kan noen hjelpe meg bør jeg flytte????

[Anonym bruker]

Hei, jeg har et problem..

 

Jeg har lyst til å bo samme typen min(ikke barnefaren) men her bor broren hannes..

Problemet er da, at han har ikke sove rom til broren så han har sovet på madrass i stua og har kun datan og klærna sine her..

det er veldig minimalt med plass og mindre blir det når jeg får babyn..

jeg har termin den 9 juni, jeg ble lovt at vi kunne flytte baby tinga hit osv når broren flytta ut.

for jeg har ikke noe skap plass så bruker han plassen i stua..

 

først sa han at han skulle ut i mai begynnelsen! så sa han ihvertfall slutten av mai...

Og nå har vi kasta madrassen og broren bare dusjer her.. men synes det er plagsomt å tenke over at han har nøkkelen og kan sette seg på datan sin når han vil.. med tanke på når jeg får babyn osv...

 

bør jeg flytte for meg selv..

har prøvd å få svar av typen.. men han mener nå har vi kasta madrassen da bor han ikke her...

men han dusjer jo her, har tilgang døgnet rundt.. har klærna sine her osv..

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Få ham ut!!

Sett foten ned og si at beklager, du må ordne opp i livet ditt selv!!

Nååå blei jeg jammen litt hormonsinna her!!

UTUTUTUT!!!!

Lykke til!!

[Anonym bruker]

hehe... men da er det jeg som må flytte for meg selv.. det er broren hannes..

[Anonym bruker]

dritt lei å ikke få ordentlig svar av han om broren hannes.. jeg har sagt kan du ikke gi han en dato eller noe så forsvinnern..

men typen min lovte broren skulle være borte for lenge sia.. men er her fortsatt

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Jammen typen din vil vel heller ha deg boende enn broren sin??

Anyway..jeg hadde nok ikke orket å ha det sånn. Få noen til å hjelpe deg med flytting...Litt drastisk kanskje, men det høres uholdbart ut for min del:)

[Anonym bruker]

han mener broren ikke har noe annet sted å være-... det for han skylde seg selv for han visste jeg skulle flytte inn... så vet ikke jeg

[Anonym bruker]

Høres ut som at typen din ikke helt greier å leve seg inn i hvordan livet blir når det kommer en baby. Du kjenner det på deg, han ser ikke for seg hvor annerledes det blir. Jeg kunne flydd i taket som "hormonsinna" over her, anytime, men i dette øyeblikket tenker jeg at det kanskje ikke er så rart, - du har vært gravid lenge og har bedre forutsetning for å vite litt om hva som skjer, men typen din (og enda mindre broren) har vist ikke helt begreper enda. Kanskje han ikke kommer til å forstå det før taket faller i hodet på ham...?

 

Får vondt av å tenke på deg, høygravid, drive og flytte. Er du glad i ham, kan du kanskje orke å la ham få sjansen til å komme etter når babyen har kommet? Hvordan er svigermor? Ikke for å legge opp til sladring og tull, men kaunne hun vært en god støttespiller for å fa gutta til å forstå hva som skjer?

 

Kan du kreve full husvask av dem og at de tar en skikeklig sjau sammen for å gjøre leiligheten klar for en baby?

 

Huff, lykke til - jeg er enig i at broren må ut, dere trenger ro og fred rundt dere, men om de er bare litt treige i oppfattelsen synes jeg ikke du skal utsette deg for en masse stress, men gi dem en sjans til å ta forandringene inn over seg. Men de er lovlig treige, da...

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

takk takk

jeg kjenner ikke svigermora så godt ho bor laaangt vekk...

er nok jeg som må vaske her å jeg er i stand til det nå men ser ikke ut som om det skjer noe her..

Pappan forstår litt han mener at typen min skal pakke klærna i en søppelsekk å sette det utafor..

Broren liker visst ikke meg, jeg har ødelagt bosted hannes liksom..

jeg har vært her siden november, men har ikke vært samme han så lenge, eller hatt planer om å flytte hit før april.. men jeg synes det er litt dumt, for hadde jeg visst så hadde jeg funnet et sted å bo for lenge siden og ikke snakka å laga så mye oppstyr for å flytte hit:o(

[Anonym bruker]

Nå skal du ta godt vare på deg selv. Dette her skjønner de ingen ting av, tydeligvis. Brødrene brøders har vist noen forestillinger om lojalitet, det er vanskelig for deg å finne en plass da. Forstår deg godt. Han pappaen, han ville jeg aliert meg med, høres ut som en liten testosteron-bombe, som de kanskje er mer lydhøre for, enn en høygravid kjæreste som kommer deisende inn i livene deres med en bagasje de ikke helt forstår seg på, kanskje? Han broren, for en sipp!

 

Neste gang pappaen nevner noe om søppelsekk, kan du jo si at det faktisk kunne vært godt med hjelp til å få den over terskelen? Eller - han gjøkungen, kunne pappan hans hjulpet ham med å finne et nytt "studio m dusj?", hjemme hos ham, feks?

 

Men uansett - du skal ta godt vare på deg selv, du, nå. Bygg rolig ditt rede, drit i jeipen til bror, og tenk at pappaen kanskje trenger litt tid til å ta av seg tøflene. Jeg ville ikke flyttet og laget en masse stress for deg selv, dersom det ikke er slik at du på ingen måte holder ut situasjonen og har det felt der du er, og ikke er glad i pappaen. Da er det naturligvis en annen sak!!!

 

Jeg har en sambo som sier at det tok ham 2 år å vokse inn i den nye tilværelsen med familie. De trenger nok litt tid, noen av dem. Er vi glade i dem, kan vi kanskje gi dem det...

[Anonym bruker]

eller - altså jeg mener - er typen din klar på at han vil være pappa for barnet, eller ihvertfall stefar og ta ansvaret? Det må jo være en forutsetning...?

 

hilsen samme