Er mannen deres forelsket i dere?

[Gjest]

Mannen min og jeg har hatt det vanskelig en stund. Isted hadde vi en lang og tung samtale. Jeg spurte om han elsket meg/ var forelsket i meg? Men, dessverre så var svaret at han var veldig glad i meg og at han håpet å finne de følelsene igjen, men på nåværende tidspunkt så visste han ikke om han gjorde det... Er selvfølgelig fryktelig lei meg for å høre dette..Jeg elsker han og håper vi får det bra. Noen andre som har det slik? Evt er dette vanlig? Hvordan bør jeg tolke dette? Det føltes som å få en kniv i magen, men prøver å trøste meg med at dette er kanskje vanlig i deler av ett samliv...?

[Northernlights]

Jeg er forelsket bare innimellom i han, og han i meg. Her går det nok litt opp og ned med akkurat det. Det er helt vanlig.

 

De sterke følelsene gikk over til kjærlighet,som har mye stødigere pillarer. Kjærligheten er stødigere og sterkere på andre måter enn forelskelsen,og mye mer til å stole på.

=)

[Gjest]

Jeg har det slik Tara.

min man t.o.m sa til meg at han er med meg pga barna.

:-(

 

[Northernlights]

En sånn mann hadde jeg ikke kastet bort et minutt på.Måte på å trykke dere ned i "skiten"! Hrmf!

 

Det beste en pappa kan gjøre mot sine barn er å vise kjærlighet og godhet til barnas mamma.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Gubben og jeg har hatt samme type samtale flere ganger, og har kommet frem til at forelskelsefølelsene går i bølger hos oss også. Syns det er litt vanskelig for på bakgrunn av samtalene våre kan det tyde på at han har oftere bølgetopper enn meg, og det er sårt for begge to. Betyr ikke at jeg er mindre glad i ham, eller tenker på å flytte fra ham (annet enn i ekstreme situasjoner som oftest har med hormoner å gjøre, hehe) av den grunn, men akkurat de derre "dånedimpen"-følelsene er det lengre mellom enn det var i begynnelsen. Men vet jo også hva slags ting som skal til for at de skal lokkes tilbake ) Fri oss to i sammen feks. Et annet sted enn hjemme i stua. Men har slått oss til ro med det, og innfunnet oss med at vi ikke er like lidenskapelige til enhver tid.

På den annen side så er det helt fantastisk også når man er på en topp, for da ser man at det man har sammen overlever utrolig mye, og hvor sterkt det er. Hadde det derimot vært sånn at man ikke klarte å finne tilbake til toppene sånn innimellom idet minste hadde jeg vært mye mer bekymra. Da kan man like så godt være gode venner og få "det man trenger" i noen man virkelig kan dele det med, hvis du skjønner hva jeg mener. Selv om terskelen til å gjøre det etter man har fått barn sammen og kanskje er gift og hele pakka er MYE høyere enn den for meg hadde vært for noen år siden.

[Gjest irismor]

Forelskelsen kan vel dabbe av litt. Det skjer vel periodevis i de fleste forhold. Men kunsten i et forhold er vel å prøve å holde den oppe. Man må finne de små ting som holder gløden i live. Prøv å prat sammen, finn ut hva han savner i forholdet. Kanskje det er ting du savner også. Prøv å sett av litt tid innimellom bare til dere to. Slå av tv`n og prat. Har selv vært i din situasjon.

[Edel Gran]

Tja. Jeg elsker han hele tiden, og jeg føler meg ganske trygg på at han elsker meg hele tiden. Men forelsket er vi nok bare i korte øyeblikk. Men jeg synes ikke det er så merkelig etter over ti år sammen, tror det er få som går rundt og er kronisk forelsket...

 

Det er nok mange, sikkert de fleste, som har det vanskelig til tider. Det at dere kan snakke om at dere har det tungt akkurat nå, er jo en positiv ting, som gjør at dere sikkert har bedre sjanser til å få det bedre igjen. Han er i alle fall ærlig, og det er vel også en god egenskap?

 

Tror du det hjelper om dere snakker med en upartisk tredjepart? Har dere muligheter til å få litt avlastning i hverdagen eller reise bort litt sammen?

[<3 + <3 + ?]

Forelskelsen dabber jo av etter hvert, går over i en dypere kjærlighet. Jeg elsker samboeren min og jeg vet at han elsker meg. Kunne ikke vært sammen med ham om jeg ikke hadde vært sikker på det.

[Gjest]

Tenkte, og tenker hverdag, på a dra fra ham...

men tre små barn...

ingen familie her...

Nei, vi prøver... en dag til..

[ABC123:-)]

Enig med de andre, dette er nok ganske vanlig. Alle hverdagens krav gjør at forelskelsen kan komme i bakgrunnen. Kunsten er å ikke ta dette så altfor tungt, slik at gleden med småbarnstiden blir overskygget.

 

Jeg tror ikke det er meningen at en skal ha ALT til enhver tid i livet. Det går i bølger.

 

Men begge må naturligvis være enige i at det er greit med en "laber" periode på visse områder...

[Northernlights]

Selvsagt er skilsmisser altfor enkle å ta ut i dag, men å bo sammen uten å i det hele tatt være villig til å få det bedre, og i tillegg slenge ut til kona si at han bare er sammen med henne pga barna, nei det hadde jeg ikke godtatt.

 

Enten får han gjøre noe med dette, eller dra sin kos, og betale barnebidrag (mange menn sjekker hvor mye de må betale i bidrag, og finner ut at det er best å være i ekteskapet noen år til....Til ungene er eldre. Så drar de da...)

 

[Gjest]

jeg spør aldri om sånt for det ærlige svaret får jeg ikke. Lurer på hvor mange slike samtaler jeg har hatt oppigjennom og får det svaret du har fått, men så forandrer han meningen etterhvert.

 

du får heller kikke etter oppførselen hans om han "bryr" seg om deg, det er mye sikrere svar tror nå jeg....

 

 

[Gjest]

Han sier så.

[Gjest]

Ja, vi går hos familieterapeut og det hjelper litt... Skal dit igjen om to uker...

[Mor til mine2 ♂ ♂]

Vi hadde en vanskelig periode i vinter og da var det jeg som var usikker på mine følelser for han.. Men nå har vi funnet ut av det,og jeg elsker han fortsatt, og gjorde det nok da også, men jeg var for såret å lei til at jeg ville kjenne det.. Såhold ut,det er faktisk håp! Jeg er iallefall veldig glad for at jeg holdt ut, for å gå i fra han hadde bare vært feil!