Klengete og mammadalt!!

[Mamma`n til verdens nydeligste]

Har verdens skjønneste datter på 17 mnd. Hun har vel egentlig alltid vært litt sånn, men nå i det siste har det bare blitt verre og verre synes jeg. Hun skal være på armen og på fanget hele tiden. Setter jeg henne ned for å lage en brødskive f.eks så henger hun i buksa mi og gråter så snørr og tårer fosser. Synes det er vanskelig å avvise henne etter lange dager i barnehagen, men skjønner nå at noe må gjøres. Med en gang hun kommer opp er hun blid som en sol, så det er bare tull det hun driver med. Hun får masse kos og oppmerksomhet, så det kan ikke være det hun savner heller... Pappa fungerere bra så lenge jeg ikke er der, men er jeg der er ikke pappa bra nok... Begynner å bli slitsomt dete her... Flere med erfaring eller tips?

[mor til 3 små]

Kjenner veldig godt igjen dette. Snuppa mi på 16 mnd er sånn òg, og jeg syns det er veldig slitsamt. Mannen min sier at det er nesten lettere for han å være alene hjemme med barnen enn å ha meg hjemme, fordi hun er veldig suttrete og sur - og han kan ikke hjelpe meg. ( Det er KUN mamma som er god nok når jeg er hjemme.

 

Hun har altid vært sånn, fra det hun var veldig liten. På en måte var det sånn at siden jeg ammet henne så tok mannen min de 2 eldre barnen. Så, det var veldig mye meg og henne den første tiden.

 

Nå har jeg begynt å fortelle henne at hun må vente til jeg er ferdig. Hun skriker selvfølgelig, men jeg forsøker å overse det. (ikke lett nei) Hon får MASSE kos, men noen ganger føles det som jeg gjort noe galt.

 

Får følge med i tråden og se om du får noen lure svar!

[Sassy.]

Vesla her er akkurat lik.....

 

Har desverre ikke så mange tips å komme med,men dytter den opp igjen, for jeg er nysgjerrig på om noen andre har noe lurt å dele :-)

 

Men har hørt folk si at da må en "presse" de små litt. La de gråte,og la de være med andre selv om de gråter litt. Og at pappaen tar henne også når han er hjemme....