Hva med stebesteforeldrene?

[Travelmor]

Må si jeg ble litt trist av å lese om foreldre som synes det er negativt at deres egne barn får partnere som har barn fra før. Dette må da være mennesker med et ganske snevert syn på livet og som umulig kan følge med i tiden. Det er nesten mer normalt i dag når man finner seg en kjæreste at han eller hun har barn, enn at de ikke har det. I alle fall når man kryper opp i 30-årene. Det gjør det ikke spesielt enkelt for den nye stefamilien med slik negativitet.

Men jeg skjønner jo at jeg har vært heldig. Når min mann fortalte sin familie om at han hadde funnet seg dame med barn fra før, syntes hans familie det var kjempespennende. Ikke bare med et nytt potensielt familiemeldem, men faktis flere. Det var ikke bare meg de ville hilse på først. Barna måtte også komme samtidig til middag første gang. Det er aldri blitt gjort forskjell verken på gaver mellom stebarnebarn og ekte barnebarn eller kvalitetstid/ferier med besteforeldre og annen familie. Familiebilder må alle være med på, for eksempel. Ingen føler seg utenfor. Dette er jo med på å gjøre livet i vår sammensatte familie enkelt. Det er ikke sikkert det hadde gått så bra med oss om familien rundt ikke støtte opp om det valget vi har gjort. Vi hadde i alle fall fått flere bekymringer og kanskje til og med konflikter.

Jeg synes at det er en selvfølge å ta i mot hele "pakken" dersom en av mine døtre en dag kommer hjem med en skilt mann og hans barn. Kjempeartig! Håper også at det er noen gutter der:-)

Hvordan har andre det med stebesteforeldre og stefamilien til sine barn eller stebarn?

[*-*]

Vi har hatt det likt som deg - dvs at mine foreldre tok i mot både min kjærste og barna med åpen armer. Foreldrene mine inkluderte barna fra første stund, og nå er både barn og stebesteforeldre veldig glade i hverandre. Tror ikke det var noe spørsmål overhodet for mine foreldre, de er glad i meg og når jeg fant meg en mann med barn så var det en selvfølge at de skulle inkludere barna også. Det kom nok ikke som noen bombe heller, de sa etterpå at de hadde tenkt på forhånd at det kunne hende at jeg som var over tretti kunne finne en mann med barn.

 

De føler helt sikkert litt forskjell på 'ekte' barnebarn og stebarnebarn de fikk ferdig laget i småskolealder, men de viser det ikke. Vi er på ferie sammen alle sammen, og mine stebarn er en naturlig del av familien. Det er vel faktisk sånn at min familie legger opp familiesammenkomster sånn at stebarna mine kan være med - og foreldrene mine syns det er enda mer stas å komme til oss når det er barn i huset

 

Jeg er veldig glad for at det er sånn. Samboeren min og barna er er jo det som er min familie!

[fleXibel]

Jeg har egentlig 2 sett med ste-besteforeldre..

 

Det ene settet har jeg aldri møtt da de bor i utlandet..

 

Det andre settet har jeg et greit forhold til..(var 11 år første gang jeg møtte de) ikke akkurat sånn at jeg drar på besøk til de, men vi kan slå av en hyggelig prat (de bor i kårboligen på gården til min mor og stefar så vi møtes en del når jeg er hos foreldrene mine). \

Fikk ikke bursdagsgave, men en liten oppmerksomhet til julegave når jeg var mindre.. syntes det var koselig..hadde ikke forventet meg noen ting fra de..

 

Hvis mine unger finner seg en partner med unger fra før så er det ikke noe problem.. jeg liker å ha en stor familie så de er hjertlig velkommen.. Ikke engang vil jeg gjøre forskjell.. for er man familie så er man familie

[fleXibel]

Dvs.. en trenger ikke å være i blod-slekt for å være familie..

[ana baroma]

Mine foreldre er heldigvis veldig glade i guttungen. De spør mer etter han enn farmor og farfar, hehe:) Og de bor laaaaaaaaaaaaaaaaangt unna...

[freebird]

Stebarna mine har veldig lite kontakt med sine egentlige besteforeldre og tanter/onkler, både pga fysiske og mentale avstander, om man kan si det sånn. Farmor bor i nærheten og ser dem innimellom, men hun er veldig lite interessert i barn generelt.

 

Min mor/stefar, far/stemor og søster ser de derimot veldig ofte, det er både middager, overnattinger og hytteturer. Når vi har familieselskap for jentene når de har bursdag utgjør min familie nesten hele selskapet, det er kun farmor som kommer av deres egentlige familie. Til og med min mormor kommer!

 

Mine foreldre har fra starten tatt barna imot med åpne armer og gitt dem både jule- og bursdagsgaver, de susser og klemmer på dem og er oppriktig glade i dem. )

[Maud]

Mine svigerforeldre har tatt imot sønnen min uten skepsis. Allikevel merker jeg at de gjør forskjell etter at vi fikk et fellesbarn. Min særkullssønn vil aldri bli like mye "deres" som fellesbarnet. På et vis kan jeg forstå det, på et annet vis gjør det meg sint. Sist vi var der kommenterte storebror selv "Det er jo ikke meg de gjerne vil se, det er X. Mamma, du trenger ikke å si at det ikke er sånn, for jeg vet jo det!" Jeg blir lei meg på hans vegne, men jeg ser også at de voksne prøver. Mannens stemor er den eneste som ikke gjør forskjell, men hun har jo heller ikke blodsbånd til noen av barna.

 

Min sønns farmor og farfar er imidlertid helt ekstreme. Min eks er gift med en dame som har barn fra før og hennes barn er nesten ikke velkomne hjem dit. Hvis de er der alle sammen, får det "ekte" barnebarnet is, penger og godteri i smug og de andre får ingen ting. Makan!