Likestilling i forhold til helgetur uten partner??

[Adalis]

Har så forferdelig lyst til å dra på en konsert nå i sommer. Er mulig å dra hjem igjen den natten, men flere timer å kjøre. Og så er det konserter to kvelder på rad, og jeg skulle gjerne hatt med meg begge. Muligeter for å leie hytte/hotellrom der.

 

Mannen min vet jeg har lyst på den ene, men har ikke turt å si jeg har lyst til å leie rom og få med meg begge.

Han har vært på konserter med overnatting to ganger (1 natt, dette gjelder to netter), og en gang på guttetur med tre netter.

 

Til info er jeg 21 år, har kun vært "på byen" to ganger siden jeg var 18...

Han er også veldig sjalu, og jeg har kun en gang fått dratt alene på fest siden vi ble sammen. Hvordan ta opp dette med han? Uten å provosere? Og han kommer garantert til å diskutere, hvordan skal jeg klare å holde meg rolig og komme med saklige argumenter? Noen som har vært i denne situasjonen? Hvilke argumenter vil manne-hjernen kunne forstå?

 

Vi har ikke god råd nå, men det har vi heller ikke hatt når han har dratt bort.. Feriepengene kommer jo snart også. Huff, har så lyst, men redd for krangling..

[Adalis]

Har forresten spurt om han ville være med (ang. å dra igjen samme kveld), men det ville han ikke, for han liker ikke det bandet.

 

Vil heller ikke ha han med på overnatting, for da blir det bare krangling og så må jeg bli med han å legge meg mye tidligere enn jeg vil, slik er det alltid om vi drar sammen et sted..

[eva luna]

Høres ikke ut som det er så mye likestilling i dette forholdet... hvorfor i all verden skal du "få lov" av mannen din å på fest alene??? Om du vil overnatte og få med deg to konserter så sier du det til mannen din og ferdig med, det får han rett og slett bare godta, hvis ikke bør du kanskje revurdere friheten din...

[winneboo]

Får du ikke lov til å dra ut med venninner engang av han?

Jeg har desverre selv vært i et forhold hvor mannen fikk dra å gjøre hva han ville mens jeg måtte sitte hjemme å glo.Men på den tida var jeg 16-17 å eide ikke egne meninger.

Heldigvis tok det ikke mange mnd før det gikk opp for meg at jeg kunne ha det mye bedre.

Beklager vis jeg er kvass, men du sier du ikke fått dratt alene på fest på 3år fordi han er sjalu, sorry meg men sånn hadde jeg aldri orka å ha det. Det er sjeldent jeg og kjæresten drar på fest uten hverandre, men det er av begges vilje fordi vi liker å feste sammen, å bruke tid sammen når vi først har mulighet. Men jeg vet at dersom jeg hadde sagt at jeg skulle ut uten han en kveld så hadde han aldri gått imot det, å hadde han gjort det så hadde det vært takk og farvel.

 

Sorry men syns det er fryktelig urettferdig at han får dra steder å ikke du. Han har vel ingen grunn til å ikke stole på deg vel?

[haater husarbeid]

hmm er ikke dere to voksne mennesker da? Er problemet at han ikke stoler på deg eller?

Jeg synes det er veeldig drøyt av han å nekte deg noe når han får dra på ting alene selv!!

Du får la være å spørre og bare si at "jeg skal .... den helgen". Alle par trenger å ha litt alenetid i forholdet. Og så voksen bør begge to være at de unner den andre det.

[eva luna]

Og hvis han absolutt har behov for et argument så kanskje det er på tide å fortelle han at du er en voksen kvinne som kan ta ansvar for deg selv og ikke trenger å bli passet på. Hvis ikke kan han jo flytte på hybel for seg selv og heller bestemme over alle hybelkaninene ...

[Adalis]

Hvis jeg sier at jeg skal og han ikke "gir tillatelse" så får jeg et helv.... i mange dager... Og så kan han finne på å spille syk. En gang jeg var ute med venninner gjorde han det, jeg måtte komme hjem fordi han hadde feber og datterren vår ikke fikk sove. Nektet da, og levde i krangling flere dager etterpå... Får lov å dra ut med venninner, men kun privatfester og når det ikke er andre menn tilstede.

 

Han har absolutt skjerpet seg i forhold til hvordan han var før, men vi var separert i vinter, og etter det så er han litt værre igjen. Han sa tidligere at jeg bare kunne dra ut en helg i vår, siden han hadde gjort det. Og virket som det var greit at jeg dro dit en kveld, soden jeg kom hjem. Han virket litt snurt, men det overså jeg bare. Så aner virkelig ikke hvordan jeg skal få sagt at jeg vil ha med meg begge kveldene når han blir slik.. Er ikke lett, vi jobber hardt for å få det til å fungere igjen nå etter separasjonen.

