elsker ikke mannen min lenger..

[Anonym bruker]

dessverre ikke på den måten jeg burde... hva skal jeg gjøre

han er en kjempeflink far for barna våre, men jeg elsker han da altså ikke.. ser bort på han og skjønner ikke hva han gjør her.. tenker på gamle flammer hele tiden og alt er trist.. jeg blir lei meg av det for jeg er veldig glad i han, men disse to siste årene har jeg kjedet meg sånn med han. legger oss om kvelden og da snakker vi kanskje litt om barna, jobb og at han ene skal begynne på skolen snart.. så er det liksom ingenting mer å snakke om..

 

should i stay or should i go?

[Gjest]

Det valget er det kun du selv som kan ta. Ingen her som kan hjelp deg med det.

 

Men hva med å forandre livet sitt litt? Finne på flere ting sammen med mannen.. Kanskje dere får flere ting å prate om?? Gjøre noe mer aktivt...

[Anonym bruker]

er så trist... han har det så fint.. vi har prøvd å gjøre så mye nye ting sammen og han syns alt er kjempekoselig..

 

føler meg som den idioten som ikke elsker han lenger (

han er jo bare snill og gjør alt for meg, og barna..

 

vil jo ikke gå i fra han og bli alene heller, har det jo så bra her sånn sett.. men det er så utrolig lite hyggelig når han f.eks sender en melding hvor det står "elsker deg" så skriver jeg jo tilbake men jeg blir fysisk dårlig av å svare det.. fordi jeg ikke mener det:(

[Anonym bruker]

kan det være en fase? hvor lenge har du hatt det sånn? Alle mine venner, inkl meg selv, sier at følelsene kjølner innimellom. Men så plutselig dukker de opp igjen med full kraft. Kanskje det går over? Er det verdt å vente? Det er tøft, men det er mulig du er nede i en dump...

[Anonym bruker]

hei.. to år ((

vi har hatt det så veldig bra også.. før.. og vi har det forsåvidt veldig bra nå også, alle kommenterer hvor lykkelige vi er, hvor flinke vi er med barna osv osv.. men jeg er ikke fornøyd.. jeg har prøvd i to år nå.. snakket litt med en psykolog som ga meg noen tips men det holdt ikke frem.. uffufffuff

jeg vil ikke gå fra han ( det er det eneste jeg vet.

[Anonym bruker]

Uff,det hørtes trist ut å ha det sånn. Man kan jo ikke styre sine egne følelser heller,men man kan kanskje hjelpe de litt på vei ved å ikke tenke så negativt. Man kan trykke ned seg selv ganske kraftig ved bare å tenke dumme tanker. Har hatt det slik som deg i tidligere forhold,men har ikke hatt barn,så det var lett å forlate(det var også mer gjensidig at følelsene svann hen)

2 år er lenge å ha det sånn,dersom du ikke klarer være lykkelig med han,er kanskje det beste å gå. Men prøv alt som kan prøves først da,og la det være som et siste alternativ.

 

Kanskje det er blitt slik at "dere" er blitt til mamma og pappa,ikke kjærester lengre. Hva om dere reiser på en ferie sammen,bare dere to? Eller at du tar deg en liten ferie alene. Se om du savner han...

 

Ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

dette er helt grusomt for meg.. vi har jo prøvd så masse..

vi har jo masse alenetid, hvor vi lager mat sammen, ser på film og koser oss.. men jeg er liksom ikke fornøyd.

 

føler meg som den dritten når jeg sitter på facebook og ser på folk jeg har flørtet med før og liksom lengter tilbake til det.

 

æsj..

 

men jeg vet veldig sterkt at jeg ikke vil gå i fra han, han aner jo ikke at jeg ikke elsker han lenger, han har det jo så bra.. vil jo at dette skal ordne seg..

 

hvordan få tilbake følelsene??? han var tross alt en gang mannen i mitt liv, og når jeg ser på han så er han fortsatt den mest fantastiske mannen i verden, bare at mine behov har forandret seg..

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn at et forhold er rosenrødt hele tiden. Det er "i gode og onde dager"........

Forhold er hardt arbeid, høres teit ut, men i faser må man se på det sånn. Hvis en av partene stagnerer, hjelper det ikke om den andre gir alt av seg selv.

 

Anbefaler deg å ta kontakt med en familierådgiver for å få gode råd.

Synes mange par gir opp for lett, særlig med barn inne i bildet.

"Usj, jeg elsker ham ikke lenger, da går jeg" innstilling.

 

Beklager å virke kvass, men jeg mener du må satse på forholdet. Det virker som mannen din er stabil og veldig snill.

Gresset er SJELDEN grønnere på andre siden!! Og de du flørter med på facebook har sine negative sider de også.

Nå bor du sammen med en mann der du kjenner gode og dårlige sider. Skal du starte på nytt vet du ikke hva du får.......

 

Lykke til

[Anonym bruker]

nei er jo klr over dette.. har vært sånn i to år nå.. de jeg flørter med på facebook er jo gamle flammer.. herregud føler meg så dust

 

jeg vil for alt i verden IKKE gå i fra mannen min, men barna har begynt å lure

 

liksom de kommer og spør meg "mamma hvorfor smiler du aldri til pappa" og "mamma du svarer ikke på det pappa sier" osv.. de merker det jo (

 

må få meg hjelp jeg.. ungene har det jo ikke bra under sånne forhold

[Anonym bruker]

Vil bare si en liten ting. Det å elske er ikke en følelse. Det er noe man gjør. Altså et verb. Begynn å elsk han igjen. Gjør ting for ham, som du kansje ikke har gjort på lenge. Du er vel glad i han eller er det det du ikke er?

 

Jeg tror alle parforhold har det sånn til tider og hvis man har det bra sammen er det vel verdt å kjempe for.

[Anonym bruker]

Kan det tenkes at dette er en periode du gjennomgår?? jeg har hatt det slik - men det gikk over. Jeg anbefaler deg å prøve å finne på mer sammen med mannen din. Kanskje få barnevakt slik at dere kan nyte hverandres selskap. Vi reiste bort noen helger - han tok mer ansvar hjemme o.l. Masse små ting som viste seg å bety mye. Høres kanskje rart ut - men for oss hjalp det. Tenk over hva det var som gjorde at du forelsket deg i ham. Vi er nyforelsket igjen og venter barn nr 2. Kunne ikke tenke meg flere barn for bare 1 år siden. Slike ting tar tid - men er absolutt verdt det.

 

Lykke til!!!

 

[Anonym bruker]

Et råd:

 

Synes at du skal kutte ut facebook.

 

Sitter du der og drømmer deg bort med gamle flammer, nører du opp under ilden og tankene som fjerner deg fra mannen din.

 

Dropp det, så flytter du kanskje fokuset bort fra de andre (og tidligere tider), og kan heller fokusere på familien din og forholdet du ønsker å redde.

 

Lykke til!

[Nicebeaver]

Parterapi. På et (lengre?) tidspunkt så elsket dere hverandre virkelig. Antakeligvis. Dette kan man finne tilbake til, hvis forutsetningene er tilstede og begge er villige til å jobbe for det. Men du må jo ville det.. Hører en kraftig tvil der.. Forøvrig så blåser det en vind overalt, og han du har kan vise seg å være mer attraktiv, hvis du klarer å legge bort illisjonene om gamle flammer. det er jo en grunn til at de er gamle!

Kan du snakke ned han og kome med ønsler om hva det er du savner?

 

Lykke til