Er det rettferdig??

[Anonym bruker]

 

Jeg er hjemme med vesla...han jobber skift. jenta vår er nå to måneder og er egentlig ei veldig snill jente. Men mannen min er veldig sliten. Fordi han sitter oppe halve natta og spiller WOW isteden for å sove. Han sier at det er den eneste tiden han får for seg selv fri for mas. Greit nok.. men resultatet er at han er trøtt, sur og gretten om dagen og orker ikke at jenta vår griner bare litt. Han føler at jeg hele tiden maser om ditt og datt...noe som kanskje er mulig.. men jeg er da for pokker ikke alene mamma heller?? Nå har vi blitt enige om at jeg skal ta med vesla ut et par timer om dagen slik at han kan få spilt litt da isteden og sove om natta. Men da får vi ENDA mindre tid sammen enn før. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.... Vil så gjerne at han skal ha det bra og få den tiden han trenger for seg selv.... men jeg trenger faktisk litt hjelp av og til og vil også være sammen med mannen min!! Han kunne i det minste tilby seg å ta henne med ut en gang iblant han også...så jeg kunne få litt sårt tiltrengt alene tid også.. men neida.. det må jeg sikkert mase om å få. grrr...

 

Nå høres dette helt forferdelig ut,,, Men vi har faktisk et godt forhold. Tror bare at mannen min ikke helt hadde regnet med hvor mye jobb det er med en baby. Håper bare at han kommer litt på høyden igjen med søvn og energi....

[Mamsebamsen]

Helt enig i at han ikke har helt realistiske forestillinger om hvordan det er å være foreldre! Dette ville jeg aldri i livet godtatt.

 

Først og fremst synes jeg han bør slutte å spille WOW. (Jeg trodde det var bare tenåringer som drev med det!) Det er gøy å leke, men hvis han er voksen nok til å få barn, må han bare innse at det må legges på is i noen måneder. Det stjeler altfor mye tid. Han vil sikkert gå i fistel når du foreslår det, men jeg vet av erfaring at når jeg har helt dilla på ting, går "avhengigheten" over hvis jeg bare klarer å holde meg unna noen dager. Sannheten er at man får ikke MER energi av å sitte foran PCen, man får MINDRE.

 

Hvis han vil ha tid for seg selv, bør han trene, det får man energi av. Kanskje han kan gå/jogge lange turer med tulla, sånn at DU får litt tid for deg selv? Regner med han jobber på dagen og du har permisjon. Han bør jo være interessert i å ha alenetid hver ettermiddag med barnet uten deg, sånn at de kan knytte bånd. Som du sier, du er jo ikke alenemor.

 

Enkelte trenger å få det inn med teskje, så du bør også fortelle han at hvis han begynner å yte sin del AV SEG SELV, trenger du ikke mase. Det er jo fordi han kommer til kort at du må be han om ting og gjenta ting. (Men pass på at du ikke maser om unødvendige ting!)

 

Forøvrig: Gi han vitaminer og tran! På sikt gjør det underverker med energien. Og hvis han klarer å få nok søvn, bør han komme til hektene ganske kjapt. Det er tross alt DU som har utført den hardeste jobben her, og HAN som bør avlaste deg.

 

[Arthur Dent]

Jeg tror ikke jeg var helt ulik mannen din når jeg og kona fikk førstemann. For min del klarte jeg å delta mer med tiden. Fra ca 4-5 mnd.

 

Det å få barn er en enorm omveltning i livet som tar tid å vende seg til

Det tar gjerne litt lenger tid for mannen å kunne "glede" seg fult ut med barnet. Han har ikke hatt den fysiske nærheten som graviditeten gir, og heller ikke den nære kontakten og kommunikasjonen mor får gjennom amming.

 

Det er heller ikke uvanlig at menn får depresjonsliknende reaksjoner etter fødsel. (sliten, trekker seg tilbake, mangler initiativ) Man har kanskje gledet seg mye og hatt masse forventninger til hvordan det skal bli å bli far. Når følesene og forventningene ikke blir innfridd kan man få en reaksjon på dette, eller man kan lett føle seg utilstrekkelig i forhold til mor, som tross alt er den viktigste for barnet i denne perioden.

 

For meg ble det lettere etterhvert som jeg i større grad klarte å kommunisere og få respons fra guttungen. Jeg måtte bruke en del tid på å vende meg til situasjonen. Også er det det med WOW da.. Jeg har klart å holde meg unna, for jeg vet det tar så vanvittig mye tid. Er man først engasjert i det er det ikke lett å rive seg løs. Men jeg mener du bør forvente at han trapper ned på spillinga. Det lønner seg nok ikke å mase om det, men å snakke ordentlig sammen. Det handler om en holdnings/livsstilsendring, og det forandrer seg ikke på dagen, men over tid. (innlegget er med forbehold om at jeg ikke er helt på jordet)

[Anonym bruker]

 

takk for gode svar:) han har allerede trappet ned på spillingen. Ikke det at han satt så utrolig mye før heller. Han har et fornuftig forhold til det og vet at han er nødt til å begrense det. Men den første tiden ble det nesten ingenting..og det tok han litt hardt tror jeg.

 

Han sier også at han tror han vil være mer "med" når det er mer respons å få fra vesla. Nå må han liksom jobbe så hardt for å få et smil eller latter. Jeg er jo selvfølgelig ikke enig i det i det hele tatt!! Men så kjenner jo vesla meg mye bedre nå og det kreves ikke så mye "jobb" fra min side.

 

Vi finner ut av det etterhvert:) Bare godt å få luftet det litt her inne. Jeg koser meg ihvertfall med å være mamma. Det tok meg en stund også å komme meg dit.. så jeg får ha litt tålmodighet med partneren min:)