Er husarrest in igjen nå?

[Lillejonas Mekkemikkel]

Jeg er oppvokst med en mor som har arbeidet med barn i alle år og har vært forarget på husarrest og annet tullball i barneoppdragelse. Jeg har hatt forståelsen av at det har vært ut en stund i pedagogikken. Er det in igjen nå?

 

Hva er fordeler og ulemper?

[Lektor Doppler med tillegg]

Finner ingen fordeler. Hva er fordelen med å ha en sur unge inne? Og som man da må være sammen med inn fordi man i samme slengen var dum og sa INGEN DATA ELLER TV PÅ DEG FØR DU har... bla bla bla..

[Gjest]

Tja, har ikke jobba mye med husarrest akkurat, ser ikke helt at det har sin plass noe sted samt at det (som Doppler sier) innebærer at man faktisk må omgås den plagsomme ungen mer enn man hadde trengt ellers - men det har blitt benytta her en gang da det faktisk hadde direkte sammenheng med forseelsen - gjaldt hvordan man faktisk kan få lov å fare fram når man er utafor huset, og hvis man blatant ser bort fra alle skrevne og uskrevne regler for framferd, må man bli inne. Det fungerte. En av de få gangene det var enkelt å se sammenheng mellom forbrytelse og straff.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Jeg har ingen erfaring med husarrest. Jeg ble alltid fortalt at det var bedre å snakke logikk til meg. Om det funket kan sikkert diskuteres :-)

 

Jeg var full i faen.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Men hva funker? Nå har ikke jeg noen pubertetsunge, men vi er på vei ut av "den lille puberteten" (tror jeg da...).

 

Vi snakker raserianfall, nebbfrekkhet (les: herming, frekke svar og roping), smelling med dører, vold mot vegger og barneromsinventar.

 

Hva gjør man med det?

[prekæs]

Ja, hva gjør man med det? Det dukker opp ting man aldri har forestilt seg, og hvordan skal man takle det? Det er noen ganger slik at å sette seg ned og prøve å få til en vanlig samtale om tingene ikke nytter og alt man sier blir oppfattet som et direkte angrep. Selv om man snakker rolig og pedagigisk korrekt( tror jeg) Man oppdager at ungenes språk i hvertfall ikke er formet hjemme og man får noen kommentarer som ikke fungerer ute blant folk senere i livet. Dette er ikke lett... Nå legger jeg til at min jente ikke er verre enn andre og vet at hun på mange punkter er langt bedre, bare for å ha sagt det.

[Gjest]

Man prøver å prate når de kan prates med, tar dem vekk fra det som de vil angre på at de knuste når de en gang tar til vettet igjen, veksler mellom engletålmodighet og foten ned, går i taket når man må, prøver å ikke være ironisk og sarkstisk og jævlig selv om det frister, og prøver å bli forlikte før sengetid...

[Lillejonas Mekkemikkel]

Det nytter jo ikke å snakke med ham heller. Det eneste jeg oppnår er aggresivitet mot nye høyder. Det eneste jeg har klart å komme frem til til nå, er å sende ham på rommet.

 

Døra blir smelt igjen og hva som enn er der inne får gjennomgå. Noen ganger skjer dette flere ganger på en dag. Vi snakker om ting når han har roet seg, og så kan det gå et par timer før vi starter prosessen forfra. Sliiiiiiiiiiiiitsomt.

[prekæs]

Og her var det haugevis av skrivefeil...

[Lillejonas Mekkemikkel]

Et annet problem er jo at vi er kliss like. Jeg er akkurat like oppfarende selv. Noen ganger står vi og har "time-out" på hvert vårt rom. Han på soverommet sitt og jeg på kjøkkenet under kjøkkenvifta.

 

I en periode kom jeg frem til at det å hisse seg opp var som å hive bensin på bålet. Så dess mer han aste seg opp, dess roligere tone snakket jeg i. Nå hjelper ikke det lenger heller.

 

Kanskje det er noe som plager ham? Han snakker som en foss døgnet rundt, men forteller sjelden om noe som virkelig går inn på ham. Tidligere har han sagt at han ikke liker seg selv. At han er dum og ikke kan noen ting osv. Jeg håper ikke det er noe han har fra meg :-(

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Bruker det ikke som en generell avstraffelse her. Men som Sug Lut er det blitt brukt i forbindelse med brudd på regler for å være ute. Èn gang når han stakk av fra barnehagen "på skøy", og en gang når han og en venninne snek seg ned til havet, noe som ikke er lov uten voksne. Jeg er for å se avsraffelsen i samsvar med handlingen, tror det "sitter bedre" da, logikken blir borte om man må være inne fordi man har klistra tyggis på tv'n liksom....

 

Når det kommer til sure, oppsternasige og vanskelige unger har jeg lite erfaring, men for noen familier kan kanskje husarest fungere som en del av veiledningen/avstraffelsen, om man samtidig benytter andre metoder som timeout, forklaring, diskusjon, tv-nekt osv. Men å få husarest for enhver filleting og ingenting annet kan umulig fungere.

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg har og sendt ungen på rommet for handlinger som ikke er akseptable. Jeg godtar ikke at 10åringen klyper søstra si. Da er det rommet neste. Det er som dere sier ren konsekvens på en handling. Straff der og da.

 

Synes sønnen din virker til å ha lite selvtillit. Da må du fokusere på mestring. Jeg har en som ikke var noe flink i matte og norsk, men fordi vi hjemme har jobbet med dette med posistive holdninger og gjentatt at han er flink (han er helt middels) fikk han etter hvert troen på seg selv. Først i matte så i norsk. Men det krevde mye av oss. Vi gjorde leksene sammen med han, og sørget for at han hadde så lite problemer som mulig, uten å sy puter under armene på han. Og så har vi fått conserta (ritalin) det har gjort underverker for oss alle sammen.