Vi har alltid hatt egen garderobe til min stedatter, men....

[Anonym bruker]

Vi syns det er bra å ha klær til henne hos oss. Ikke alltid lett for moren å vite hva slags vær det blir i helga eller hva slags aktiviteter vi har tenkt oss på (badeklær, penklær, vinterdress osv...). Hun har altså aldri hatt med seg klær i løpet av de fire årene hun har vært hos faren sin annenhver helg.

 

Men nå tenker vi at det egentlig er unødvendig at vi kjøper masse sommerklær til henne som bare blir brukt i ca tre uker. Vi har jo en basisgarederobe med bukser, gensere, jakke, sko, sandaler osv. Men lurer litt på om vi kan spørre mor om hun kan sende med noen t skjorter, shortser og evt noen sommerkjoler (vi har to hos oss så det holder kanskje...).

 

Syns det er vanskelig. Har nettopp fått beskjed om at vi må vaske trusa hennes når hun er hos oss i helga hvis vi mener hun skal ha rein truse på seg søndag når hun reiser hjem til mor (og det mener vi hun skal ha!). Vi lot henne nemlig få rein truse (var ikke så nøye på om vi eller mor hadde kjøpt den) og så vasket vi den hun hadde når hun kom til neste helg. Føler at det var en slags demontrasjon fra mor sin side. Klærne skal holdes strengt adskilt.

 

Hva mener dere? Kan vi med god samvittighet be mor sende med litt ekstra klær når jenta skal hit på ferie??

[~~DoraDora~~]

Selvfølgelig må dere kunne spørre moren etter klær til barnet. Det er ikke en selvfølge at dere skal holde egen garderobe til barna. Hun bør bare være takknemlig for at dere har såpass mye klær hos dere, som det dere har.

[Anonym bruker]

Synes synd på disse barna jeg. Ikke bare har de et splittet hjem, som er blitt til to, og i tillegg skal de ha to forskjellige garderober. De har en haug med foreldre/besteforeldre å forholde seg til, kanskje to rom etc. stakkars unger. de lever virkelig et splittet liv. Rart ikke mange av de får psykiske problemer som feks splittet personlighet/schizofreni. De må jo bli helt forvirret.

 

Tror det beste for skillsmissebarn hadde vært å ha ET trygt og stabilt hjem, hos den ene av foreldrene. Og at det hadde hett seg at de var på besøk hos den andre forelderen, og hans eventuelle familie. At de da hadde hatt med seg egne klær, som de kjente godt. Hvorfor må de på død og liv leve et dobbeltliv? For en stressende oppvekst de må ha, stakkars. Verst er det for de barna som må bo halvparten hos hver av de... Ser for meg når feks noen klassevenner stiller de spørsmålet : " Hvor bor du da?" ... "Jo jeg bor i Nes, og på Ås.... " Jeg har virkelig vondt av disse barna, som blir dratt i hver sin ende av to hjem, to vennekretser, to garderober osv

[ana baroma]

Kjære deg da anonym, det var da voldsomt så negativ du var! De fleste skilsmissebarn lever helt normale og gode liv. Og dersom de ikke har to rom, skulle de da ligge på stua når de var hos samværsforelderen sin? Og hvor står det at de får splittet personlighet/schizofren? For det er vel en forskningsrapport som sier det siden du er så bastant i dine meninger?

Det viktigste for barna er at begge foreldrene stiller opp og at de samarbeider noenlunde bra. Det er vel ofte det siste det skorter mest på...

Å angripe et enkelt spørsmål sånn er jo helt på viddene!

 

[Anonym bruker]

Til info Anonym:

 

Det er IKKE lurt å la barna være på Besøk hos far. Det hjelper kun på følelsen av å ikke høre til i pappas nye familie. Og det gjør barna ennå mer splittet.

 

Når det gjelder garderobe, så er det da helt naturlig at de har klær begge steder..... Akkurat som i bhg..... Enten må moren pakke alt det de skulle trenge i løpet av en helg (som i bhg.) eller så må det være hos pappa fra før av (som i bhg).

 

Hva om det plutselig skjer noe uventet hos pappa. Skal det da hentes klær hos mor? Blir ikke DET stressende? Å se mor hver dag i løpet av en samværshelg?

