke tatt så lang tid enda, for han søkte for 3 mnd siden. Grunnen til at han ikke søkte før var at jeg advokaten anbefalte å vente til lillegutt var født. Da han ble født, tok det litt tid før alle papirer var i orden, så han fikk endelig søkt når lillegutt var 4 mnd. Han har søkt familiegjenforening med sønnen vår. Jeg regner jo ikke med at han kommer i år, men håper jo at han får komme til neste år da.....

Takk for det.. Prøver så godt vi kan.

[Gjest]

Uff, det hørtes fryktelig tøft ut Kajakn! Jeg savner kjæresten min, vi har ikke sett hverandre på tre måneder, men han kommer om fire uker... Når vi søkte familiegjenforening tok det kanskje seks måneder. Ring å mas på dem! Det hjalp oss i hvertfall!

[Gjest]

He he, glemte å svare på det første. Jeg fødte uten kjæresten min. Gutten vår kom en noen uker før tiden og var på sykehuset en måned etter det og det var en tøff tid. Man må bare prøve å tenke positivt og glede seg over den lille flotte babyen og tenke på tidene som kommer! Tenk at du er sterk og tøf som går igjennom dette! Men jeg og følte det utrolig sårt og vondt og ikke ha min kjære der slik som "alle andre"

[bella_78]

Hei anonym

 

Jeg vet akkurat hvordan du har det.Kjæresten min er også i hjemlandet sitt og venter på familiegjenforening.Vi har en nydelig datter på snart 10 mnd.Jeg fødte alene;heldigvis kom mamma rett etter jeg hadde født og det gjorde det litt bedre.Jeg syntes det var utrolig trist å føde uten kjæresten min tilstede og det er noe jeg sliter med enda.Hvis du har mulighet,ta med deg en god venninne eller familiemedlem,så har du noen som kan støtte deg.......

Hverdagen min er veldig opp og ned.Jeg har vært alene med dattera mi hele tiden og samtidig har jeg en 8 år gammel sønn fra tidligere forhold.Det var veldig tøft da hun var nyfødt,men heldigvis hjal mamma meg mye.Nå som hun er større går det bedre.

Jeg har gråtet mye i denne tiden,og har det veldig vondt.Det er jo helt forferdelig å sitte her å vente.Tenk på alt min kjæreste går glipp av med dattera si.Men heldigvis finns internett.Så jeg sender bilder og vodeoklipp hele tiden,så han får se henne.

For å gjøre hverdagen bedre er jeg mye sammen med venner og familie og det er noe jeg anbefaler deg.Vær sosial,prat om hvordan du har det.

Ønsker deg lykke til med fødselen og fremtiden og håper du får din kjære tilbake snart......