Hva om barna ikke får kos hos foreldrene?

[Snittet]

Venninna mi har to barn, 3åring og 1åring, den første har hun alene, faren til minstebarnet virker uintr i barna, også sitt eget.

Jeg trodde før han var slik pga største barnet ikke var hans eget, men moren sier han er likedan til sitt eget barn..

Han klemmer skjelden, eller holder barnet, virker kald på fysisk kontakt og kos, hun sier han aldri sier han er glad i henne eller barna, men han stiller veldig bra opp med praktiske ting som handling, henting og bringing, husarbeid osv.

 

Kan barna ta skade av dette eller?

[Gjest]

Nei, han viser jo sikkert at han er glad i de på et vis, når han stiller opp for de. Du ser de jo ikke hele tiden, det kan være veldig anderledes bak lukkede dører... Ikke alle som gjør ting så samme måte og det er jo positivt det....Kan jo hende at barna ikke oppfatter det som kaldt,

[så var vi 4]

Klart de kan ta skade av det. Det går på den naturlige tilknytningsprosessen.

[1kar&1møy&meg™]

hørres ut som min far.... jeg vet han er glad i meg fordi om han aldri har sagt det eller gitt meg klemmer.

[Hufsla]

ikke alle har like lett for å si slike ting, eller vise nærhet på den måten. Jeg er ikke oppvokst med det, heller ikke min mann. Men barna våre får masse kos, og jeg sier stadig jeg er glad i dem.

 

Så lenge det er tydelig for barna at de blir elsket og ikke blir avvist når de trenger å bli tatt på så går det nok bra. Moren koser vel?

[Snittet]

Ja det gjør hun!

[Snittet]

Hvordan var det da?

[Guttemamma til tusen :)]

sånn var pappa og... men han viste det liksom på sitt vis.. kan ikke helt forklare det!

 

Har aldri reagert på at jeg ikke har fått klemmer eller at han sier han er glad i meg..er liksom ikke vår greie! )

 

kanskje det er mangelen på kos fra pappa at jeg hele tiden henger på mannen min?? hihi, er ei skikkelig kosejente med mannen min ihvertfall!

 

Har forresten ikke tatt skade av det ihvertfall! <)

[Gjest]

Jeg fikk lite kos som barn og var lenge en usikker liten sak...men vet ikke om det nødvendigvis var derfor da Men hos oss var det ingen som ga kos da, bortsett fra morfaren min. Så lenge de har en kosete mamma går det sikkert bra.

[Honningmelon]

Jeg tror nok det går bra, så lenge de får nærheten på annen måte. Noen er jo bare slik.

 

Mine foreldre har heller ikke vært spesielt "kosete", det jeg kan huske i allefall, men vet og har alltid visst at de er glad i meg.

 

Jeg og sambo derimot, koser MYE på barna våre:) Eldstemann blir nok litt lei til tider, hehe.

[Fire småtroll]

Pappa er også sånn, men jeg har aldri tvilt på at han er glad i meg, han viste det bare på andre måter. Var mye sammen med oss, tok oss med på fisketurer, skiturer osv Når vi ble eldre satt han oppe om kvelden for å hente oss på fest, kjørte oss hit og dit, og lyttet alltid til det vi måtte ha å fortelle..

 

Alle trenger ikke være like fysiske i måten å vise kjærlighet på, er den der merker barna det uansett. Kos og klem kan de jo få fra mamma..

[Newton & Prinsessen på erten]

De blir jo helt klart påvirket av det, men noen direkte skade tar de vel ikke av det akkurat..

Kommer jo litt an på hva slags omsorg de får fra andre også.

 

De får jo helt klart et annet forhold til denne faren enn det de hadde hatt om han hadde vært den litt mer kjærlige typen.

[Lystpåentiljeg]

Jeg synes ikke der er helt "optimalt", men som de andre sier: folk er forskjellige. I min familie var fet ikke kosing fra noen av foreldrene våre. Det har vel påvirket oss i noen grad, men vi er alle veeeeldig kosete med våre egne barn.