 

Du Anonyme bør tenke deg litt mer om før du sier noe høyt.

 

Stemor_2

[Anonym bruker]

En trenger da ikke noen stor koffert for å sende med klær til faren??? En trenger en bag med tre skift klær, regntøy og støvler. ( evt dress dersom det er vinter). Har nå aldri hatt problemer med å sende med klær til sønnen min jeg.

 

Og han har heller aldri hatt problemer med å ha et trygt hjem hos meg, og en trygg plass hos faren sin og hans familie når han er der. Han har ikke eget rom der, men han har leker der ( gaver han får fra farens familie er hos han). Og han sover ikke på sofaen i stua heller. ( Han sover på en fin sovesofa på loftstua deres, og det er han fornøyd med)

 

HI

[Anonym bruker]

Ooops det skulle ikke stå HI under ...Tastet litt fort..Det skulle stå:JI (anonym...som synes synd på Skillsmissebarna...)

[Jordbæret <3]

ja du JI, du har liten evne til å se utover deg selv og din erfaring som jeg må si virker noe begrenset. Og du dømmer alle ut fra din begrensede erfaring. Har sønnen din prøvd noe annet? Og vet du egentlig hvordan han føler det når han legger seg på sovsofaen hos faren sin? Kanskje hadde det vært bedre for han å ha ei egen seng som bare han bruker?

 

Jeg tror at barnas lojalitet tvinger dem til å si at alt er ok, selv når det ikke er det. Jeg ville aldri latt mine barn, eller mine stebarn bli avspist med en sovesofa når de er her, det ville jeg følt var et overgrep mot de små.

 

Når det gjelder å ha egen garderobe, må jo det være himmelrike i forhold til å drasse rundt på en koffert eller en bag annenhver helg. Du skriver at du bare trenger en liten koffert. Men da er det snakk om ett barn. Jeg får tre barn til meg, da kan jeg love deg at det trengs mer enn en liten koffert. Især når et av dem var bleiebarn. Både jeg og min samboer er friluftsmennesker og vi er mye på tur med barna, da trenger de skikkelig utstyr. Blant annet trenger de skikkelig fottøy om vinteren, ikke plastcherrox, men skikkelig goretex-sko. Det har de ikke hos mor. Og de trenger soveposer, kniver, fiskestenger, sykler, ski, penklær, You name it...

 

Og hos oss er det slik at vi henter barna på skolen når de skal til oss. Det ville vært stigmatiserende for dem å ha med seg en bag med tøyet de skulle ha, det ville signalisert til hele verden at de er skilsmissebarn.

 

Jeg tror at de barna som har det vondt, er de som må leve med en mor som mener at de kun har ett hjem, og tydelig gir utrykk for det, for i barnas hode har de to, uansett hva mor mener. Når din sønn er hos faren sier han helt sikkert "nå skal vi hjem, pappa..." Han har to hjem, men desverre har han ikke eget rom og egne klær i det ene hjemmet, der er han redusert til en som ikke hører til der, som bare er på besøk. Tenk å aldri få lov til å være hjemme hos pappa, bare på besøk. Og jeg er ikke i tvil om at din sønn vet at du mener det er slik det skal være. Tror du at han da vil si deg i mot? Du er nok uenig med meg, men jeg tror ikke han ville si deg i mot. Hvor skal han gjøre av seg når han blir eldre og får venner på besøk hos faren sin? nei, jeg forstår ikke tankegangen din i det hele tatt.

 

Jeg har ei datter som nå er blitt 17 år. Hun har vokst opp som skilsmissebarn. Hun forteller at hennes store sorg i skilsmissen var at faren tok fra henne rommet hennes og at hun ikke fikk være hjemme der, bare på besøk. Det var veldig vondt å føle at hun ikke hørte til. Hun satt sammen med meg og leste innleggene dine så vi har akkurat diskutert hvordan hun følte å bare ha ett hjem. Hun syntes det var vondt, og hun misunte venninna si som hadde to hjem, et hos faren og ett hos moren, med sine ting på begge steder og eget rom på hver plass.