[winneboo]

På meg virker det som om du er den eneste som er villig til å jobbe for forholdet. Det er rett og slett usunt å leve sånn som du gjør nå. Hele tiden skjekke med han om du får lov å dra noen steder. Unngå å spørre om ting pga krangling i mange dager. Er det virkelig sånn du vil leve resten av livet ditt?

Hva er det han egentlig jobber med da?( altså i forholdet, du skriver at dere jobber hardt for å få det til å fungere)

 

beklager men slik du beskriver han gjør at jeg får flashbacks fra eksen.

Man kan jo håper og tro det blir bedre, men enten så må han skjerpe seg ellers hadde jeg sagt bye bye.

Nå kommer det jo ann på om du ønsker å leve i et forhold hvor mannen din oppfører seg som han er din far.

 

Jeg bestemte meg hvertfall den dag jeg flytta hjemmefra så skulle ingen i verden få bestemme over meg. Klart man skal snakke sammen å bli enige å ta avgjørelser sammen, men man er jo begge voksne mennesker å ingen kan nekte den andre noen ting.

Eneste jeg og kjæresten nekter hverandre er jente/guttetur til Ibiza..hehe.. men utenom det så gjør vi hva vi vil.

 

Man kan ikke leve på luft og kjærlighet, det trengst litt respekt og forståelse også.

[Adalis]

"Vi" jobber med at han ikke skal være så sur (men det er pga meg da, og at han får lite sex sier han), og at jeg skal orke/ha lyst på mer sex, og at vi skal ta opp ting der og da, og at han ikke skal kalle opp meg (han har virkelig forbedret seg der), og at jeg ikke skal avvise han hele tiden og kreve så mye i forhold til husarbeid osv.

[eva luna]

Ønsker du virkelig å leve slik? Synes du det er verdt å ofre friheten din for en sjalu mann? Kanskje på tide å komme seg ut av forholdet, eller åpne opp øynene, vi lever i 2007!

[winneboo]

Hva med å gå til familierådgivening? Mye av de tinga dere skal jobbe med er jo helt absurde. Sorry meg altså, men du skal jobbe med å ikke avvise han så mye når det gjelder sex?^Å at du ikke skal kreve for mye husarbeid? Gjetter jeg riktig når jeg sier at du står for 90% av husarbeidet?

Nå kjenner jeg jo ikke hele saken så skal ikke uttale meg for mye. Syns bare synd på deg at du må ha det sånn hele tiden. Jeg lever for friheten min, å hadde følt at hele forholdet var ødelagt dersom jeg ble frattat den å måtte konfrontere kjæresten som om han var min egen far hver gang jeg hadde lyst til å gjøre noe på kveldene uten han.

[Adalis]

Jeg gikk ut av forholdet, men pga datteren min synes jeg at jeg skyldte henne å prøve igjen. Og han prøver virkelig, og han har fprbedret seg vanvittig. (Før jeg flyttet var det helt dagligdags å bli kalt hore og fitte rett foran datteren vår, bare til sammenligning....)

[*bolla pinnsvin*]

Samme hvor mye han har forbedret seg, så synes jeg ikke du bør være sammen med han. Han er tydeligvis vanvittig sjalu og eiesyk og han aner ikke hvordan han skal behandle kjæresten sin. Vil du virkelig at datteren din skal lære seg at jenter skal bli kontrollerte på den måten og at det er greit å slenge dritt? Da kommer hun til å havne i nøyaktig samme situasjon som deg når hun blir eldre. Du gjør ikke datteren din en tjeneste nå, det gjør du først når du dumper samboeren din.

[winneboo]

Du skylder datteren din et hjem hvor hun slipper å høre at pappa kaller mamma masse stygge ting. Håper for hennes skyld at hun var så liten på den tida at hun ikke ble berørt av det.

Det finnes sååå mange bra menn der ute som ikke engang ville tenkt tanken på å kalle deres kjære for noe sånt. Hvorfor ta seg til takke med en som gjør det?

Ser du er ganske ung nå å regner med den eneste grunnen til at du blir er fordi du elsker han over alt på jord.

Eksen min har satt så mange dype sår i meg pga oppførselen sin at jeg aldri i verden hadde greid å forholde meg til han lenger, selv om han forandret seg å ble verdens beste. Er du villig til å tilgi han for alt dette å legge det bak deg? vis ikke så blir det aldri bedre desverre.

[eva luna]

Du skylder ikke datteren din å leve på den måten! Du imponerer henne mer hvis du viser at du ikke tolererer å bli behandlet slik, og det bør ikke hun gjøre heller når hun blir stor. Hadde du unnet datteren din et slikt forhold? Jeg hadde aldri funnet meg i å bli kalt for stygge ting, eller å måtte be om lov til å gå ut. Heller sterk alene, enn å la mine barn vokse opp og tro at slikt er normalt.

[Adalis]

Var vel ikke akkurat den diskusjonen jeg ville ta nå, men..

Lurte egentlig på hvordan jeg skulle forklare han at jeg ville, og hvordan jeg skulle si det og hva jeg skulle argumentere med om han begynner å krangle..

