Er så lei x og hans påfunn.....

[Anonym bruker]

Fikk for noen år siden to barn med samme barnefar. Jeg gikk fra han,pga at han aldri skulle være med å betale for noe,skulle bare gjøre sine ting,ville i utgangspunktet ikke ha ungene og ba meg ta abort,sluttet å betale på bilen jeg var kausjonist på osv osv. Vi satt to år på famvernkontoret å kranglet før ting begynte å roe seg,og innen disse to årene anmeldte han meg til barnevernet som siste krampetrekning,for omsorgs svikt osv. Bv kom inn i bilde men kunne ikke finne den minste lille ting å sette fingeren på. Men som sagt ting roet seg etterhvert. Han har en jobb situasjon som gjør at han er borte 2 uker og hjemme 4 uker- Og dermed ble samværet slik: annenhver helg fra fredag kl 10.00 til søndag kl 17.30,og fra tirsdag kl 10.00 til onsdag kl 17.30. De gikk da i barnehagen og han nektet ungene å gå i barnehagen de dagene han hadde samvær. Derfor spurte jeg han etterhvert om han heller ikke ville ha samvær fra fredag til mandag,tre helger mens han var hjemme,og droppe den overnattingen midt i uka. dette har vi praktisert i 3-4 år nå. ungene går på skolen i dag. det hører også med at han har fått ha ungene masse utenom,når han har villet. men så sier jeg ifra i dag etter at han har hatt de i tre helger denne perioden ,at han kan få ha de i helga om han ønsker,men da vil jeg ha de hjem på søndag kveld. Odg dermed starter det helvete og en krangel uten like. jeg minnet han på hva samværskontrakten vår sier,men han nekter plent,selv om jeg sitter med den i hånda.. grrrrr.er så forbanna. han mener da at i tilegg til tre hellger så er det en natt i uka også. Men hva faen skal jeg gjøre? alt er stille og rolig om jeg jatter med,men så fort jeg sier noe eller ber han ta seg litt inn på leggetidene deres så er helvete løs. Ungene går i 2 klasse,får være oppe til tett oppunder midnatt,og er utslitt når de kommer hjem. Det er en krig for å få de til å gjøre lekser,og det har vært tett ved mange ganger at de sovner over leksene. Oppførselen er helt på tryne for å si det rett ut. til tider sitter vi bare å måper over hvordan de er når de kommer hjem. Vi blir bare helt utslitt av dette. I tilegg fikk han nyss om at vi har sett på hus tre kvarters kjøring fra her vi bor nå. Og da hadde han sagt til ungene at hvis de ble med oss å flytta dit,skulle han flytte til utlandet!!!!!!! ungene blir jo redde og usikre,men tar jeg han for det,er det ungene som får det igjen når de skal til han. samtidig kan jeg jo ikke nekte samvær. men faen,han er 45 år!! Stefaren deres gjør alt for de,er med på trening,kamper,lærer de ting, tar de med ut på ting, betaler for de og ja,i det heletatt fungerer 100%som en far skal, og han er 15 år yngre enn pappan deres. Det er mye mer ved denne historien i samme duren,kunne skrevet her i 14 dager tror jeg. Sitter nå å vurderer hva jeg skal gjøre,ta kontakt med fam.vernkontoret og barnevernet eller hva?? noen med gode råd? Har fått streng beskjed om å ikke ha noe stress rundt meg,pga komplikasjoner og fare for at fødselen setter igang for tidlig,, dette vet x også.. help me somebody...

 

PÅ toppen av dette lover han ungene gul og grønne skoger,de dagene de skal være hos meg og sambo. blir jo bare tull av det. han spør aldri meg om det er greit om de gjør det den dagen eller noe,han bare tar det med ungene først, deretter med meg. dermed ender det med at ungene blir såret om det ikke passer. og mamma blir den store stygge ulven...

Anonym

 

[Anonym bruker]

Ta kontakt med familievernkontoret/familiekontoret, dette blir litt vel uutholdelig for deg og du skal IKKE akseptere dette i det hele tatt. Vanlig samvær er jo annenhver helg fre-sønd og en ettermiddag i uken -uten overnatting. At han har en jobb som gjør at han ikke alltid er tilgjengelig er faktisk ikke noe som skal gå ut over deg... Huff stakkars, dette høres slitsomt ut... Lykke til!

[Anonym bruker]

du burde ta dette opp med fam.vern, ja, og hvis ikke det hjelper, ta kontakt med barnevernet..som du selv skrev, de er utslitte av å være med han en helg, med lite søvn/sen leggetid, og det går ut over skolearbeid..

 

han setter også barna opp mot dere..det er heldigvis blitt litt mer fokus på akkurat det i de senere åra! faren min brukte også masse triks for at jeg og søstern min skulle "velge" han, og det var utrolig dårlig gjort..

vi lukta jo lunta til slutt, men det var ikke før tidlig i tenåra vi innså hva som egentlig foregikk..og da mista vi respekten for han..(altfor sein, spør du meg..)

 

både jeg og søstern min har hatt mye depresjoner, hun mest angst..jeg var innom en del instanser som ung, og i epikrisen min står det ganske tydelig hva de mener er årsak til depresjonene..det å bli stilt midt i kryssilden mellom foreldrene mine..(m pappa i spissen..) det gjør at barna må ta mye mer ansvar enn hva de (følelsesmessig) er i stand til, og det er litt av en jobb..

 

det høres ut som din nye mann er kjempeflink med barna dine! det er bra at de har noen som stiller opp, ikke bare deg, men noen som kan avlaste deg litt også, uten at du er nervøs for hva som skjer!

når barna dine blir litt eldre, vil de "avsløre" faren sin!

 

lykke til med den nye babisen som kommer snart!

og lykke til med xen..det går nok bra til slutt, skal du se! det er en tøff kamp! ta den når du har overskudd!