Egentid og skjev fordeling

[Anonym bruker]

"Egentid" er hva jeg kaller det når jeg har litt tid for meg selv; uten barn, og med mulighet til å treffe venner eller andre ting som ikke går under kategorien "ærender for husholdningen".

 

Min samboer er veldig flink til å ta seg egentid. Til tider VELDIG flink. Og da med ulike ting på gang; fotballkamp, treffe venner, møte den eller den for å ordne ditt eller datt (hallo: Hva har man telefon til egentlig?!!!?) - men selv om det ofte er et eller annet ærend som påskudd, så ender det som regel med en lang sosial session etterpå. Det er ikke det at jeg ikke unner han et godt sosialt liv, det er bare noe med fordelingen som blir skjev. Han er flink til å gjøre husarbeid, en kjempegod far, men akkurat denne delen av samlivet sliter på meg. Han prioriterer oftest egentid framfor parforholdstid. (Noen ganger når jeg har ordnet barnevakt, så har han til og med brukt deler av DEN tiden til egentid med venner. Da blir jeg kjempelei meg såklart.)

 

Men det verste er vel at jeg, når jeg en gang i blant skal ha min egentid, ender opp med så dårlig samvittighet at jeg ikke klarer å kose meg i det hele tatt. Han blir liksom litt sånn småmuggen når jeg sier at jeg skal et eller annet - for da betyr jo det at han må sitte hjemme. Jeg trenger å komme over denne samvittighetsgreia. Noen som har gode råd? Jeg prøver bevisst å lage meg avtaler for å gå ut (og da mener jeg f.eks. å gå på kafé, kino, shopping alene, besøk hos venninner, mv) fordi hvis jeg ikke gjør det, så vil han gå ut. Og da blir jeg alene igjen. Det er som om det er umulig for han å sitte hjemme sammen med meg og barnet vårt - da drar han ut. Men hvis jeg vil ut, da blir han hjemme med barnet. Gjennom å lage meg egne avtaler, så håper jeg at han skal kjenne litt på hvordan det er å sitte hjemme alene. Men jeg vet ikke om det hjelper; føler vel ikke at jeg er så dypt savnet.

 

Takknemlig for svar

[Anonym bruker]

Ser egentlig ikke problemet.. Jeg hadde aldri i livet vært så grei. Forlang at han er hjemme med deg og barnet og at du skal få minst like mye egentid som han. Det vil jo bety at han må kutte ned på sin egentid, men det må han jo bare godta. Han er blitt pappa nå og må lære seg å ta litt hensyn.

[Anonym bruker]

Jeg ville ha tvunget meg selv til å 'ta meg til rette' her, for menn forstår ofte ikke ting før de kjenner det på kroppen selv. Det med dårlig samvittighet forstår jeg godt, for det er jo ikke rasjonelt når man får det, og en vil jo bare at alt skal være fint, og alle gode venner. Jeg synes det er skikkelig dårlig gjort at han liksom skal et kort ærend, og så forsvinner resten av dagen! Kanskje dere kan prøve å finne et system for dette,- at dere tar en fag i uka hver, f.eks.? Jeg tror også at jeg faktisk ville ha gjort det samme mot ham en gang,- si at du bare skal på butikken, så 'tilfeldigvis' treffe en venninne, ringe veldig kort og gi beskjed uten at han slipper til, og så stikke på byen. Han kommer til å bli DRITSUR, men da finner han i hvertfall ut hvordan det føles. Du kunne selvsagt ha gjort det samme når dere skal finne på noe sammen også, slik han gjør, men jeg mistenker at han bare vil bli glad og stikke ut med noen kompiser istedetfor, dessverre. Menn er ofte sånn, og de ser ikke helt poenget med å investere i og dyrke forholdet før det holder på å ryke.

Jeg føler med deg her, men litt av problemet er nok dessverre at menn er menn. -Håper det går bedre snart! Det virker jo i hvertfall som om forholdet deres er bra på veldig mange andre måter, så du kan jo glede deg over det.

 

Klem,