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Det eneste argumentet du trenger er vel at du er voksen og må få lov til å gjøre noe morsomt uten at han trenger å henge på deg hele tiden. Det kalles tillit og et forhold er ikke godt uten det.

[Adalis]

Han vil ikke til rådgivning. Jeg gjør nok ikke mer enn 60-70% av husarbeidet, men er på vei til å bli uføretrygdet, så det er ikke mer jeg orker. (Nevro-muskulær sykdom, pluss at jeg er ødelagt i bekken etter svangerskapet.)

 

Jeg er vel også ganske sur når han er mye borte (trening 2-3 ganger i uka, helgejobbing og hjelpe den og den med ditten og datten, og så er det tvkveld hos en kompis osv.), så det er vel der han mener jeg krever mest.

[Adalis]

Nei, jeg elsker han ikke over alt på jord. Hovedgrunnen til at jeg blir er vel fordi jeg ikke har noe eget nettverk, og fordi jeg har nesten bedre kontakt med svigerfamilien enn min egen, og fordi jeg er så dårlig fysisk (er livredd for at jeg ikke klarer å ha datteren min selv, har blitt værre de tre siste månedene..), og fordi jeg alltid har ønsket med mange barn, og det ønsket er det eneste jeg sitter igjen med som er realistisk, siden jeg har måttet gitt opp alle karrieredrømmer...

Ikke har jeg råd til å bo noe annet sted enn her heller, men her er jo han og alle vennene/familien hans, så føler jeg aldri vil komme meg unna, likegodt at jeg bare blir da.. Hvis jeg ikke tar opp ting, så er han grei.

[Adalis]

Men hvor vondt tror du det vil bli å måtte dra datteren min gjennom nok en periode med flytting osv??? Det var helt grusomt sist, hun var forvirret og skjønte ingenting. Nå er det ca tre måneder siden vi så og si flyttet sammen igjen, og så ny flytting?? Har ikke lyst til å utsette henne for det om det skal vise seg at vi kan få det til å fungere....

[ZamZam]

Hei...

 

Håper du får med deg denne før du logger helt av Adalis..

 

Mannen min er småsjalu og til tider veldig sjalu, han har til tider vanskelig for å forstå "kvinnesnakk" om følelser, urettferdighet og likestilling så når jeg skal forklare noe til mannen min bruker jeg alltid metaforer..

 

Eks; forholdet vårt er som en hage, dessto høyere murer du bygger, dessto mer vil jeg over å se på andre siden fordi det føles litt innesteng her noen ganger. DU må la meg få lov til å gå litt på hagemuren for å se, da finner jeg ut at min hage ikke er så verst allikevel ok kommer tilbake til den, men hvis du nekter meg utsyn vil jeg ikke være her og lysten til å titte over andre siden vil bare bli sterkere. Som hos et barn du nekter å se i en skuff, vil den gjøre alt den kan for å se. Jeg VET at min hage er den beste, men av og til må man bare titte for å virkelig finne ut om det er sant.

Gi meg tillit til å reise på denne turen og kose meg uten å måtte tenke på din reaksjon eller få femti samtaler ifra deg fordi jeg vet at jeg vil være hos deg og jeg vil gjerne bevise det for deg.

Den du elsker lar du fly og hvis du er heldig kommer den tilbake til deg, ingen vil bo i et fengsel, selv ikke du, så la meg få den friheten til å velge, sånn som du har, så kan VI få det bedre sammen fordi jeg vil få bedre selvtilitt til meg selv etter hvert og da innvirker det positivt på meg...

 

Det er ikke lett å leve i sånne forhold, men du er en voksen kvinne og har lov til å gjøre hva du vil, derfor blir det helt feil at han skal bestemme alt. Jeg regner med at du blir hos han fordi han har mange gode sider som oppveier sjalusien og kontrolleringen. Jeg mener at mye av sjalusien og viljen til å styre sin parter kommer av egen usikkerhet og eget lave selvbilde så kanskje han kan jobbe på det så får dere det bedre, men sett foten ned nå om fem år er det for sent. Det er vanskelig å gjøre det og det blir masse krangling og masse surving, men hvis alternativet blir å spørre om lov til å gå på butikken en halvtime så er det egentlig ikke et valg..

 

Lykke til

 

 

[Gjest]

Adalis, får helt vondt av deg og er småsinna på mannen din, men jeg kjenner meg veldig igjen... uansett hva man sier og gjør så er det ikke godt nok for Hans Kongelige Surhet.

[Newton & Prinsessen på erten]

Jeg hadde dratt jeg.

Han kan vel ikke bestemme det?

 

Om han får dra bort så får du det også.. Jeg hadde tatt det som en selvfølge.

Hadde mannen min "kranglet" på det hadde jeg nok bare sagt "nå får du gi deg" og dratt likevel.

 

Syntes du bare skal si at du har funnet ut at det er en bra konsert den andre kvelden også så du blir over for å få med deg begge.