 

Jeg synes at i det du skriver viser du svært liten innsikt i et barns sinn, og i hvordan et barn takler en skilsmisse. Prøv å tenke at dette er det som er rett for akkurat deg, kanskje for sønnen din, men absolutt ikke for alle andre.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror både JI og Aurora begge har skylapper på. Det er nok verken det ene eller det andre som er det riktige. Det er en veldig sammensatt situasjon og de ulike familier har ulike rammer, og må derfor løse problemene på ulike måter. Det som er riktig for JI m/fam. er tydelig ikke riktig for Aurora m/fam.

 

Skilsmisser og samlivsbrudd fører i veldig mange tilfeller med seg økonomiske begrensninger for begge familie halvdelene. En familie med en stor konfortabel enebolig, kan bli til to små leiligheter. For enkelte familier som bryter opp kan det beste være å si at barna skal ha et primært hjem. Det er ikke sikkert det er så mange valg angående sovesofa eller eget rom.

 

En må som foreldre bestemme hva en ønsker å gi barna både av indre og ytre verdier. Men det er ikke noe sammenheng mellom hvor mange ting og hvor stort hus en har for hvor elsket barna er. En kan ikke si at jeg har penger nok til å elske 5 barn, for jeg har nok til mange klær og eget rom til hele bunten. Men han litt lenger nede i gata, i firmannsboligen, der de fem ungene deler på 2 rom, han derimot, han er ikke særlig glad i ungene sine. OG vet dere hva, de gikk i plastikk sjerrokser også, ikke hadde de reimadress heller. Stakkars unger, foreldrene tar seg ikke skikkelig av dem.

[Anonym bruker]

Aurora

 

Du sier det vil signalisere at de er skillsmissebarn... Mener du at å være et skillsmissebarn er å være mindreverdig? ... Mener du at det skal skjules at barn er skillsmissebarn?

 

Jeg ville aldri "lært" barnet mitt at det er negativt å være skillsmissebarn. Det er jo ganske normalt i dag da. Tror ingen ser ned på de pga det. Dersom disse barna skulle bli mobbet i feks barnehagen, når de fredagen kom med en sekk fordi den helgen skulle de til far, så er det jo barn med slike foreldre som deg som er problemet. At de ser ned på "stakkarene". Ærlig talt så tror jeg ikke det problemet eksisterer i dag en gang.

 

Men en ting er jeg enig med deg i, og det er at faren kan holde utstyr som de trenger der, og som er utenom det vanlige. Dersom de driver med feks klatring, så ser jeg det mest naturlig at de fikser utstyr ( Ungen kan jo selvfølgelig få slike ting i gaver til feks jul da...).Men ellers mener jeg at barna kan få bruke sine egne klær uansett hvor de er.

 

JI

[Jordbæret <3]

JI:

Jeg mener ikke at det å være skilsmissebarn gjør deg mindreverdig, men desverre er det som regel negativt å være skilsmissebarn. For barnet selv. Jeg nevnte ikke mobbing i det hele tatt. Men jeg mener fremdeles at det beste er at de kommer på skolen som vanlig og reiser som vanlig, uten en ekstra bag å drasse på når de skal til pappa. For de skal hjem, uansett om det er mor eller far de skal til. Jeg ønsker ikke at hverken barna selv, eller andre rundt dem skal oppfatte det som om de bare skal på besøk til pappaen sin. De skal hjem til pappa og der har de sine egne klær. Det er slik de tenker selv. Og så synes jeg det er enklere for alle parter. De kommer til oss og reiser fra oss i det samme tøyet, ikke noe ekstra å huske på. Ikke noe gjenglemt å krangle om for mor.

Du sier at de skal ha sine egne klær uansett hvor de er. Er det bare de klærne du har kjøpt som er barnas egne klær? Blir ikke klærne som pappa har kjøpt, deres egne klær? Jeg har aldri merket at barna våre har tenkt at klærne de har her ikke er deres egne.

Du lærer ikke barnet at det er negativt å være skilsmissebarn, men kanskje du lærer det at hos pappa er det bare på besøk, men det er hos mamma det hører til. Men uansett, det viktigste er at mamma og pappa er venner og enige om hvordan ting skal være. Så lenge de voksne er enige, er det utrolig hva barn kan tilpasse seg til.

 

Og til deg anonym som mener jeg har skylapper på; hvis du leser innlegget mitt litt mer grundig vil du se at jeg skriver; "Prøv å tenke at dette er det som er rett for akkurat deg, kanskje for sønnen din, men absolutt ikke for alle andre." Med det mener jeg: Det som er rett for en, er ikke nødvendigvis rett for andre.

Og litt morsomt at du nevner at fem barn delere to rom, for det er tilfellet hos oss. Men de stortrives med det og jeg tror ikke det er akkurat det som avgjør om de har det bra. Jeg jobber med unge mennesker, og mange av dem har vokst opp som skilsmissebarn. Alle sier det samme, i barnas hode har de to hjem, men noen av dem er mer i det ene hjemmet enn i det andre. Våre barn snakker om "hjemme hos mamma har vi det slik, men hjemme hos pappa er det sånn." Jeg tror at det er vi voksne som henger oss opp i akkurat det der.

Jeg har også jobbet med unge som har hatt store psykiske problemer pga skilsmisse. Det er dem som har vokst opp i en krigssone mellom mor og far, der de har måttet høre på den enes skittkasting om den andre.

 

Jeg mener heller ikke at det er galt at barna har plastcherrox hos mor, det kunne du umulig oppfatte av mitt innlegg, men at når vi skal sove ute i telt i 15-20 minusgrader, kan de ikke ha slike sko. Og siden det er hos oss slikt ekstra utstyr kreves, er det best at vi holder det.

 

Jeg tror ikke barn blir ødelagte av å ha mange menneskers kjærlighet rundt seg. Å forholde seg til, og bli glad i mange mennesker ser jeg bare som positivt for barnets sosiale utvikling. Problemene starter når voksne mennesker blir sjalu, eller blir redde for at barnet skal knytte seg mer til andre enn dem selv og derfor prøver å holde barnet til seg ved å påvirke/manipulere barnets følelsesliv.

 

Det viktigste er at ikke barna oppfatter at en av foreldrene blir tilsidesatt i forhold til barnet, og at de ikke må ta del i eller ta stilling til konflikter mellom mor og far. Det kan være mange måter å håndtere ting på, men det viktigste er at barna får lov til å ha et godt forhold til begge sine foreldre. Så får vi voksne holde våre meninger for oss selv.

 

 

[Jordbæret <3]

Beklager at jeg kuppet tråden din (hvis det var det jeg gjorde da :-))

 

Så jeg vil gi deg min mening på spørsmålet ditt. Jeg synes dere med god samvittighet kan be mor om å sende med sommerklær til jenta. Vi har også opplevd at mor krangler på at de kommer hjem i feil truse, det er som du sier en demonstrasjon. Hun burde heller være takknemlig for å slippe å pakke tøy til jenta hver gang hun skal avgårde.

 

Vi er så heldige at vi arver klær til minstejenta fra noen venner, så vi har til nå sluppet å be om klær fra mor, men jeg ville absolutt gjort det når det er snakk om klær som bare skal brukes kort tid.

 

Hilsen Aurora

[Anonym bruker]

HI anonym her... :-)

 

Oj har ikke vært inne her på lenge og ser nå at dette utviklet seg til en stor diskusjon... :-)

 

Vil bare fortelle at "problemet" løste seg. Mor syns det var greit å sende med en liten koffert. Hele situasjonen mellom mor og far har faktisk bedret seg (etter mange år med strid og uenigheter). Håper det kan holde seg slik for alle parter!!! :-)

[Anonym bruker]

Vi kjøper alle klær og de ligger overalt, hos foreldre og besteforeldre. M.a.o. en stor felles garderobe.Før brukte far å sende med tilbake de skitne klærne etter endt helg, men da ga jeg beskjed om at han fint kunne vaske dem istedet. Det gjør da ingenting om noen av "mine" klær ligger hos ham og motsatt. Så når han henter henne dukker hun som regel opp i et annet antrekk enn hun hadde da jeg så henne sist.

 

I ferietider skraper jeg sammen "restene", ser hva vi har og hva vi trenger. Så kjøper vi begge nytt etter behov.

 

Selvsagt kan det være irriterende når den fine Levis-buksa ALDRI dukker opp igjen, men det får jeg leve med.

 

Jeg synes nok mor kunne dele litt på sommertøyet som uansett blir lte brukt. På den andre siden koster det ikke mye for et par skjorter og shortser på H&M.