Anonym bruker Skrevet 6. juni 2007 #1 Skrevet 6. juni 2007 Jeg er i ferd med å fullføre min, og har et banalt spørsmål. Jeg holder nemlig på med å skrive en sånn takketale som skal være helt foran i boka. Men jeg har egentig ikke lyst til å takke mann og barn, for jeg syns det egentlig blir litt sånn "klissete", og de har jo heller ikke bidratt helt konkret med hjelp til avhandlingen. De har selvsagt gitt meg glede og styrke osv., men ikke gjort noe påviselig for å hjelpe meg. Blir det rart hvis jeg ikke takker dem, jeg synes liksom alle andre som har barn gjør det? Gjorde dere det?
Gjest Skrevet 6. juni 2007 #2 Skrevet 6. juni 2007 det går vel an å nevne de i annen sammenheng en som takk i faglig forstand........
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2007 #3 Skrevet 6. juni 2007 Å, ja nå fant jeg noe som en annen hadde skrevet. Han takket dem rett og slett "fordi de holdt ut". Det kunne jo være en løsning.
Gjest Skrevet 6. juni 2007 #5 Skrevet 6. juni 2007 Jeg synes også du skal la det være. Det er ingen grunn til å følge i klissete fotspor. Og den du lever med kan finne på å drepe deg for det (det hadde jeg gjort om min mann hadde takket, det var et helvete å leve med den doktorgraden i årevis og en takk i forordet hadde føltes som den største hån på denne jord).
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2007 #6 Skrevet 6. juni 2007 Hva med barnet/barna deres? Takket han det/dem?
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2007 #8 Skrevet 6. juni 2007 Og forresten har mannen min sagt at han ikke vil takkes.
Gjest Skrevet 6. juni 2007 #10 Skrevet 6. juni 2007 Nei, men han takket faktisk en av deres besteforeldre, som stilte opp en dag i uka i et helt år med lang reisevei og alt for å være med ungene (for sin og ungenes del) og for å hjelpe til med å få tidskabalen til å gå opp for familien vår.
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2007 #11 Skrevet 6. juni 2007 ja, besteforeldrene har jeg tenkt å takke, de har passet barna mye. Og en av dem leser jo korrektur for meg så det spruter nå, og det fortjener jo også en takk.
Gjest Skrevet 6. juni 2007 #12 Skrevet 6. juni 2007 Ikke sant - alle som har bidratt på den måten fortjener definitivt takk. Den kuleste takken jeg har sett var "Dessuten vil jeg takke en som ikke kan nevnes ved navn." Det løfta jo hele greia over i noe litt mer interessant...
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2007 #13 Skrevet 6. juni 2007 Hvorfor kan du ikke svare seriøst? *sukk*
Mage Mi Sa Jo Skrevet 6. juni 2007 #14 Skrevet 6. juni 2007 hva med å takke mann og barn for støtten, gleden og styrken di har gitt deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå