vet ikke hva jeg skal gjøre..

[Anonym bruker]

 

er gravid med en som jeg ble nettop sammen med og han sier at han vil støtte meg 100% om jeg beholder barnet og at barnet vil bli veldig elsket. men han sier også at han skulle gjerne ville ha mer tid med meg alene først og kanskje vi skulle vente før vi går den veien. Jeg er enig men tanken på å ta abort får meg på gråten. Har et barn fra før av og føler jeg har annet syn på abort enn før jeg fikk barn. Om jeg skulle ta abort tror jeg ikke jeg kunne levd med det. Har også veldig lyst på en til baby og tanken på det er en liten spire imagen min gir meg en varm følelse. Jeg føler jeg vil "drepe" dette barnet om jeg tok abort.. er i tilegg livredd for at nye typen skulle plutselig gå ifra meg selv om han virker som verdens herligste og moden fyr. Jeg er redd for å bli alene med 2 barn... :-(

[Mamma'n til Martin & Mille :)]

Hvis han sier at han støtter deg 100% må du tro på det.. Han kommer nok til å elske deg med stor og sprek mage min sambo var også sånn, men han gleder seg som bare det nå =) er 10+1 idag

 

Ang. abort, med mindre du er 100000% sikker på at du klarer abort, så skal du ikke gjøre det...

Det er viktig, gi han noen dager og ta til deg tanken på at du er gravid, så snakker dere om det =)

[Erisa*]

Hei, HI

Forstår at du syns tanken på å bli alenemamma for to høres skremmende ut! Men det høres ut som at du har funnet deg en grei type, da:)

Kanskje det kunne være en ide for dere å snakke med noen om situasjonen? Hos amathea tilbyr de parsamtaler, og det gjør de kanskje hos jordmor også? Se www.amathea.no

Å ta abort er et veldig stort og alvorlig valg, og det er viktig å være helt sikker før man gjør det. Derfor kan det være lurt å ha tenkt gjennom alle mulighetene først! Det er de flinke til hos amathea:)

 

Ønsker deg all mulig lykke, håper dette løser seg for dere, og at dere blir en lykkelig liten familie;)

 

klem

[Lamaungene 07 og 10]

Jeg havnet vel mer eller mindre i samme situasjon som deg, bare at jeg ikke har barn fra før..fant ut dagen før jeg og kjæresten skulle flytte sammen at jeg var gravid....tankene mine var like dine og LM stod på samme side som typen din.

 

Vi var begge og pratet med legen min dagen etter, hvor hun la frem argumenter ut fra situasjonen vår. Hun fortalte også hvor viktig det var at JEG var 100% sikker på abort dersom jeg valgte dette, for om ikke kunne jeg faktisk ubevisst legge skyldfølelsen over på kjæresten min dersom han hadde hintet frem om dette i forkant.

 

Vi har valgt å beholde..det tok noen uker for samboeren min å bearbeide det hele, men nå er jeg 12 uker på vei og begge gleder seg utrolig mye!

 

Lykke til med valget, håper virkelig at ting går rette veien for deg!

[Solsikk1]

Er ikke så lett å vite hva man skal gjøre, men det høres ut som du har blitt sammen med en hyggelig fyr og egentlig bestemt deg. Min erfaring er at menn sier ting som det er. Så har han sagt at han støtter deg 100%, så ville jeg gått ut fra det. For å komme med en liten oppmuntring så kan jeg fortelle at du ikke er den første som har havnet i denne situasjonen. For mange år siden var det en i min familie som opplevde det samme. De bestemte seg for å beholde barnet, og er fremdeles sammen den dag i dag. I tillegg har de fått flere barn etter den tid.

 

Lykke til med avgjørelsen din.

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke turt det!man kjenner hverandre ikke når man akkurat har blitt sammen..men abort er liksom ikke tingen heller, skjønner godt at du er litt "redd!"

Uansett lykke til uansett hva som skjer...

[Lena 74]

Regner med at du allerede har bestemt deg egentlig : ))

Men vil bare lufte min situasjon, fant ut at jeg var gravid for 3 uker siden, har vært gift med mannen min i 8 år, og vi har en sønn på 7 (vi er 33 begge to). Var egentlig fornøyd med 1 barn. Vi bestemte oss umiddelbart for abort, da vi følte at dette blir å starte helt på nytt. Men så gikk det noen dager før jeg tok affære med lege etc. og begynte å kjenne at jeg har liv i kroppen. Da forsvant alle tanker om hva som var slit, og jeg fikk mer og mer lyst på en baby igjen. Men jeg ante jo ikke hva mannen min ville mene da, enda så godt jeg kjenner han. Jeg tok avgjørelsen for oss begge og fortalte det, og etter en dag i tenkeboksen, så gleder han seg veldig også.. Så jeg mener at de rett og slett ikke kan ta noen avgjørelse, det er vi som går med livet i kroppen, jeg blir syk bare av tanken på at jeg vurderte abort. Lykke til : ))